«Vi hadde ikke dårlig vær nordpå før vi fikk radioen og fikk høre hvor jævla bra vær de hadde sørpå», sa Arthur Arntzen i Den fordømte nordlendingen. Det var selvsagt humor, men også en observasjon med overraskende mye sannhet i seg. Før værmeldinger, pushvarsler og kontinuerlige nyhetsoppdateringer ble en del av hverdagen, tok folk ofte ting som de kom. Nå analyserer vi alt. Vi navngir stormer, følger katastrofer i sanntid og bekymrer oss over hendelser på andre siden av kloden før vi har rukket å drikke morgenkaffen. Telefonen varsler oss om krig, klima, økonomisk uro og nye kriser nærmest døgnet rundt. Kanskje er det derfor verden føles mer kaotisk enn før. Men er den faktisk verre, eller er vi bare blitt eksponert for alt som skjer, hele tiden?
Hvorfor verden føles farligere enn før
Gjennom historien har mennesker alltid slåss om land, ressurser eller ideologi. Korstogene, Napoleonskrigene og verdenskrigene er bare noen eksempler på konflikter som har preget menneskeheten gjennom århundrer. Krig og uro er med andre ord ikke noe nytt.
Samtidig viser tall fra Our World in Data og fredsforskning fra PRIO at risikoen for å dø i krig over tid har vært lavere etter andre verdenskrig enn i mange tidligere perioder av historien, selv om antallet konflikter igjen har økt de siste årene. I dag opplever vi derimot konfliktene på en helt annen måte enn tidligere.
Gjennom teknologi og sosiale medier blir vi kontinuerlig eksponert for kriger og konflikter, også de som skjer langt unna oss. På 1800-tallet kunne en konflikt være ukjent for alle utenfor regionen. I dag kan du følge utviklingen direkte på mobilen gjennom TikTok, Telegram eller direktesendte nyhetssendinger.
Når negative nyheter blir bakgrunnsstøy
For noen år siden hadde jeg kontor på Skullerud Park i Oslo. Det er et kontorhotell der en av de andre leietakerne fortalte meg at han hadde sluttet å lese nyheter om morgenen. I stedet satte han av én eller to faste dager i uken til å oppdatere seg.
Resultatet var bedre humør, mindre stress og overraskende nok også bedre salgstall.
Hjernen vår jobber kontinuerlig i bakgrunnen. Starter du dagen med krig, katastrofer og konflikt, setter det et mentalt bakteppe som ofte følger deg resten av dagen. Mennesker som møter andre med energi og overskudd presterer som regel bedre enn mennesker som allerede er mentalt slitne før arbeidsdagen starter.
Klimaendringer, forbruk og jakten på vekst
Klimaendringer fremstilles ofte som et moderne problem, men naturen har alltid vært i endring. Historien er full av tørkeperioder, ekstremvær og klimatiske skifter som har påvirket samfunn og mennesker gjennom århundrer. Forskjellen i dag er at vi kan måle nesten alt. Teknologi gjør det mulig å overvåke temperaturer, CO2-utslipp, havnivå og issmelting i sanntid. Vi vet mer enn noen gang før, og nettopp derfor oppleves også klimautfordringene mer nærværende.
Det er ikke tvil om at menneskelig aktivitet påvirker utviklingen. Vi blir flere mennesker, forbruker mer og bytter ut produkter i et tempo verden aldri tidligere har sett. Global oppvarming akselereres av menneskelig aktivitet, noe blant annet NASA peker på, samtidig som selskaper som McKinsey anslår at klimaendringer vil påvirke alt fra landbruk til forsikring og arbeidsliv i årene som kommer.
Likevel handler klimadebatten ofte om konsekvensene, mens vi snakker mindre om systemene som driver utviklingen fremover.
Vi lever i en verden der fullt fungerende produkter byttes ut fordi en ny modell er litt raskere, litt tynnere eller har fått noen små justeringer. Markedet belønner kontinuerlig forbruk, samtidig som bærekraft ofte brukes mer som markedsføring enn som faktisk strategi.
Tenk bare på hvor ofte ny teknologi lanseres med minimale forbedringer, samtidig som kjøpepresset øker. Mange bytter ut produkter som fortsatt fungerer helt fint, fordi markedet er bygget rundt følelsen av at nytt alltid er bedre.
Jeg mener presset i større grad bør ligge hos produsentene fremfor forbrukerne. Hva hvis nye produkter måtte dokumentere tydelige forbedringer innen funksjonalitet, holdbarhet eller bærekraft før de kunne lanseres? Det er trolig lettere å endre strategiene til noen få globale produsenter enn å endre vanene til millioner av mennesker samtidig.
Noen ganger blir vi så opptatt av å måle konsekvensene at vi glemmer å se på mekanismene som skaper dem.
Informasjonssamfunnet: Når alt skjer, hele tiden
På 1800-tallet kunne et menneske leve et helt liv uten å høre om en krig i Asia eller en tørke i Afrika. I dag får vi hele verden servert i sanntid. Nyheter, varsler, e-poster, rapporter og sosiale medier kjemper konstant om oppmerksomheten vår.
Pew Research Center rapporterer at 64 % av voksne føler seg overveldet av informasjonsmengden de må forholde seg til daglig. Det handler ikke bare om nyheter, men også om arbeidslivet, hvor møter, varsler og digitale avbrytelser fyller store deler av dagen.
Resultatet er ofte beslutningstretthet. Hjernen blir overbelastet av inntrykk, fokus svekkes og evnen til å ta gode valg blir dårligere.
Arthur Arntzen satte ord på dette med humor for mange år siden. Informasjon påvirker ikke bare hva vi vet, men også hvordan vi opplever verden rundt oss.
Hvordan konstant informasjon påvirker oss
Verden er egentlig ikke blitt så mye verre, men vi har aldri vært mer opplyste. Samtidig har vi heller aldri vært eksponert for så mye informasjon som i dag. Nyheter, varsler, sosiale medier, møter, e-poster og konstante avbrytelser fyller store deler av hverdagen vår, både privat og på jobb. Informasjon er en styrke, men når hjernen aldri får pause, blir det også en belastning.
Forskning viser at det å begrense informasjonsinntaket kan redusere stress, forbedre konsentrasjon og gi bedre mental helse. Studier på digital detox peker også på positive effekter for både relasjoner, selvkontroll og generell trivsel. Vi må ikke nødvendigvis koble oss helt av verden, men skape litt mer kontroll over hva vi slipper inn og når vi gjør det.
Jeg tenkte mye på dette etter en samtale med en annen leietaker på kontorhotellet der jeg tidligere hadde kontor. Han hadde sluttet å lese nyheter om morgenen og ventet heller til senere på dagen med å oppdatere seg. Resultatet var mer overskudd, bedre humør og økte salgstall. Jeg prøvde det samme selv og merket raskt hvor mye roligere og mer fokusert jeg ble når dagen ikke startet med krig, katastrofer og konflikt.
Det som overrasket meg, var hvor fort gamle vaner kom tilbake. Etter noen uker gled jeg gradvis tilbake til det samme informasjonsmønsteret som før. Dette sier noe om hvor vant vi har blitt til konstant stimulering og hvor lett det er å tro at vi må få med oss alt, hele tiden.
Vi kan ikke kontrollere alt som skjer i verden, men vi kan kontrollere hvor mye støy vi tar med oss inn i hverdagen. Det handler ikke om å vite mest mulig, men om å gi hjernen rom til å sortere det som faktisk betyr noe.
Den viktigste nyheten kan noen dager være den du velger å ikke lese.
Kilder og referanser
- Arthur Arntzen, Den fordømte nordlendingen.
- Roser, M., Nagdy, M., & Ritchie, H. (2018). Our World in Data: “War and Peace”.
- NASA. (2023). “Climate Change: Evidence and Causes”.
- Pew Research Center. (2023). “Americans and Information Overload”.
- McKinsey & Company. (2020). “Climate risk and response: Physical hazards and socioeconomic impacts”.
