De fleste som har fått en god idé vet hvor kjipt det er å sitte igjen med følelsen: «Tenk om noen stjeler dette?» Men så er det jo sånn at å registrere rettigheter, få hjelp av advokat eller sende inn patenter kan virke både dyrt, tungvint og nesten overdrevent. Spesielt i en tidlig fase hvor ideen kanskje fortsatt ligger på en serviett eller i et notat på mobilen. Så hva gjør du da? Jo, du sender den til deg selv.
Ja, du leste riktig. Mail. Eller enda bedre: Digipost
Dette høres kanskje ut som et amatørtriks. Og det er det også. Men av og til kan et amatørtriks være bedre enn ingen beskyttelse i det hele tatt.
Når du sender en idé til deg selv på en måte som er datostemplet, skaper du et slags «bevis» for at du hadde idéen på et gitt tidspunkt. Dette er ikke en juridisk rettighet i seg selv, men det kan være en indikasjon i en eventuell rettstvist, særlig om det oppstår en konflikt rundt opphavsrett eller eierskap.
Hvorfor Digipost kan være smartere enn vanlig e-post
Vanlig e-post kan endres, forfalskes eller mistenkeliggjøres. Det er lett å hevde at man har sendt noe tidligere enn man faktisk gjorde, og selv e-poster med metadata og tidsstempler kan i verste fall betviles.
Digipost derimot, er en sikker digital posttjeneste utviklet av Posten Norge. Alt du sender og mottar der blir automatisk lagret med en verifiserbar dato og tid. Og det er vanskelig å manipulere i etterkant. Litt som et digitalt bankhvelv for dokumenter.
Så: Har du skrevet ned en idé, laget en skisse, utformet en forretningsmodell eller laget en konseptpresentasjon? Send det til deg selv via Digipost. Det tar fem minutter, koster ingenting, og gir deg et digitalt «fotavtrykk» med dato og tid.
Når kan dette være nyttig?
La oss si at du:
- Har en forretningsidé du diskuterer med potensielle samarbeidspartnere.
- Lager et manus, låt eller design du vurderer å sende til noen for vurdering.
- Har utviklet et konsept for en tjeneste, app, produkt eller workshop.
- Skal presentere en idé i et møte og ikke har avtalt taushetsplikt.
- Tenker å pitche noe til investorer eller en offentlig aktør.
I alle disse tilfellene kan det være lurt å dokumentere hva du hadde, og når. Ikke fordi det nødvendigvis gir deg eksklusiv rett. Men fordi det kan være med på å underbygge din versjon av historien om ideens opprinnelse og utvikling.
Hva gir egentlig beskyttelse?
Så la oss være ærlige: Å sende noe til deg selv er ikke det samme som et patent eller en varemerkeregistrering. Her er en kjapp oversikt over hva som faktisk gjelder:
| Type rettighet | Beskytter | Hvordan får man det? |
|---|---|---|
| Opphavsrett | Tekst, musikk, kunst, kode | Automatisk, fra det er skapt |
| Designregistrering | Utseendet til produkter | Søkes hos Patentstyret |
| Patent | Teknisk løsning | Må være ny, oppfinnsom og nyttig |
| Varemerke | Navn, logo, slagord | Registreres, ofte nasjonalt eller EU |
Opphavsretten er gratis. Og gjelder fra du skaper noe originalt. Men forretningsideer, konsepter og løsninger som ikke er «kunstneriske verk» kan falle utenfor. Og det er nettopp her behovet for dokumentasjon kommer inn.
Hva koster det å beskytte en idé?
Før vi ser på kostnadene, er det viktig å vite: Det er svært vanskelig, om ikke umulig, å beskytte en forretningsidé, en nettside eller en brukerreise i seg selv. Designregistrering gjelder bare det visuelle utseendet på produkter, ikoner eller grensesnitt – ikke hvordan en tjeneste faktisk fungerer.
Og når det gjelder patenter, er det i dag blitt både krevende og ofte lite effektivt. Et patent beskytter kun den eksakte løsningen du har beskrevet i søknaden. Gjør noen små justeringer, eller finner en subtil variasjon, kan de lansere noe som i praksis fungerer på samme måte, uten å bryte patentet ditt.
Derfor er patenter sjelden egnet for å beskytte forretningsidéer, konsepter eller brukeropplevelser. De fleste ideer i dag bygger på eksisterende løsninger og handler mer om forbedringer enn om helt nye oppfinnelser.
Her er en rask oversikt over hva som faktisk kan beskyttes, og hva det koster:
| Type beskyttelse | Kostnad i Norge | Kommentar |
|---|---|---|
| Patent | Ca. 5 000–6 000 kr i søknadsgebyr + 20 000–100 000 kr i rådgivningskostnader | Høye kostnader for full prosess. Eget søknadsarbeid per land ved internasjonal beskyttelse. |
| Varemerkeregistrering | Ca. 3 300 kr for én klasse + 800 kr per ekstra klasse | Skal du beskytte internasjonalt, blir det langt dyrere. |
| Designregistrering | Ca. 2 000–3 000 kr | Gjelder kun utseendet på produkter. |
I tillegg kommer kostnader til vedlikehold, fornyelser og eventuell juridisk bistand hvis rettighetene må forsvares.
Taushetserklæring (NDA)
Dersom du skal vise frem noe du virkelig mener er verdifullt, kan det være lurt å få mottakeren til å signere en enkel taushetserklæring først. Det høres kanskje litt «amerikansk» ut, men det er en helt vanlig praksis, og et tydelig signal om at du tar det du har skapt på alvor.
Men NDA er et ekstra steg. Mail til deg selv er førstehjelp.
Eksempel: Enkel taushetserklæring (NDA)
(Last ned og tilpass etter behov)
Avslutningsvis
Du trenger ikke være gründer, kunstner eller teknolog for å ha en idé som er verdt å ta vare på. Det holder at du vil være trygg på at det du har tenkt, skapt eller planlagt faktisk kan spores tilbake til deg.
I dag er det nesten umulig å lage en fullstendig beskyttelse av en idé. Patenter, varemerker og designregistreringer er ofte både tidkrevende og kostbare prosesser. Og skal du beskytte deg internasjonalt, må du som regel registrere rettighetene i hvert enkelt land. Det er krevende, dyrt og noe de færreste faktisk gjør, spesielt i en tidlig fase.
Derfor er det viktig å gjøre det man kan, med de verktøyene man har.
Det er ikke idiotsikkert. Men det er gratis, enkelt og mye bedre enn ingenting.
Så neste gang du får en god idé. Ikke bare tenk den. Beskriv den og send den.
