Sist søndag skrev jeg om suksess, og hvorfor jeg tror vi oftere må tenke at “nok” er mer enn godt nok. Men suksess kan også sees med et glimt i øyet. For gjennom livet endrer milepælene seg hele tiden. Det som føltes som toppen av lykke som tenåring, kan virke ganske trivielt som 40-åring og omvendt.
- 3år: suksess = ikke gjøre i buksa.
- 6 år: suksess = begynne på skolen uten å gråte.
- 14 år: suksess = masse konfirmasjonspenger.
- 16 år: suksess = sex.
- 18 år: suksess = lappen (og stemmerett).
- 20 år: suksess = sprit på byen (og tilgang til flere utplasser).
- 23 år: suksess = ferdig med bachelor (eller bare å komme seg gjennom studietida).
- 25 år: suksess = egen leilighet.
- 30 år: suksess = penger (eller å eie mer enn én stekepanne).
- 35 år: suksess = småbarn som sover hele natta.
- 40 år: suksess = fortsatt penger (og litt hår igjen).
- 55 år: suksess = sex.
- 62 år: suksess = tidligpensjon.
- 67 år: suksess = pensjon.
- 70 år: suksess = fortsatt lappen.
- 73 år: suksess = å komme deg på fjellet, og ned igjen.
- 75 år: suksess = fortsatt kunne jobbe.
- 78 år: suksess = fortsatt venner.
- 80 år: suksess = ikke gjøre i buksa.
- 90 år: suksess = å høre hva barnebarna sier, selv uten høreapparat.
- 100 år: suksess = fortsatt i live.
Man kan drømme om suksess hele livet, men det skjer lite hvis du bare blir liggende på sofaen. Tilfeldigheter oppstår først når du faktisk gjør noe som åpner for dem. Det minner meg om historien om mannen hver dag ved soloppgang ba til sin gud om å vinne i lotto.
Etter et titalls år uten hell roper han til slutt ut i frustrasjon: «Jeg har levd et godt liv, viet meg til andre, og det eneste jeg noen gang har bedt om er denne ene tingen. Hvorfor har du ikke hjulpet meg?»
En rungende stemme svarer fra oven: «Du kunne i det minste møtt meg på halvveien og kjøpt en lottokupong.»
