Jeg var nylig med i en diskusjon om vi egentlig formes av omgivelsene våre eller ikke. De fleste er enige om at barn formes, det er jo nesten selvsagt. Men i voksen alder mente noen at man kan bestemme selv hva man lar seg påvirke av. Der er jeg sterkt uenig. Jeg prøvde å si det, men ble nedstemt, så da gjør jeg det jeg ofte gjør når jeg ikke slipper til: jeg skriver en artikkel om det i stedet.
Hjernen tar snarveier
Hjernen vår er ikke så smart som vi liker å tro. Den spiller oss puss hele tiden, tar snarveier og feller raske dommer uten at vi er klar over det. Vi tror vi har full kontroll, men sannheten er at vi blir påvirket langt oftere, og på langt flere måter, enn vi merker selv.
Et blikk, et ord, en farge eller en lukt kan endre hvordan vi føler oss, hvilke valg vi tar, og hvordan vi tolker en situasjon. Og mange av valgene vi tror er veloverveide, er egentlig allerede tatt.
Ta for eksempel bilkjøp. Ofte har vi bestemt oss hos den første forhandleren vi besøker, og de neste turene til andre bilhus handler mest om å rettferdiggjøre valget vi allerede har gjort. Dette er et klassisk tilfelle av bekreftelsesbias.
Det samme skjer når vi velger vin på restaurant. Forskning viser at mange bestiller den nest billigste vinen på menyen, ikke fordi den nødvendigvis smaker best, men fordi vi ubevisst vil unngå å virke gjerrige og samtidig ikke bruke for mye penger. Etterpå forklarer vi gjerne valget med at smaken var avgjørende.
Eller ta matbutikken. Mange tror de velger ut fra pris og utvalg, men studier viser at nærhet og vaner har langt større betydning. Vi ender som regel opp i den samme butikken igjen og igjen, og rasjonaliserer valget etterpå med at «den har alt vi trenger».
Til og med i ansettelsesintervjuer skjer det samme. Forskning viser at intervjuere ofte danner seg et førsteinntrykk i løpet av de første minuttene. Resten av samtalen brukes mer eller mindre til å bekrefte magefølelsen, selv om vi tror vi gjør en grundig og objektiv vurdering.
Alt dette viser at hjernen vår ofte bestemmer seg først og finner argumentene etterpå. Vi tror vi er rasjonelle, men i virkeligheten er vi bare flinke til å forklare og rettferdiggjøre de impulsene vi allerede har fulgt.
Små ting, store utslag
Forskning viser tydelig hvordan vi påvirkes av det som skjer rundt oss:
- Priming-effekten
Bare det å lese ord knyttet til alderdom kan gjøre at vi går litt saktere etterpå, uten at vi merker det.
- Halo-effekten
Vi tillegger pene mennesker egenskaper de kanskje ikke har, som intelligens eller pålitelighet.
- Smil og tenner
Studier viser at vi oppfatter folk som smiler og viser tenner som mer attraktive og tilnærmelige. Har du et smil med åtte til ti synlige tenner, blir du gjerne vurdert som ekstra pen.
- Farger
Fargen på veggene i et rom kan påvirke kreativitet, produktivitet og hvor lenge vi blir værende.
- Musikk
I butikker brukes musikk målrettet for å styre handlemønstre. Rask musikk kan få oss til å kjøpe mer, rolig musikk kan få oss til å bruke lengre tid.
- Lukt
Duften av nybakt brød eller kaffe gjør oss mer kjøpsvillige, selv om vi ikke er bevisst på det.
Når kriser former oss
Det handler ikke bare om små psykologiske mekanismer i hverdagen, men også om hvordan større hendelser former oss som mennesker og samfunn. Et eksempel jeg aldri har glemt, er fra 2016 da jeg snakket med en venn i Drama, Hellas. Han var i 30-årene og fortalte i ettertid at finanskrisen faktisk var det beste som hadde skjedd. Før krisen levde de omtrent som vi gjør her i Norge: altfor mange single husholdninger, lite kontakt med naboer og minimalt med tid til familien. Fokuset lå på fine biler, interiør og store TV-skjermer.
Da økonomien kollapset, måtte mange selge boligene sine og flytte hjem til foreldrene. De kvittet seg med det overflødige og holdt fast på det nødvendige. Men midt i alt det vanskelige fant de tilbake til noe verdifullt – den greske kulturen der storfamilien samles rundt middagsbordet, der man deler både gleder og bekymringer.
Jeg mener vi i Norge også hadde dette en gang. Før var det mer naturlig at flere generasjoner møttes, at naboen stakk innom, og at fellesskapet var sterkere enn statusjaget. Her ser vi tydelig hvordan omgivelsene former oss, ikke bare som enkeltpersoner, men som hele samfunn.
Det minner meg litt om kunsten å gi litt mer faen – ikke på den likegyldige måten, men på den sunne, frigjørende måten. Jeg har skrevet mer om det her: Hvordan lære seg å gi mer faen.
Når påvirkning skjer på arbeidsplassen
At vi formes av omgivelsene, er kanskje aller tydeligst på jobb. Vi er en del av et fellesskap der stemninger, holdninger og energi smitter raskt. Ett menneske som møter opp i dårlig humør, kan dra ned hele rommet. Like mye kan et smil, en morsom kommentar eller en anerkjennende gest løfte stemningen og gjøre dagen lettere for flere.
Forskning viser at både stress og glede er «sosialt smittsomt». Vi plukker opp kroppsspråk, tonefall og små signaler fra kollegene våre, og ubevisst justerer vi oss etter det. Derfor handler arbeidsmiljø ikke bare om regler, systemer og strukturer, men om hvordan vi faktisk møter hverandre i hverdagen.
Det er lett å undervurdere betydningen av dette. Men tenk på hvordan én negativ kommentar kan prege resten av dagen, eller hvordan et oppløftende ord kan gjøre at vi yter litt mer. Når vi vet at vi alltid påvirkes, kan vi også være mer bevisste på hvordan vi selv påvirker andre.
Mye av dette handler om å observere – å legge merke til de små tingene som påvirker stemningen rundt oss. Jeg har skrevet mer om observasjonens kraft her: Observasjon – nøkkelen til læring, empati og innovasjon.
Vi kan velge, men aldri fullt ut styre
Selvfølgelig kan vi i voksen alder bestemme oss for å skjerme oss fra noe påvirkning. Vi kan velge hvem vi omgås, hva vi leser, hvor mye tid vi bruker på sosiale medier, eller hva slags innhold vi slipper inn i hverdagen.
Men selv i det øyeblikket vi tror vi har tatt et rasjonelt valg, er vi allerede påvirket – av erfaringene våre, av kulturen vi er en del av, og av tusen små signaler vi har plukket opp underveis.
Les mer om isfjell-metaforen i TCO her.
Når vi selv merker forskjellen
Jeg har også kjent på hvordan omgivelser former meg. Hver gang jeg har vært en måned eller to i Hellas, opplever jeg at jeg blir et bedre menneske. Der handler livet mer om å ha det hyggelig med gode venner, dele god mat og være til stede i øyeblikket.
Disse verdiene har jeg alltid prøvd å ta med meg hjem til Norge. Likevel har jeg ofte følt det som å være en grein man holder nede – så snart jeg kommer hjem og slipper opp, spretter jeg tilbake til hverdagsrytmen her. Selv om jeg aldri har vært særlig opptatt av materialistiske verdier eller av å kjøpe masse ting, merker jeg at hverdagskulturen her fort drar meg inn i et annet fokus. Jeg har alltid heller “sløst” pengene mine på opplevelser enn på ting, men likevel kjenner jeg på hvor lett man blir formet av miljøet rundt seg.
En positiv påminnelse
Kanskje er dette ikke et svakhetstegn, men en påminnelse om at vi alle er i bevegelse. Vi formes, vi utvikler oss, og vi er alle litt mer formbare enn vi liker å tro.
Det kan være irriterende å innse at vi ikke har full kontroll. Samtidig ligger det noe positivt i det: hvis vi først aksepterer at vi alltid påvirkes, kan vi også ta mer bevisste valg om hvilke omgivelser vi setter oss selv i. Vi kan velge å bruke tid sammen med mennesker som løfter oss opp, vi kan velge miljøer som inspirerer, og vi kan velge impulser som gir energi i stedet for å tappe den.
For vi kan aldri bestemme oss bort fra å bli påvirket. Men vi kan velge hvorfra vi helst vil formes.
Og til deg som tror du styrer hodet ditt helt selv: våkn opp. Utallige studier viser at slik er det ikke. Hjernen din tar snarveier, lar seg lure og formes uten at du merker det. Jo fortere vi erkjenner det, desto lettere blir det å ta grep og være mer bevisst på hva, og hvem, vi lar oss påvirke av.
Hva med deg? Hvor merker du mest at omgivelsene former deg? Hjemme, på jobb eller når du er ute og reiser?
