De fleste slutter å tro på julenissen i ganske ung alder. Likevel virker det som om vi voksne har fått vår egen versjon av ham – bare at han nå heter algoritme. Vi tror på alt vi ser i feeden vår, lar oss lure av perfekte bilder, glansede liv og «ekte» historier skrevet av kunstig intelligens. Kanskje vi ikke sluttet å tro – vi bare byttet hvem vi tror på.
En politimann på hest stopper en liten jente som sykler og sier:
«Var det Julenissen som ga deg den sykkelen?»
«Ja,» svarer jenta.
«Da får du si til ham at han burde satt på en refleks til neste år!» sier politimannen og gir henne en bot på fem hundre kroner.
Jenta ser opp på ham og sier: «Fin hest du har der – fikk du den av Julenissen?»
Politimannen smiler og svarer: «Det gjorde jeg faktisk!»
Da sier jenta: «Vel, da kan du si til Julenissen at kuken skal være under hesten, ikke oppå den!»
Avslutning
Kanskje vi burde hente litt tilbake av den barnlige tvilen. Den som fikk oss til å stille spørsmål ved hvordan én mann kunne rekke over hele verden på én natt. For i dag burde vi stille de samme spørsmålene – bare til alt vi leser, liker og deler. Å tro på julenissen var tross alt uskyldig. Å tro ukritisk på alt nettet spyr ut, det er det ikke.
