Om jeg bruker kunstig intelligens (KI) i skrivingen min? Ja, selvsagt gjør jeg det. Alt annet ville jo vært ren sløsing med tid. Jeg står tross alt heller ikke med smørkniven for å dele en planke når jeg har en sag tilgjengelig – og jeg er ganske sikker på at du velger bilen til butikken, selv om hest og kjerre fortsatt står parkert på gården. Målet mitt har vært å skrive minst seks artikler i uken, én hver dag unntatt lørdager, og KI hjelper meg med å fokusere på innholdet og poengene jeg vil formidle i stedet for å bruke timer på å gruble over formuleringer.

KI som samarbeidspartner, ikke forfatter

Selv om jeg bruker KI, betyr det ikke at jeg lar KI-en skrive artiklene for meg. Jeg ser det heller som et samarbeid, på samme måte som andre skribenter bruker kollegaer som sparringspartnere. Jeg gir retningen, tankene og tonen, mens KI-en hjelper meg å finne de rette ordene, strukturere flyten, eller sparre om idéer. På den måten beholder jeg min personlige stemme i det jeg skriver, samtidig som jeg sparer tid.

Men selv med KI til hjelp, går det fortsatt mange timer hver eneste dag til dette prosjektet. Tross alt er dette bare en hobby som jeg ikke tjener en krone på. Tvert imot, det koster meg penger i form av domene, hosting og verktøy for å beskytte nettstedet mot ondsinnede angrep.

Hvis KI i stor grad har vært brukt for å lage innhold til en artikkel, opplyser jeg eksplisitt om dette i bunnen av artikkelen.

Skam og stigma rundt KI-bruk i skriving

En av utfordringene jeg har møtt på i bruken av KI, er den skammen og stigmaen som fortsatt ofte følger med. Jeg har flere ganger følt at jeg måtte forsvare valget mitt om å bruke teknologi i skriving, og må innrømme at jeg ikke helt forstår hvorfor det skal være slik.

Det virker som det finnes et kulturelt trykk som sier at kreativitet skal være «egen» og «organisk», og at hjelp fra teknologi kan føles som juks. Men er ikke spørsmålet heller hvorfor vi fortsatt ser på teknologi som en trussel? Vi har alltid brukt verktøy for å gjøre ting enklere og bedre. Hva er vel egentlig forskjellen på å bruke en tekstbehandler som Microsoft Word, som hjelper oss med stavekontroll, og å bruke KI for å finne de riktige formuleringene? Begge deler er hjelpemidler som gjør oss mer effektive, uten at de nødvendigvis tar bort vår personlige stemme.

Jeg er stolt av å bruke KI som et verktøy, på samme måte som jeg er glad jeg kan bruke en drill til å skru inn en skrue, selv om folk før i tiden brukte skrujern. Teknologi er bare et hjelpemiddel, og det betyr ikke at vi mister noe av vår egen kreativitet.

KI i praksis: Eksempler fra mine artikler

Her er tre eksempler fra artikler jeg har skrevet, som viser hvordan KI har vært til hjelp:

Regler om bruk av KI i skrivearbeid

EU har kommet opp med noe de kaller AI Act, som er en omfattende regelpakke med mål om å sikre at kunstig intelligens (KI) brukes på en etisk og ansvarlig måte, der personvern, sikkerhet og transparens står i fokus. Den deler KI-systemer inn i risikokategorier, med strenge regler for de mest risikofylte. Noen ting blir rett og slett bannlyst. Manipulasjon av sårbare grupper (tenk barn eller utsatte individer), sosial skåring à la Black Mirror episoden Nosedive fra 2016, og ting som sanntids ansiktsgjenkjenning for overvåkning blir rett og slett forbudt.

I Norge har vi ennå ikke fått regelverket på plass, men la oss bare være realistisk – vi følger ofte etter EU, og ender som regel med å innføre EU-regler, ofte før EU selv gjør det. Derfor er det lurt å ligge i forkant straks EU prater om nye regler. Norske bedrifter som allerede bruker KI bør ta en kikk på hva slags risiko deres systemer kan medføre. Er det snakk om KI brukt i helse, juss, eller lignende områder? Da er det kanskje på tide å få på plass en KI-strategi og hente inn litt hjelp fra folk som har peiling på både tekniske og juridiske sider av saken.

For deg som vurderer KI i skrivearbeid, er åpenhet stikkordet. Vær tydelig på at KI er involvert, og styr unna løsninger som kan virke manipulerende eller uetiske. Opphavsrett og ansvar for innhold gjelder fortsatt – selv om teksten kommer fra en algoritme. Kort sagt: Ærlighet varer lengst, også i KI-verdenen.

Tips og råd til deg som vurderer å bruke KI

Det å bruke KI i skrivearbeid handler altså ikke om å overlate alt til en maskin, men å utnytte teknologien som en god hjelper. For meg betyr det at jeg kan fokusere mer på å utvikle ideene mine og mindre på å finne de rette ordene eller strukturere teksten perfekt. Hvis også du vurderer eller allerede bruker KI, her er noen råd:

• Vær åpen: Del at du bruker KI – ærlighet bygger tillit, og dette vil etter hvert bli et krav.
• Hold det ekte: Forsøk å beholde din personlige stemme i teksten. KI er et hjelpemiddel, ikke en erstatning.
• Lær mens du jobber: KI kan gjøre mye, men det er fortsatt din innsikt og kreativitet som løfter teksten.

• Bruke KI i profesjonell sammenheng: Feil bruk av KI kan skade din bedrifts omdømme. Etablering av en intern KI-strategi anbefales. Enkelte bransjer bør søke rådgivning fra tekniske og juridiske eksperter.
• Betal for en KI hvis du kan: Betalte verktøy lar KI-en lære av deg over tid og gjør den mer effektiv, særlig om du skriver ofte. For meg som bruker gratisverktøy, innebærer det at jeg må bruke mye tid på retting og tilpasning av teksten fordi KI-en ikke «husker» skrivestilen min. Men KI sparer meg fortsatt for masse tid.

Så, er KI min skribentvenn? Absolutt. Men det er jeg som holder i pennen – eller, i dette tilfellet, tastaturet.