Slik lærer du å se sammenhenger

For noen faller det naturlig å se mønstre og koblinger mellom ting. Samtidig merker jeg stadig hvor lite man egentlig ser, selv når man tror man har forstått helheten. Vi klarer tross alt ikke å se sammenhenger mellom ting vi ikke vet nok om. Jo mer du lærer, desto flere tråder begynner hjernen å koble sammen. Derfor er nysgjerrighet så viktig. De som ser sammenhenger best er ofte de som fortsatt er åpne for at de ikke har forstått alt ennå.

Hvordan hjernen lærer å koble kunnskap

Vi plukker opp erfaringer, teknikker og fakta, men reflekterer sjelden over hva som binder alt sammen.

Forskjellen mellom å lære og å forstå ligger i evnen til å se mønstrene bak. Den som ser sammenhenger, trenger ikke pugge alt, fordi de forstår prinsippene som gjør det mulig å bruke kunnskapen i nye situasjoner.

Innen pedagogisk psykologi kalles dette transfer of learning – altså evnen til å overføre det man har lært i én sammenheng til en annen. Hjernen vår knytter kunnskap tett til situasjonen der vi lærte den, og jo mer ulik den nye konteksten er, desto vanskeligere blir det å se hva som kan brukes.

Teknikkene som gjør denne overføringen lettere starter med observasjon og refleksjon.

Hvorfor mange ikke ser mønstrene

Å identifisere sammenhenger krever evnen til å oppdage mønstre mange aldri har lært å se etter. Forskning peker på tre typiske hindringer:

1. Kontekstbinding:
   Vi forbinder læring med situasjonen den skjedde i, og sliter derfor med å bruke kunnskapen utenfor den rammen.
   
2. Mangel på refleksjon:
   Vi stopper sjelden opp for å tenke over hva som skjedde – og hva vi kan ta med oss videre.
   
3. Lite variasjon:
   Vi trener på det samme, på samme måte, og dermed lærer hjernen ikke å generalisere.

(Kilde: BCIT Learning and Teaching Centre, “Transfer of Learning”)

Alle ser sammenhenger, men evnen til å koble mange erfaringer, perspektiver og kunnskapsområder samtidig er langt mindre vanlig.

Forskning viser at evnen til mønstergjenkjenning varierer fra person til person. Noen mennesker utvikler sterke ferdigheter innen bestemte områder, som språk, musikk eller visuelle strukturer, men strever med å overføre denne evnen til andre felt. (PMC, 2023)

• Mange forstår at en liten kursendring på et skip kan føre til at man ender opp et helt annet sted etter flere timer. Samtidig ser de ikke at den samme mekanismen gjelder for vaner, økonomi eller personlig utvikling, der små valg over tid kan gi store konsekvenser.

Studier har også vist at selv om man har lært noe, kan man mislykkes med å bruke det fordi man ikke gjenkjenner situasjonen som relevant, og hjernen derfor ikke kobler sammen punktene. Dette kalles et gjenkjenningsgap, og er en kjent utfordring innen læringsoverføring. (Tandfonline, 2021)

• En person kan være flink til å planlegge strategi i et dataspill, men ikke se at de samme prinsippene kan brukes i prosjektledelse, økonomi eller hverdagsplanlegging.

Fra pugging til forståelse

Hovedgrunnen til at jeg droppet ut av skolen var nok at jeg kjedet meg når læring handlet mer om pugging enn forståelse og relevans. Hjernen min fungerte bedre når jeg kunne forstå hvorfor noe hang sammen, i stedet for å bare huske svaret. Derfor opplevde jeg det som langt mer engasjerende å jobbe i lokalradio, butikker og lokal-tv enn å sitte på skolebenken.

Den amerikanske forfatteren og samfunnskritikeren Mark Twain sa en gang: «I have never let my schooling interfere with my education.» Jeg kjenner meg godt igjen i det. Uten et fast system rundt meg måtte jeg lære meg å lære på egen hånd. Jeg måtte finne mønstrene selv, forstå hva som hang sammen, og trekke ut prinsippene bak ting i stedet for å memorere detaljer.

I dag tenker jeg det var dette som lærte meg å se helheten. Jeg måtte forstå hvorfor ting fungerte for at det skulle gi mening.

Jeg tror nok det er derfor mange av tekstene mine handler om å koble ting sammen. Enten jeg skriver om salg, ledelse, psykologi eller teknologi, prøver jeg å vise hvordan mekanismene bak er de samme. Jeg har alltid vært mer opptatt av hvordan ting henger sammen enn av selve fagene. Når du først begynner å se mønstrene mellom mennesker, erfaringer og kunnskap, oppdager du fort at læring finnes overalt. Jeg tror mye av grunnen er at jeg ikke fulgte den tradisjonelle utdanningsveien.

Jeg tenker som jeg gjør fordi jeg ikke er hemmet av utdanning.

Hvordan du kan trene deg til å se sammenhenger

Nøkkelen er å koble refleksjon, variasjon og bevisst tenkning.

Felles for alle disse teknikkene er at de trener hjernen til å se det som binder erfaringer sammen. Jo mer du reflekterer, sammenligner, forklarer og bruker kunnskap i ulike situasjoner, desto lettere blir det å oppdage mønstre. Kanskje er det også derfor jeg ofte bruker de samme eksemplene i ulike tekster. Prinsippene bak er de samme, selv om situasjonene ser helt forskjellige ut, og derfor kan det av og til virke som om jeg gjentar meg selv.

Hvordan metakognisjon hjelper deg å oppdage mønstre

Forskning ved MIT (Teaching and Learning Lab) viser at evnen til å se mønstre øker betydelig når vi trener på metakognisjon – altså å tenke over egen tenkning. Det innebærer å stille spørsmål som:

• Hva prøver jeg egentlig å forstå her?
• Hvordan løser jeg dette – og hvorfor?
• Hva lærte jeg som jeg kan bruke igjen senere?

Jo mer bevisst du blir på egne tankeprosesser, desto lettere blir det å oppdage mønstre og trekke tråder mellom erfaringer.

En enkel øvelse for å bli bedre til å koble erfaringer

Velg en hendelse du nylig har opplevd, enten på jobb, i en samtale eller i fritiden, og skriv ned:

• Hva skjedde?
• Hva minner dette meg om?
• Hvilke prinsipper eller mønstre går igjen?
• Hvor ellers kunne denne erfaringen vært nyttig?

Gjør dette én gang i uka over en periode, og du vil gradvis begynne å oppdage sammenhenger du tidligere ikke la merke til. Etter hvert vil hjernen også bli raskere til å koble erfaringer automatisk.

Når teori og erfaring møtes

Å se sammenhenger handler ofte om å bruke det du allerede vet i nye situasjoner. Når du trener deg til å oppdage mønstre mellom erfaringer, utvikler du etter hvert en form for intuitiv forståelse, der hjernen begynner å koble ting sammen før du rekker å analysere dem bevisst. Det er dette som skiller de som bare lærer, fra de som virkelig forstår.

Samtidig opplever jeg av og til det motsatte: at jeg forklarer noe ut fra erfaring, mens andre forstår det bedre fordi de har teorien i ryggen. Balansen ligger i forståelsen av at teori og praksis prøver å beskrive det samme fra hver sin vinkel.

Jeg har lært gjennom erfaring, andre gjennom struktur. Men når erfaring møter teori, skjer læring på sitt beste.