Scenario-planlegging: Hvordan tenke klart i møte med usikkerhet

Vi kan ikke spå fremtiden, men vi kan forberede oss på den. Scenario-planlegging er en metode som hjelper bedrifter og organisasjoner med å tenke langsiktig, håndtere usikkerhet og ta bedre beslutninger ved å forberede seg på flere mulige fremtider. Og faktisk kan denne tankegangen være like nyttig privat som i næringslivet.

Hva er scenario-planlegging?

Scenario-planlegging er en metode der man identifiserer ulike mulige fremtider og vurderer hvordan virksomheten kan tilpasse seg dem. Det handler om å utforske ulike hva om-situasjoner. Hva om det skjer en ny finanskrise? Hva om kunstig intelligens endrer bransjen vår? Hva om en ny konkurrent snur markedet på hodet?

Ved å jobbe med flere scenarier, får man et bredere perspektiv og blir mindre sårbar for uventede hendelser. Det skaper rom for refleksjon, kreativitet og robusthet i beslutningsprosessene.

Og dette gjelder ikke bare i arbeidshverdagen. I privatlivet planlegger vi også for fremtiden, ofte uten å tenke over at det faktisk er scenario-planlegging vi driver med. Når vi setter opp en budsjettkonto, lager en buffer, tegner forsikringer eller vurderer ulike karrierevalg, handler det i bunn og grunn om det samme: Å være forberedt på flere muligheter og ikke bare det vi håper skal skje.

Les gjerne også artikkelen om PESTEL-analyse.

Hvordan henger scenario-planlegging og PESTEL-analyse sammen?

Hvis du kjenner til PESTEL-analyse, vil du kanskje kjenne igjen tankegangen bak scenario-planlegging. Begge metodene handler om å forstå ytre faktorer som påvirker oss, enten vi driver en virksomhet eller vurderer egne livsvalg.

PESTEL gir en strukturert oversikt over politiske, økonomiske, sosiale, teknologiske, miljømessige og lovgivningsmessige drivkrefter. Scenario-planlegging bygger videre på dette ved å utforske hvordan disse faktorene kan utvikle seg, og hva slags konsekvenser ulike utviklingsbaner kan få.

Der PESTEL hjelper oss å analysere hva som skjer nå, bruker scenario-planlegging denne innsikten til å tenke fremover og utforske ulike retninger fremtiden kan ta. PESTEL viser oss landskapet, mens scenario-planlegging lar oss gå opp stiene og vurdere hvilke veivalg som finnes.

I praksis brukes ofte PESTEL som et første steg i scenario-arbeidet. Det gir et godt grunnlag for å identifisere de viktigste usikkerhetene, slik at vi kan lage mer relevante og treffsikre scenarier. Det gjelder både når man utvikler strategier i en organisasjon og når man tar viktige beslutninger privat.

Hvorfor bruke scenario-planlegging?

  • For å redusere risiko i usikre tider
  • For å skape mer fleksible og tilpasningsdyktige strategier
  • For å engasjere ledere og medarbeidere i å tenke utenfor vante rammer
  • For å avdekke hvilke faktorer som har størst påvirkning på fremtiden

Mange organisasjoner styres fortsatt etter lineære prognoser. Problemet er at verden ikke alltid utvikler seg lineært. Teknologi, geopolitikk, klima og økonomi beveger seg ofte i sprang, og det som var sant i går, gjelder ikke nødvendigvis i morgen.

På samme måte kan vi privat oppleve plutselige endringer slik som sykdom, jobbskifte, flytting eller andre livsendringer. Ved å ha tenkt gjennom ulike scenarioer på forhånd, står vi bedre rustet til å håndtere dem. Du trenger ikke ha en plan for alt, men en liten bevissthet rundt hva som kan skje, kan gjøre en stor forskjell.

Slik gjennomfører du scenario-planlegging

En god prosess kan deles inn i fem trinn:

  1. Definer formålet
    Start med å klargjøre hva du vil bruke scenariene til. Er det for å utvikle en ny strategi, vurdere risiko eller styrke innovasjon?
  1. Identifiser drivkrefter
    Kartlegg usikkerhetsfaktorer og trender som kan påvirke fremtiden. Dette kan være politiske endringer, teknologisk utvikling, kundebehov, ressurstilgang eller miljøfaktorer.

    Privat kan dette bety å se på faktorer som økonomi, helse, familieforhold, karriere eller boligmarked.
  1. Lag scenariene
    Velg ut to eller tre sentrale usikkerheter og bygg scenarier rundt dem. Hvert scenario bør være internt konsistent og realistisk, men samtidig utfordrende. Bruk gjerne fortellinger eller visuelle modeller for å gjøre scenariene levende.

    Eksempel privat: Hva gjør du hvis boliglånsrenta dobler seg? Hvis du mister jobben? Eller om du får tilbud om drømmejobben i en annen by?
  1. Analyser konsekvenser
    Hva vil skje i hvert scenario? Hvordan vil det påvirke virksomheten – eller deg personlig? Hvilke valg har du? Hvilke grep kan tas i forkant?
  1. Bruk innsikten i strategi og planlegging
    Scenarioene er ikke et mål i seg selv, men et verktøy. Bruk dem til å justere strategien, styrke beredskapen og skape større handlingsrom. Vurder tiltak som fungerer på tvers av scenariene.

    Privat kan det bety å prioritere nedbetaling av gjeld, bygge bufferkapital, videreutdanne deg, eller gjøre konkrete livsstilsvalg som gir deg flere muligheter.

Eksempler på bruk

  • Et energiselskap kan utvikle ulike scenarier for fremtidens energimarked, basert på klimapolitikk og teknologiske gjennombrudd
  • En kommune kan vurdere hvordan befolkningsendringer og økonomisk utvikling vil påvirke tjenestebehovet
  • En startup kan bruke scenario-planlegging til å vurdere markedsutvikling, regulatoriske endringer og konkurrenters bevegelser

Og privat kan det handle om alt fra å sikre en økonomisk buffer for uforutsette utgifter, til å gjøre bevisste karrierevalg basert på hvordan du tror markedet utvikler seg.

Scenario-planlegging i praksis er mer enn bare strategi

Det viktigste med scenario-planlegging er ikke å finne det rette svaret, men å stille bedre spørsmål. Metoden tvinger deg til å løfte blikket, tenke langsiktig og se flere sider av samme sak. Den kan brukes i alt fra kriseberedskap til innovasjon og bærekraftstrategier.

Den samme tankegangen gir også trygghet i privatlivet. Du trenger ikke være kontrollfrik for å forberede deg – du trenger bare å være bevisst på at fremtiden har flere mulige utfall.

Avslutningsvis

Det er lett å planlegge for det vi håper skal skje. Det er vanskeligere å forholde oss til det vi ikke vet noe om. Men det er nettopp der scenario-planlegging har sin styrke. Den hjelper oss med å tenke klart i møte med usikkerhet, og skaper en tryggere plattform for handling både i næringslivet og i hverdagen.

For når vi erkjenner at fremtiden kan ta mange veier, blir vi også bedre i stand til å gå dem, uansett hvilken retning den tar.

Ta også en titt på artikkelen om teknisk gjeld der jeg skriver litt om de usynlige kostnadene.

Har du tenkt over dine egne scenarier? Hva gjør du for å være forberedt på usikkerhet, enten det gjelder jobb, økonomi eller livet generelt? Del gjerne dine refleksjoner i kommentarfeltet. Kanskje vi kan lære litt av hverandres hva om-situasjoner.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *