Vi utsetter det vi egentlig burde si, ikke fordi det er feil, men fordi det føles ubehagelig. Ironisk nok er det nettopp disse ordene som kunne skapt mer tillit, bedre relasjoner og færre misforståelser. Kanskje er det ikke sannheten som er farlig, men stillheten rundt den.
Hva lærer du egentlig av å jobbe tett med utviklere i India? Mine erfaringer handler mindre om teknologi og mer om kommunikasjon, forventninger, kultur og ledelse.
Barnepsykologi, paragliderkurs og matindustri har mer til felles enn man skulle tro. Et møte med erfarne bedriftsledere fikk meg til å se hvor mye trygghet, læring og ledelse handler om det samme: å forstå hvorfor – ikke bare hva. For enten det gjelder barn, ansatte eller ledere, oppstår ekte utvikling først når vi slutter å beordre og begynner å forklare.
Kundeservice blir ofte fremstilt som en øvelse i tålmodighet, smil og profesjonell ro. Men bak hvert «selvfølgelig, med en gang» finnes et menneske – med følelser, stolthet og en iboende trang til å svare når det koker litt for lenge under overflaten. For service handler ikke bare om hva du leverer, men hvordan du møter folk – også når de…
Vi sveiper, ghoster og holder igjen – i frykt for å si noe feil, velger vi stillheten. Det gjelder ikke bare i kjærligheten, men i arbeidslivet og samfunnet for øvrig. Kanskje handler det ikke om mangel på mennesker, men om mangel på mot – til å være ærlige, åpne og menneskelige igjen.
Det er 7. november 1823 i Paris og tre fanger skal henrettes på torget – en kunstner, en kokk og en ingeniør. Publikum holder pusten idet den første fangen føres frem til giljotinen.
Vi sier vi liker utvikling, men helst uten å endre noe som helst.
Forandring vekker ubehag, selv når den gjør ting bedre. Vi savner det gamle, kritiserer det nye og glemmer at trygghet og utvikling sjelden går hånd i hånd. Kanskje handler ikke forandring om å bevare eller rive ned – men om å forstå hvorfor vi holder fast i det kjente, og hvordan kommunikasjon og menneskelig forståelse kan gjøre endring til noe vi skaper sammen.
Har du noen gang stoppet opp og virkelig tenkt på hvorfor du gjør det du gjør, både på jobb og i livet generelt? Er det en grunn til at barn er eksperter på å stille dette spørsmålet, mens voksne gjerne stopper?
Å finne balansen mellom når man skal bry seg om hva andre sier eller gjør, er en kunst mange av oss fortsatt strever med å mestre. Hvordan mestrer vi denne kunsten i en verden der noen blir krenket av de ulenkeligste ting.
