Vi liker å forestille oss at store oppfinnelser er resultatet av nøye planlegging, lange forskningsprosjekter og geniale mennesker som vet akkurat hva de gjør. Virkeligheten er imidlertid ofte litt mer menneskelig. Mange av verdens mest kjente oppfinnelser oppstod fordi noe gikk galt underveis. Her er tolv oppfinnelser som startet nettopp slik.
Potetgull ble oppfunnet av en irritert kokk
Historien om potetgull begynner i 1853 på restauranten Moon’s Lake House i Saratoga Springs i USA. Kokken George Crum sto på kjøkkenet da en gjest begynte å klage på potetene som ble servert. De var for tykke, mente gjesten, og langt fra sprø nok. Tallerkenen ble sendt tilbake til kjøkkenet. Nye poteter ble laget. Samme klage. Nok en gang tilbake til kjøkkenet.
Etter tre-fire runder begynte tålmodigheten til kokken å bli tynn.
Som en liten protest bestemte Crum seg for å gjøre noe litt overdrevent. Han skar potetene så tynne som det i det hele tatt var mulig, frityrstekte dem til de ble helt sprø og dynket dem i salt. Tanken var at gjesten nå skulle få noe så ekstremt at det nærmest ble uspiselig.
Men resultatet ble det motsatte: Gjestene elsket det.
Post-it-lapper er resultat av et mislykket lim
På 1960-tallet arbeidet kjemikeren Spencer Silver i selskapet 3M med å utvikle et nytt og svært sterkt lim. Ambisjonen var å skape et lim som virkelig kunne holde ting permanent sammen.
Resultatet ble det motsatte.
Limet festet riktignok til overflater, men ikke spesielt godt. Det kunne enkelt tas av igjen uten å etterlate spor, og i forskningsverdenen ble det derfor sett på som et mislykket prosjekt. Silver ga likevel ikke helt opp ideen og fortsatte i flere år å fortelle kolleger om dette merkelige limet som oppførte seg annerledes enn forventet.
En av dem som lyttet, var kollegaen Art Fry.
Fry sang i kirkekor og brukte små papirlapper som bokmerker i salmeboken. Problemet var bare at lappene stadig falt ut. En dag kom han til å tenke på Silvers spesielle lim.
Hva om man brukte det på små papirlapper?
Resultatet ble Post-it-lappen, som i dag finnes på kontorer, kjøleskap og skrivebord over hele verden. En av verdens mest brukte kontorartikler begynte altså med et lim som var for dårlig til å gjøre jobben sin.
Penicillin ble oppdaget fordi noen glemte å rydde
I 1928 forlot den britiske forskeren Alexander Fleming laboratoriet sitt for å ta ferie, og bakteriekulturene han arbeidet med ble stående igjen på laboratoriebenken.
Da han kom tilbake, oppdaget han at en av petriskålene hadde blitt forurenset av muggsopp. Normalt ville en slik kultur blitt kastet uten videre, siden den ikke lenger kunne brukes i forsøket.
Men Fleming la merke til noe merkelig før han gjorde det.
Rundt muggsoppen var bakteriene døde.
Det viste seg at soppen produserte et stoff som hindret bakteriene i å vokse. Denne tilfeldige observasjonen ble senere grunnlaget for utviklingen av penicillin, verdens første antibiotika.
Oppdagelsen som senere har reddet millioner av liv, startet altså med en petriskål som egentlig bare skulle ha blitt kastet.
Røntgen ble oppdaget etter et mystisk lys i laboratoriet
I 1895 arbeidet fysikeren Wilhelm Röntgen med eksperimenter på elektriske stråler i vakuumrør. Under et forsøk oppdaget han plutselig at en skjerm i rommet begynte å lyse, selv om apparatet var tildekket.
Det betydde at en ukjent type stråling passerte gjennom materialer.
Röntgen begynte å eksperimentere videre, og for å undersøke fenomenet tok han et bilde av hånden til sin kone. Da bildet ble fremkalt, kunne man tydelig se knoklene i hånden og gifteringen rundt fingeren.
Ifølge historien skal hun ha sett på bildet og sagt: «Jeg har sett min egen død.»
Superlim var et mislykket forsøk på å lage plast
Under andre verdenskrig forsøkte forskere å utvikle plastmaterialer som kunne brukes i våpensikter. I løpet av eksperimentene dukket det opp et stoff som viste seg å ha en litt upraktisk egenskap.
Det festet seg til absolutt alt.
Instrumenter, bordplater, papir og fingre satt fast i materialet, og forskerne konkluderte raskt med at stoffet var ubrukelig til det de forsøkte å lage. Dermed ble det lagt bort.
Først ti år senere gikk det opp for noen at nettopp denne egenskapen kunne være nyttig.
Mikrobølgeovnen oppstod da sjokoladen smeltet i lomma
I 1945 arbeidet ingeniøren Percy Spencer med radarutstyr. En dag oppdaget han at sjokoladebaren i lomma hadde smeltet mens han sto ved en radarantenne.
Dette gjorde ham nysgjerrig.
Han begynte å eksperimentere og plasserte først noen popcornkorn foran utstyret. Etter kort tid begynte de å poppe. Deretter prøvde han med et egg, som eksploderte under forsøket. Og dette var starten på utviklingen av mikrobølgeovnen.
Teflon oppstod da et eksperiment stoppet helt opp
I 1938 arbeidet en kjemiker i selskapet DuPont med å utvikle nye kjølegasser. Under et av forsøkene oppdaget han at en gassbeholder plutselig virket tom, selv om den burde inneholde gass.
Da beholderen ble åpnet, fant han i stedet et hvitt stoff på innsiden. Det viste seg å ha en helt spesiell egenskap: ingenting festet seg til det.
Dette stoffet ble senere kjent som teflon, som i dag brukes i alt fra stekepanner til romfartsteknologi.
Coca-Cola var egentlig medisin mot hodepine
Da Coca-Cola ble utviklet i 1886, var det ikke ment som en brus. Oppfinneren John Pemberton laget drikken som et middel mot blant annet hodepine og tretthet, og den ble solgt på apotek.
Etter hvert begynte man å blande sirupen med kullsyrevann, og resultatet smakte overraskende godt. Dermed gikk drikken gradvis fra å være medisin til å bli verdens mest kjente brus.
Play-Doh gikk fra tapetrenser til barneleke
Play-Doh ble opprinnelig utviklet på 1930-tallet for å rengjøre tapeter. På den tiden brukte mange hjem kullfyring, noe som etterlot sot på veggene. Den myke massen fungerte fint til å rulle over tapetet og fjerne sot.
Da vaskbare tapeter etter hvert ble vanlige, forsvant behovet for produktet. Salget stupte.
Men noen oppdaget at barn syntes massen var morsom å forme og leke med. Dermed ble den relansert som leketøy.
Safety glass ble oppdaget fordi en kolbe falt i gulvet
Den franske kjemikeren Édouard Bénédictus mistet en gang en glasskolbe i gulvet på laboratoriet. Kolben sprakk, men knuste ikke i småbiter slik glass vanligvis gjør.
Det viste seg at kolben tidligere hadde inneholdt en plastfilm som hadde lagt seg som en tynn hinne på innsiden. Denne holdt glasset sammen da det traff gulvet.
Oppdagelsen ble senere grunnlaget for sikkerhetsglass, som i dag brukes i blant annet bilvinduer.
Viagra var egentlig hjertemedisin
På 1990-tallet testet forskere et legemiddel som skulle brukes mot hjerteproblemer. Resultatene var imidlertid skuffende, og medisinen fungerte ikke slik man hadde håpet.
Likevel oppstod et uventet problem.
Pasientene ønsket ikke å slutte å bruke den.
Årsaken viste seg å være en bivirkning forskerne ikke hadde sett komme. Dermed fikk medisinen en helt ny rolle.
Fyrverkeri ble oppdaget av en kinesisk kokk
Ifølge historien oppstod krutt da en kinesisk kokk en dag blandet tre ingredienser han hadde på kjøkkenet: kull, svovel og salpeter.
Da blandingen kom i kontakt med ild, eksploderte den.
Dermed var grunnlaget for fyrverkeri oppdaget. Noen ganger viser det seg at kjøkkenet også kan fungere som et laboratorium.
Når feil faktisk er nyttige
Ser man på historien bak mange oppfinnelser, dukker det opp et interessant mønster. Det som i utgangspunktet fremstår som en feil, et uhell eller et mislykket eksperiment, kan vise seg å være starten på noe helt nytt hvis man er nysgjerrige nok til å stoppe opp og undersøke hva som egentlig har skjedd.
Det handler ofte om evnen til å se det som ikke er åpenbart.
Når noe går galt, er det lett å feste blikket på nederlaget. Vi blir opptatt av det som ikke fungerte, det som gikk i stykker, eller det som ikke ble slik vi hadde tenkt. Men av og til ligger det også noe annet der, skjult i det som først ser ut som et problem.
Litt som når et glass knuser på kjøkkengulvet og du må bøye deg ned for å plukke opp bitene, og først da oppdager ringen du mistet under kjøkkenbenken for flere måneder siden.
