I denne kategorien ser jeg på hvordan samfunnets rammer – som offentlige prosesser, byråkrati, forordninger, regelverk og digitale retningslinjer – former måten vi jobber, lever og samarbeider på. Her får du praktiske tips, refleksjoner og innsikt i hvordan vi kan forstå og navigere i systemene rundt oss – med både nysgjerrighet og et skråblikk.
Illuminati dukker ofte opp som forklaring når verden føles urettferdig og uoversiktlig. Men kanskje handler det mindre om hemmelige ordener, og mer om strukturer, insentiver og stillhet der det burde vært forklaringer.
Ett år etter at jeg skrev om kildekritikk, stiller jeg spørsmålet igjen: Har vi faktisk blitt flinkere til å skille fakta fra fiksjon? Bevisstheten har økt, men kompleksiteten har også vokst.
Antallet beslag av piratkopierte varer øker. Men dette handler om mer enn juks og regelbrudd. Når vi konsekvent velger laveste pris og minst mulig friksjon, former vi også strukturen rundt oss. Spørsmålet er om vi får det samfunnet vi faktisk ønsker – eller bare det vi betaler for.
En ny nordisk undersøkelse viser at unge sliter med å følge nyhetsbildet, mens eldre ofte lar være å verifisere det som virker feil. I en fragmentert nyhetsstrøm får vi ulike versjoner av samme virkelighet – og tilliten utfordres.
Norge rangeres år etter år som et av verdens minst korrupte land, og det er vi med rette stolte av. Samtidig bygger disse målingene primært på vurderinger av offentlig sektor og formelle regelverk. I praksis ser vi, både nasjonalt og lokalt, at relasjoner og nettverk kan gi noen kortere vei til beslutninger enn andre. Ikke nødvendigvis ulovlig, men tett nok…
Hvorfor vinner de samme store leverandørene gang på gang offentlige anbud, mens gründere sjelden slipper til? Systemet belønner trygghet fremfor nyskaping, selv når bedre løsninger finnes. Kanskje er ikke problemet gründere, men hvordan vi bruker innkjøpsmakten vår.
Bærekraft er blitt et ord alle bruker, men færre forklarer. Hva betyr det egentlig når politikere lover det og bedrifter selger det? Og hva skjer når et begrep brukes så mye at det mister innholdet sitt?
Mange opplever et press om å være tilgjengelig etter arbeidstid. Men hva sier egentlig arbeidsmiljøloven om e-post, telefoner og beredskap – og hvor går grensen mellom fleksibilitet og utnyttelse?
Børsen fungerer som en god sparebøsse for mange, men logikken bak evig vekst begynner å knake. Når profitt og forventninger alltid skal opp, presses både mennesker, miljø og tillit til grensene. Kanskje er det på tide å spørre om vekst alltid er et mål – eller om vi trenger en ny måte å måle fremgang på.
