Snart er det valg. Og mens politikerne kjemper om oppmerksomhet, er det én ting som går igjen i debattene: "Dette foreslo vi allerede i 2007!" Som om det viktigste er å ha hatt rett først, ikke at noe faktisk blir gjort. Men i politikken, akkurat som i arbeidslivet, er det ikke hvem som sa det som teller, men hvem som får det til.
Vi tror ofte at vi har kommunisert tydelig, men oppdager først rundt kaffemaskinen at budskapet ikke nådde frem. Denne artikkelen tar for seg de psykologiske fellene som fører til feilkommunikasjon – og hva du kan gjøre for å unngå dem.
Vi liker å tro at vi tar rasjonelle beslutninger, men sannheten er at hjernen vår ofte jobber mot oss. Overkonfidens, frykt for tap, beslutningslammelse og kjærlighet til egne idéer er klassiske feller investorer går i. Her kan du lese mer om dette.
I arbeidslivet, som i et korps eller orkester, trenger vi mer enn solister for å lykkes. Vi trenger alle som er instrumental – på og bak scenen. Denne artikkelen handler om hvordan ekte suksess skapes gjennom samspill, trygghet og tydelige rammer, og hvorfor en enkel roadmap kan være et av de kraftigste virkemidlene for å få både mennesker og organisasjoner til å skinne.
Store valg er skumle fordi de betyr noe. Det finnes ingen garanti for at du velger «riktig» – men hvis du lar frykten styre, er det én ting du kan være sikker på: Ingenting vil endre seg.
En kunde, en PC og en klesbutikk. Hva kan gå galt? En liten, fiktiv historie om misforståelser, raske konklusjoner og behovet for å lytte litt mer.
Denne uken har jeg bestemt meg for å irritere meg litt over hvordan ting fungerer – eller rettere sagt, hvordan de ikke fungerer. Hvorfor er det ikke nok å kunne noe – du må også kunne bevise at du har lært det på "riktig" måte? Hvorfor vurderes en CV med titler og studiepoeng høyere enn faktisk kompetanse?
Sannheten er at sykepleiere, leger, supportmedarbeidere, servitører og taxisjåfører alle jobber i servicebransjen og følger de samme prinsippene. Forskjellen er at de som jobber med omsorg, har fått mer opplæring i empati og menneskelig interaksjon – og derfor er bedre på det.
Follobanen har blitt kalt et sløseri uten sidestykke. Men hva hvis vi ser hele regnestykket – med skatteinntekter, arbeidsplasser og ringvirkninger? Dette handler ikke om tog. Det handler om perspektiv – og om å forstå hva investeringer faktisk koster. Eller ikke koster.
