Fungerer solceller i overskyet vær?

Mange forbinder solceller med svarte paneler på tak eller store jorder, med sommer og skyfri himmel. Men fungerer solceller når det er overskyet? Ja. Vanlige solceller kan fortsatt produsere strøm fordi de også utnytter diffust dagslys, selv om mindre lys vanligvis gir mindre strøm. Jeg tror «lysceller» ville gjort teknologien lettere å forstå.

Ordet solcellepanel kan lett gi inntrykk av at panelene bare virker når solstrålene treffer dem direkte. Men en solcelle omdanner energi i lys til elektrisk strøm. Lyset kan komme rett fra sola, være spredt gjennom atmosfæren og skyene eller reflektert fra omgivelsene. Derfor kan vanlige solcellepaneler produsere strøm også under et skydekke.

Solceller i overskyet vær gir mindre strøm

Mengden lys som treffer cellene, har stor betydning for produksjonen. En overskyet dag gir vanligvis mindre strøm enn en solrik dag. Men det er forskjell på å produsere mindre og å ikke virke.

Det finnes heller ikke én bestemt prosent som forteller hvor mye solceller produserer når det er overskyet. Et tynt skylag som slipper gjennom mye lys, er noe annet enn mørke og tette regnskyer. Produksjonen påvirkes også av årstid, tidspunkt, geografisk plassering og hvordan panelene er montert.

Du kan jo lese en bok ute uten å tenne en lampe på en gråværsdag. Lyset er der, selv om sola ikke er synlig og skyggene er svake. Det diffuse dagslyset kan også solcellene utnytte.

«Lyscelle» beskriver denne egenskapen ganske godt. Ordet retter oppmerksomheten mot lyset som når fram, framfor om vi kan se sola. Samtidig lover det ikke at svakt lys gir store energimengder.

Et delt bilde av to yrkesutøvere med identisk kroppsspråk og uttrykk. Til venstre en sykepleier i medisinske klær som lytter og hjelper en pasient. Til høyre en kundeservicemedarbeider i business casual antrekk som hjelper en kunde ved en datamaskin. Bildet illustrerer hvordan begge yrkene innebærer kundeservice, til tross for ulike uniformer og arbeidsmiljøer. — *Noen ganger handler ny forståelse om å koble sammen det vi allerede vet. Solceller utnytter lys – også når sola ikke er synlig. Les også: Hvorfor ser vi ikke sammenhengene?*

Må solceller ha direkte sollys?

Forestillingen om at solceller trenger solskinn, dukker også opp i spørreundersøkelser.

I august 2025 oppga det irske energiselskapet Bord Gáis Energy at 34 prosent av de spurte trodde solcellepaneler bare produserer strøm når sola skinner. En amerikansk undersøkelse publisert av EcoWatch i 2022 fant en tilsvarende oppfatning hos 40 prosent av 1000 spurte boligeiere.

Dette er kommersielt publiserte undersøkelser med begrensninger, og tallene kan ikke overføres til Norge. Men de viser at misoppfatningen forekommer. Her hjemme omtaler også Fjordkraft forestillingen om at Norge har for lite sol til at solceller lønner seg.

Om panelene virker uten direkte sollys, og om et bestemt anlegg er en god investering, er to forskjellige vurderinger. Det første har et klart svar: Solceller kan produsere strøm uten direkte sollys. Det andre avhenger av lokale forhold, kostnader, strømpriser og hvor mye av produksjonen man selv kan bruke.

Fungerer solceller i Nord-Norge?

I Nord-Norge er mørketiden en reell begrensning. I den mørkeste delen av året kan produksjonen fra takpaneler være svært lav eller utebli. Ingen teknologi kan hente store energimengder fra lys som knapt finnes.

Men året består også av lange, lyse vår- og sommerdager. I deler av Nord-Norge gir midnattssola svært lange perioder med dagslys. Skal vi vurdere nytten av solceller i nord, må derfor hele året med. Hvor mye sommerproduksjonen veier opp for den svake vinterproduksjonen, avhenger blant annet av hvor anlegget ligger, hvordan panelene er plassert og hvor mye lys området mottar gjennom året.

Kulde er heller ikke i seg selv en ulempe. Ved samme lysinnstråling har vanlige silisiumceller normalt høyere virkningsgrad når cellene er kjølige enn når de er varme. Snø rundt panelene kan dessuten reflektere ekstra lys mot dem. Snø oppå panelene kan derimot hindre lyset i å nå fram.

Det vi oppfatter som godt vær, er altså ikke en fullgod målestokk for gode produksjonsforhold. Lys, temperatur, plassering og snødekke virker sammen.

Nye solceller kan utnytte lyset bedre

Forskere arbeider med materialer og konstruksjoner som reduserer tap og omdanner mer av lysets energi til strøm.

Et eksempel er tandemsolceller, der ulike cellematerialer kombineres for å utnytte forskjellige deler av lysspekteret. Fraunhofer ISE og samarbeidspartnere har demonstrert celler av perovskitt og silisium med en virkningsgrad på over 33 prosent. Det viser muligheten for mer strøm fra samme areal, selv om teknologien også må kunne produseres i stor skala og tåle mange års bruk.

Det utvikles også celler spesielt tilpasset svak innendørsbelysning, blant annet for sensorer med lavt strømforbruk. Energimengdene er små, men eksemplet understreker prinsippet: Cellen kan utnytte lys selv når lyskilden er en lampe.

Dagens paneler er dermed ikke sluttpunktet. Men evnen til å bruke diffust dagslys har de allerede.

Solceller, batterier og strømnett må fungere sammen

Hvor mye en celle produserer, er bare én del av bildet. Produksjonen følger været og lyset, mens strømbehovet følger menneskene.

Lagring kan gjøre energien tilgjengelig senere. Batterier kan lagre energi produsert på dagen til bruk om kvelden. Å ta vare på store sommeroverskudd helt til vinteren stiller langt større krav til kapasitet og kostnader. Bedre sesonglagring kunne gjort sommerproduksjonen mer anvendelig, også i nord.

Strømnettet må dessuten ha kapasitet til å håndtere produksjonen. Lokal strøm som brukes lokalt, kan redusere behovet for overføring og tapene som følger med. Men hvis mange anlegg sender store overskudd ut samtidig, kan belastningen og tapene øke. Gevinsten avhenger av hvor og når strømmen produseres og brukes.

Flere paneler gir derfor ikke automatisk et bedre energisystem. Produksjon, lagring, nettkapasitet og forbruk må fungere sammen.

Hva om alle eneboliger hadde solceller?

Norge har rundt 1,2 millioner eneboligbygg. Hvis hvert bygg hadde 60 kvadratmeter solceller som produserte 150 kilowattimer per kvadratmeter årlig, ville samlet produksjon blitt omtrent 10,8 TWh i året – 10,8 milliarder kilowattimer.

Regnestykket blir:

1,2 millioner × 60 m² × 150 kWh = 10,8 TWh per år.

Antall bygninger er hentet fra SSB; areal og energiutbytte er antakelser i regneeksemplet.

Det tilsvarer årsforbruket til omtrent 540 000 boliger, dersom hver bolig bruker 20 000 kilowattimer strøm i året. Det er en sammenligning av energimengder, ikke et løfte om at solcellene kunne forsynt disse boligene til enhver tid.

Dette er et tankeeksperiment, ikke en prognose. Årsproduksjonen sier heller ikke hvor mye strøm som ville vært tilgjengelig om vinteren, hvor mye som kunne brukes lokalt, eller hvor mye nettet kunne tatt imot når mange anlegg produserte samtidig.

Hvor miljøvennlige er solceller?

Solceller har et miljøavtrykk fra råvarer, produksjon og avfallshåndtering. Likevel viser livsløpsanalyser at solkraft har vesentlig lavere klimagassutslipp enn fossil kraftproduksjon, også når disse belastningene regnes med.

Det betyr fortsatt noe hvor panelene plasseres, hvor lenge de varer, og hvor mye strøm de leverer. Materialer kan gjenvinnes, men ikke alt blir nødvendigvis tatt vare på. Et godt totalregnskap må derfor følge anlegget fra produksjon til avfall – og ta hensyn til både naturinngrep og hvilken kraft solstrømmen erstatter.

FNs bærekraftsmål. De offisielle ikonene til hver av de 17 hovedmålene for sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft. / Bilde: FN — Bærekraft rommer mer enn strømproduksjon og klimagassutslipp. Også ressursbruk, økonomi og sosiale forhold inngår i helheten. Les også: Bærekraft – et ord for alt og ingenting?. Illustrasjon: FN.

Burde solceller egentlig hete lysceller?

«Solcelle» er ikke et feil navn. Sola er fortsatt energikilden til dagslyset, også når det kommer gjennom et skydekke.

Likevel tror jeg «lyscelle» ville gjort teknologien lettere å forstå. «Solcelle» leder tankene mot solskinn. «Lyscelle» minner oss om hva cellen faktisk tar imot.

Forskjellen kan virke liten, men ord påvirker hvordan vi forestiller oss at ting virker. Dersom «solcelle» får noen til å tro at teknologien trenger en synlig sol på en skyfri himmel, forteller navnet kanskje ikke hele historien.

Solceller ser også ut til å få en stor plass i framtidens kraftforsyning. IEA forventer at solkraft står for nær 80 prosent av veksten i global fornybar kraftkapasitet fram mot 2030. Samtidig peker organisasjonen på utfordringer med blant annet strømnett og leverandørkjeder.

Det gir god grunn til å være interessert i mulighetene og samtidig stille krav til løsningene. Hvor gjør panelene størst nytte? Hvor lenge varer de? Hvordan brukes energien, og hva skjer med materialene etterpå?

For meg er navnet en påminnelse om hvor lett én egenskap kan få styre hele vurderingen. Mørketiden forteller ikke alt om årsproduksjonen. Strømmen fra taket forteller ikke alt om miljøavtrykket. Ordet «solcelle» forteller heller ikke nødvendigvis hele historien om hvordan teknologien virker.

Det samme gjelder langt utenfor solcelledebatten: En høy pris kan skape forventninger om høy kvalitet, uten at varen nødvendigvis er bedre enn et billigere alternativ.

Vi må se på mer enn det som først fanger oppmerksomheten.

Solceller i overskyet vær – burde de hete lysceller?