Evnen til å tilpasse seg endring er en av de viktigste ferdighetene vi har, både i arbeidslivet og i hverdagen. Likevel opplever mange en tydelig motstand når noe nytt introduseres. Nye systemer, nye arbeidsmetoder eller nye måter å tenke på skaper ofte frustrasjon i starten, før det etter hvert blir en naturlig del av hverdagen. Det er litt paradoksalt, for hjernen vår er faktisk svært god til å tilpasse seg.
Når hjernen fyller inn hullene
Har du noen gang sett en tekst der bokstavene er byttet ut med tall, men likevel klart å lese den uten særlig problemer?
For eksempel: 1N73LL1G3NC3 15 7H3 4B1L1TY 70 4D4P7 70 CH4NG3
Ved første øyekast ser det ut som en kode. Etter et øyeblikk leser de fleste setningen uten problemer. Hjernen oversetter automatisk tallene til bokstaver og fyller inn resten basert på erfaring og kontekst.
Dette lille eksempelet sier noe interessant om hvordan vi fungerer. Hjernen analyserer ikke hvert tegn isolert, men leter etter mønstre og mening i helheten. Vi tolker, gjetter litt og bruker erfaringen vår til å forstå hva som faktisk står der.
Med andre ord er vi langt mer tilpasningsdyktige enn vi ofte gir oss selv kreditt for.
Derfor skaper endringer motstand i arbeidslivet
Denne evnen til å tolke og tilpasse seg står likevel i kontrast til hvordan vi ofte reagerer når noe nytt introduseres i arbeidslivet. Et klassisk eksempel er når en IT-avdeling oppdaterer et system eller innfører en ny løsning.
Reaksjonene kommer gjerne raskt. Mange opplever det nye som mer tungvint, savner den gamle måten å gjøre ting på og stiller spørsmål ved hvorfor noe måtte endres i utgangspunktet.
Etter hvert skjer det noe. Det nye systemet begynner å føles mer naturlig, rutinene setter seg igjen, og mange oppdager at løsningen faktisk fungerer bedre enn den gamle.
Det som først oppleves som et problem, viser seg ofte å være noe helt annet. En naturlig reaksjon på at noe er nytt og uvant.
Vaner gir komfort, ikke nødvendigvis bedre løsninger
Forklaringen ligger sjelden i manglende evne til å lære, men i hvor sterke vanene våre er. Når vi gjør noe på samme måte over tid, utvikler vi mentale snarveier som gjør at oppgaver kan løses raskt og nesten automatisk.
Når et nytt system bryter dette mønsteret, må hjernen jobbe mer aktivt igjen. Det oppleves tyngre, selv om løsningen i praksis kan være både mer logisk og mer effektiv.
Motstanden handler derfor sjelden om selve endringen. Den handler om at komfortsonen blir utfordret.
Fleksibilitet slår stahet over tid
Vi snakker ofte om styrke som evnen til å stå fast. Å holde på prinsippene sine, stå i mot press og ikke la seg påvirke av omgivelsene.
Det har en verdi. Samtidig viser erfaring fra både arbeidsliv og psykologi at de som ofte kommer lengst, er de som klarer å lese situasjonen, justere kursen og tilpasse seg når omgivelsene endrer seg.
Å tilpasse seg handler ikke om å gi opp verdier eller integritet. Det handler om å forstå at verden rundt oss er i bevegelse, og at fleksibilitet ofte er en forutsetning for utvikling.
Intelligens handler om evnen til å tilpasse seg
En av de mest brukte definisjonene av intelligens beskriver nettopp intelligens som evnen til å tilpasse seg endring.
Hvis det stemmer, handler intelligens mindre om hvor mye vi vet, og mer om hvor godt vi klarer å justere perspektivet vårt når virkeligheten endrer seg.
Eksempelet med teksten der bokstavene er byttet ut med tall illustrerer dette på en enkel måte. Hjernen har allerede evnen til å tolke, forstå og tilpasse seg informasjon, selv når den ikke presenteres perfekt.
Spørsmålet er derfor ikke hvor intelligente vi er. Spørsmålet er hvor villige vi er til å bruke den evnen.
