Verdensdagen for psykisk helse

·

·

, ,

Verdensdagen for psykisk helse – en dag dedikert til å snakke om det som vanligvis blir holdt hemmelig, som om det var den siste sesongen av favorittserien din! Den 10. oktober tar vi et skritt tilbake fra den evige kampen mot klesvasken og den usynlige horde av e-poster, for å fokusere på noe vi alle burde ha på agendaen: vår mentale helse. Dagen handler om å bryte ned stigmaene som henger over psykisk helse som en tung vinterfrakk, og å oppmuntre til åpen dialog om mentale utfordringer – for vi vet alle at ingen av oss er superhelter hele tiden. Temaet for dagen varierer fra år til år, men hovedfokuset er alltid det samme: å fremme forståelse, tilby ressurser for de som sliter, og kanskje til og med gi et lite smil til noen som trenger det.

Mental health at work

Årets globale tema for Verdensdagen for psykisk helse 2024 er «Mental health at work» (Psykisk helse på arbeidsplassen). Dette temaet setter søkelyset på viktigheten av å skape sunne arbeidsmiljøer som støtter mental helse og trivsel. Målet er å oppmuntre både arbeidsgivere og ansatte til å fremme psykisk velvære ved å ta initiativ til tiltak som kan redusere stress og utbrenthet på arbeidsplassen.

Det globale fokuset handler også om å redusere stigmaet rundt mentale helseutfordringer på jobb, slik at folk føler seg trygge nok til å snakke åpent om sine utfordringer. Forskning viser at et støttende arbeidsmiljø kan forbedre både den mentale helsen til ansatte og produktiviteten i bedrifter.

I tillegg understreker kampanjen viktigheten av å ha gode strukturer på plass som støtter medarbeidere når de opplever psykiske helseutfordringer, for eksempel gjennom fleksibel arbeidstid, tilgang til rådgivningstjenester, og et inkluderende arbeidsmiljø.

Hva er utbrenthet?

Utbrenthet er en tilstand preget av fysisk, emosjonell, og mental utmattelse, ofte som følge av langvarig stress og overbelastning. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er utbrenthet anerkjent som en arbeidsrelatert tilstand som kan føre til alvorlige helseproblemer. Det kjennetegnes ved tre hovedsymptomer:

  • Følelse av utmattelse – En konstant følelse av tretthet, både fysisk og psykisk, som ikke forsvinner selv med hvile.
  • Negativitet og distansering – En nedadgående spiral av pessimisme, irritabilitet og frakobling fra arbeidsoppgavene og kollegene.
  • Redusert prestasjon – En følelse av ineffektivitet og utilstrekkelighet i arbeidsoppgavene.

For meg personlig har utbrenthet også hatt en dyp innvirkning på privatlivet mitt. Jeg opplevde at tilliten til venner svant hen, noe som førte til at jeg trakk meg tilbake og distanserte meg fra dem. Jeg ble mindre sosial, og engasjementet mitt i aktiviteter jeg tidligere likte, ble kraftig redusert. Denne følelsen av isolasjon forsterket bare utmattelsen og gjorde det enda vanskeligere å gjenopprette forbindelser med folkene rundt meg.

Utbrenthet kan være en stillferdig tyv av livsglede, og det er viktig å erkjenne symptomene og søke tiltak for å motvirke dens innvirkning, både på jobb og i privatlivet.

Signalene på utbrenthet

Å gjenkjenne signalene på utbrenthet, både hos seg selv og hos andre, er essensielt for å kunne handle i tide. Vanlige signaler inkluderer:

  • Fysiske symptomer som hodepine, søvnproblemer og muskelsmerter.
  • Kognitive utfordringer som konsentrasjonsvansker og glemsomhet.
  • Emosjonelle reaksjoner som irritabilitet, angst, og en følelse av håpløshet.

Selv har jeg vært utbrent to ganger, og det har gitt meg en dypere forståelse for hvordan denne tilstanden kan utvikle seg. Det er viktig å være oppmerksom på disse signalene og handle før situasjonen forverres.

Den norsk kampanjen

Den norske kampanjen for Verdensdagen for psykisk helse 2024 har som mål å oppmuntre folk til å bruke åtte minutter hver dag på å ta kontakt med noen. Ideen bak kampanjen er å fremme sosial tilknytning og mental helse gjennom enkle handlinger som kan gjøre en stor forskjell for både den som tar kontakt og den som mottar den. Kampanjen er en påminnelse om hvor viktig det er å pleie relasjoner i hverdagen og hvordan noe så enkelt som en kort telefonsamtale kan bidra til økt trivsel og redusert ensomhet.

Kampanjen er en del av det bredere fokuset på psykisk helse og velvære i Norge, og den bygger på prinsippet om at små, positive handlinger kan ha stor innvirkning på mental helse. Det å ta seg tid til å kontakte andre og vise omsorg er en enkel, men effektiv måte å bidra til bedre mental helse på både individuelt og kollektivt nivå.

Formålet med denne typen kampanjer er å fremme bevissthet rundt psykisk helse og styrke fellesskapet ved å oppmuntre til åpenhet og kommunikasjon.

Her sitter jeg, nyter en god kaffe etter frokost i hagen til Katarina og Dieter, som jeg bor hos når jeg er i Hellas for å resette og finne motivasjon mens jeg kombinerer jobbing med å fly paraglider. Det gir meg den perfekte balansen i livet – en balanse som virker som jetfuel for kreativiteten min.

Å være utbrent

La oss snakke om utbrenthet, det usynlige monsteret som lurer i hjørnene av kontoret som en dårlig vits. Jeg har vært på en utbrenthetsferd to ganger før, og jeg kan med stolthet si at jeg nå er en ekte utbrenthetsekspert – kanskje ikke sånn som doktoren, men mer som en som vet når kaffekoppen er tom og alarmen går av. Med all den erfaringen har jeg nå lært å identifisere signalene før jeg ramler over kanten igjen. Nå har jeg ikke bare verktøyene for å redde meg selv, men også for å hjelpe andre som står på randen av sitt eget utbrenthetsfall.

Utbrenthet er som en stille venn som uventet stikker hodet sitt inn i livet ditt og tar over festen. Den sniker seg inn bakfra mens du stresser med oppgaver og lister. Derfor er det avgjørende å være oppmerksom på de tidlige tegnene – for eksempel når du begynner å føle deg mer som en robot enn et menneske, med arbeidsoppgaver som en evigvarende to-do-liste som aldri ser ut til å bli kortere.

For meg har jobben og paragliding fungert som viktige verktøy i kampen mot dette monsteret. Uten paragliding følte jeg meg som en fugl uten vinger, og jobben min har vært en livbøye i bølgene av stress. Når disse aktivitetene forsvinner, kan det lett føre til en nedadgående spiral, der man mister både energi og glede i hverdagen. Uten meningsfulle aktiviteter blir det lett en følelse av stagnasjon og forvirring, og man kan begynne å lure på hvem man egentlig er.

Dette har gjort meg mer bevisst på hvor viktig det er å ha slike aktiviteter i livet mitt, ikke bare for min egen del, men også for å støtte andre i deres kamper mot utbrenthet. Å opprettholde en følelse av kontroll og struktur er avgjørende for vår mentale velvære. Så la oss ta en prat, finne ut av det sammen, og kanskje til og med le litt – for vi trenger alle en god latter i kampen mot utbrenthet!

Kontinuerlig prosess

Gjennom mine erfaringer har jeg innsett at det å identifisere og håndtere utbrenthet er en kontinuerlig prosess. Det handler om å opprettholde balanse mellom arbeid og fritid, samt å være åpen for endringer som kan påvirke ens mentale helse. Å erkjenne behovet for hjelp, både fra egne ressurser og fra andre, er essensielt for å unngå å havne i en situasjon der man føler seg overveldet. Med en økt bevissthet om utbrenthetens signaler kan vi alle bli bedre rustet til å håndtere våre egne utfordringer og støtte andre i deres reise mot bedre mental helse.

Hvordan håndtere utbrenthet?

Å håndtere utbrenthet krever både selvinnsikt og vilje til endring. Her er noen strategier som kan være nyttige:

  1. Gjenkjenn signalene: Bli bevisst på de tidlige symptomene på utbrenthet hos deg selv og andre.
  2. Sett realistiske mål: Både i jobben og privatlivet, vær realistisk om hva du kan oppnå.
  3. Prioriter egenomsorg: Ta deg tid til aktiviteter som gir deg glede og energi, enten det er sport, hobbyer, eller sosiale sammenkomster.
  4. Søk støtte: Ikke vær redd for å be om hjelp fra kolleger, venner eller profesjonelle hvis du trenger det.
  5. Vær åpen for endring: Noen ganger kan det være nødvendig å revurdere arbeidsoppgaver, roller, eller til og med arbeidsmiljøet for å skape en sunnere balanse.
Her kjører jeg elvebåt i India etter en lang arbeidsdag med møter og tøffe avgjørelser. Både skipper til høyre og mine to gode venner som er både ektepar og kollegaer til venstre.

Visste du at:

  • Humor kan redusere stress
    Forskning viser at humor på arbeidsplassen kan redusere stressnivået. Ansatte som ler mer, føler seg ofte mindre utbrent, og har høyere arbeidsmoral. Dette skyldes at latter utløser endorfiner, kroppens naturlige «feel-good» kjemikalier, som kan motvirke effekten av stresshormoner som kortisol​ (Mental Health UK).
  • Korte pauser øker produktiviteten
    Studier tyder på at korte pauser gjennom dagen kan forbedre både produktivitet og mental helse. Forskere har funnet at arbeidere som tar 5-10 minutters pauser hver time, opplever mindre utmattelse og er mer fokuserte når de kommer tilbake til arbeidet​ (Mental Health UK).
  • Utbrenthet kan føre til fysisk sykdom
    Utbrenthet er ikke bare et mentalt problem – det kan føre til fysiske helseproblemer som svekket immunforsvar, hodepine, og hjerteproblemer. Forskning viser at langvarig stress og utbrenthet kan svekke kroppens evne til å bekjempe sykdom​ (Mental Health UK).
  • Remote work har fordeler og utfordringer
    Mens mange opplever at fjernarbeid gir økt fleksibilitet og balanse mellom arbeid og privatliv, viser forskning at det også kan bidra til isolasjon og utbrenthet hvis grensene mellom jobb og fritid blir for uklare​ (Epthinktank).
  • Meditasjon på arbeidsplassen
    Bedrifter som innfører meditasjon og mindfulness-programmer, rapporterer at ansatte føler seg mindre stresset og mer engasjerte. En studie fra Harvard viste at meditasjon kan bidra til å redusere utbrenthet, øke fokus, og forbedre mental helse​ (Mental Health UK).
  • Power naps hjelper mot utbrenthet
    Forskning viser at en kort «power nap» på 10-20 minutter midt på dagen kan bidra til å øke kreativiteten og redusere mental utmattelse. Mange tech-selskaper, som Google, har nå egne hvilerom hvor ansatte kan ta korte pauser (Mental Health UK).
  • Kolleger påvirker din psykiske helse
    En studie publisert i Journal of Occupational Health Psychology fant at kollegers atferd kan påvirke din psykiske helse. Negative kolleger kan øke stressnivåene, mens støttende kolleger kan bidra til økt trivsel og redusert risiko for utbrenthet​ (Mental Health UK).
  • Arbeidstimer spiller en stor rolle
    Folk som jobber mer enn 55 timer i uken har 33% større risiko for å utvikle utbrenthet sammenlignet med de som holder seg til 40 timers arbeidsuker. Dette støttes av en studie utført av Verdens helseorganisasjon (WHO)​ (Mental Health UK).
  • Tilgang til natur reduserer stress
    Arbeidsplasser som har tilgang til grøntområder eller natur kan hjelpe med å redusere stress blant ansatte. Forskning viser at bare det å se natur fra kontorvinduet kan bidra til å senke blodtrykket og redusere mentale belastninger​(Epthinktank)​ (Mental Health UK).
  • Manglende sosial støtte på jobb øker risikoen for utbrenthet
    Ansatte som føler at de ikke får nok sosial støtte på jobb, har høyere risiko for å utvikle utbrenthet. En studie fra European Journal of Work and Organizational Psychology understreker viktigheten av sosial støtte, spesielt fra ledere, for å fremme en sunn arbeidskultur​ (Epthinktank)​ (Mental Health UK).

Utbrenthet er en kompleks tilstand som påvirker mange mennesker i ulike livsfaser. Ved å være oppmerksom på signalene, forstå årsakene, og implementere effektive håndteringsstrategier, kan både individer og organisasjoner jobbe for å redusere forekomsten av utbrenthet. Min egen erfaring har lært meg verdien av mestringsaktiviteter som jobb og paragliding, og viktigheten av å ta seg tid til å reflektere over ens egen mentale helse.

I en verden hvor stress og krav stadig øker, er det avgjørende å skape et miljø der åpenhet og støtte er i fokus, slik at vi sammen kan bygge et mer bærekraftig arbeidsliv.

Her koser jeg meg med grillmat på en øy utenfor Tromsø etter at jeg og en venninne fant ut vi skulle padle oss en tur med kajakk og finne en plass å lage god mat. Biff og fløtegratinerte poteter ble det til middag den dagen.