Teambuildingbobla: Derfor kan kolleger bli sammensveiset på tur

Jeg skrev nylig en artikkel om teambuilding, med spørsmål om hva som egentlig skal bli bedre når vi kommer tilbake på jobb. Men det er også interessant å se på hva som skjer mens vi er på tur. Hvorfor kan en gruppe kolleger plutselig føles som en sammensveiset gjeng etter et døgn eller to sammen?

Jeg kjenner igjen dette fra paragliderturer. Når vi reiser som gruppe, flyr vi sammen, venter på været sammen og spiser sammen. På tur kan samholdet bli sterkt på kort tid. Når vi kommer hjem, er kontakten gjerne langt mindre intens. Det betyr ikke at relasjonene på turen var falske. Noen har møtt partneren sin på slike turer, og det har blitt både giftermål og barn. Men det er unntakene. For de fleste er mye av nærheten knyttet til situasjonen vi befinner oss i.

Fra realityboble til teambuildingboble

NRK skrev nylig om hvorfor romantiske følelser kan oppstå i realityprogrammer som ikke er datingprogrammer. Professor i sosialpsykologi Mons Bendixen peker blant annet på to mekanismer: sterk aktivering og mye eksponering for de samme menneskene.

Når vi er spente, stresset eller fysisk aktive, øker pulsen. Bendixen forklarer at denne aktiveringen kan forsterke følelsene vi allerede har for andre. I realityprogrammene kommer dette i tillegg til at deltakerne tilbringer svært mye tid sammen på kort tid.

En teambuildingtur er naturligvis noe helt annet, men mekanismene er interessante også i arbeidslivet. Vi tar mennesker ut av de vanlige rammene, gjør noe nytt sammen og komprimerer mye sosial kontakt inn i noen få dager.

Et ungt par holder hverandre i hendene på en skogssti i gyllent ettermiddagslys, omgitt av grønn natur og fjell i bakgrunnen. De smiler til hverandre, iført turklær og ryggsekker – et øyeblikk som fanger kjærlighet og nærhet i naturen.
Felles aktiviteter kan føre mennesker tettere sammen også utenfor arbeidslivet. I «Fra ensomhet til eventyr» skriver jeg om hvordan turer kan bli en arena for nye møter.

Vi møter mennesket bak arbeidsrollen

Til vanlig møter vi ofte kollegene gjennom rollen de har. Vi snakker med økonomi om budsjettet, prosjektlederen om fristen og noen i en annen avdeling når vi trenger hjelp. Mye av kontakten er knyttet til arbeidet som skal gjøres.

På tur endrer dette seg. Vi sitter ved siden av hverandre på bussen, venter på en aktivitet, spiser middag sammen og får tid til samtaler som vanligvis ikke får plass mellom møter og e-poster. En kollega du vanligvis snakker med noen minutter i uken, kan du plutselig tilbringe et helt døgn sammen med.

Det kan endre hvordan vi ser hverandre. «Han på lageret» eller «hun i regnskap» blir et menneske vi kjenner litt bedre. Det kan gjøre terskelen lavere for å ta kontakt senere og lettere å tolke hverandre velvillig når kommunikasjonen blir knapp.

Når vi har noe å fortelle sammen

Felles opplevelser gir gruppen historier som bare de som var der, deler. På paragliderturene kan det være dagen vi ventet i timevis på at været skulle bli flybart, eller hentet noen som landet langt unna. På en teambuildingtur kan det være oppgaven ingen trodde gruppen skulle klare eller konkurransen som gikk helt galt.

Slike opplevelser kan bidra til følelsen av et «vi». I den forrige artikkelen viste jeg til forskning på mennesker som hadde opplevd nødsituasjoner sammen, der forskerne fant støtte for at opplevelsen av å være i samme båt kunne skape en felles identitet og solidaritet.

Vi trenger selvsagt ikke en krise for å oppleve noe av det samme. Men mennesker som gjør noe sammen, får også noe felles å bygge relasjonen rundt.

The single biggest problem in communication is the illusion that it has taken place. – George Bernard Shaw
Sosiale aktiviteter kan gi kolleger nye erfaringer med hverandre og styrke forståelsen i arbeidsmiljøet. Les mer i «Arbeidsmiljø og kommunikasjon».

Den samme intensiteten kan virke motsatt

Bendixen understreker samtidig at sterk aktivering ikke bare forsterker positive følelser. Den kan også forsterke negative.

Det passer godt med at ansatte kan oppleve den samme teambuildingturen svært forskjellig. For noen gir tett samvær og fulle dager energi. For andre kan det bli slitsomt, særlig dersom de allerede opplever spenninger i gruppen eller trenger mer alenetid enn programmet gir rom for.

En aktivitet skaper derfor ikke automatisk bedre relasjoner.

Hva skjer når bobla sprekker?

Følelsen av samhold på tur kan være helt reell, samtidig som en del av den er avhengig av rammene som skapte den.

Når vi kommer tilbake på jobb, sitter ikke alle rundt samme middagsbord lenger. Vi har forskjellige oppgaver og tidsfrister. Den uklare ansvarsfordelingen er fortsatt uklar, og arbeidsmengden har ikke blitt mindre fordi vi hadde en god helg sammen.

Det betyr ikke at turen var bortkastet. Har vi blitt bedre kjent, kan noe av det følge med tilbake. Kanskje blir det enklere å be om hjelp, ringe i stedet for å sende en irritert e-post eller forstå hvorfor en kollega reagerer som han eller hun gjør.

Men vi bør være forsiktige med å bruke den gode følelsen på turen som bevis på at samarbeidet er løst.

Teambuildingbobla kan være verdifull fordi den gir oss muligheten til å se hverandre på en annen måte. Det interessante er hva som fortsatt er annerledes når bobla har sprukket og arbeidshverdagen er tilbake.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *