Derfor blir vi påvirket av omgivelsene våre

Vi liker å tro at vi tar rasjonelle valg og selv bestemmer hva vi lar oss påvirke av. Omgivelsene våre former oss langt mer enn vi liker å innrømme, også i voksen alder. Jeg havnet nylig i en diskusjon om akkurat dette. Da jeg ble nedstemt, gjorde jeg det jeg ofte gjør når jeg ikke slipper til: Jeg skrev en artikkel om det i stedet.

Oppdatert 28. mai 2026

Hvordan hjernen påvirker valgene våre uten at vi merker det

Hjernen vår er ikke så rasjonell som vi liker å tro. Den tar snarveier, trekker raske konklusjoner og lar seg påvirke uten at vi merker det selv. Et blikk, et ord, en lukt eller en farge kan endre hvordan vi føler oss, hvilke valg vi tar og hvordan vi tolker situasjoner.

Ta bilkjøp som eksempel. Mange har egentlig bestemt seg hos den første forhandleren de besøker, mens resten av besøksrunden mest handler om å bekrefte valget de allerede har tatt.

Det samme skjer når vi velger vin på restaurant. Mange bestiller den nest billigste flasken, ikke nødvendigvis fordi den smaker best, men fordi vi vil unngå å fremstå som gjerrige uten å bruke for mye penger.

I matbutikken tror vi ofte at pris og utvalg styrer hvor vi handler, mens vaner og nærhet i praksis betyr mer. Vi går til den samme butikken igjen og igjen og forklarer det med at «de har alt vi trenger».

I ansettelsesintervjuer dannes førsteinntrykket ofte i løpet av de første minuttene. Resten av samtalen brukes gjerne til å bekrefte magefølelsen, selv om intervjueren opplever vurderingen som objektiv.

Hjernen bestemmer seg ofte først og finner argumentene etterpå. Det vi opplever som gjennomtenkte valg, handler ofte mer om å rettferdiggjøre impulser vi allerede har fulgt.

Små psykologiske påvirkninger som former oss hver dag

  • Priming-effekten
    Bare det å lese ord knyttet til alderdom kan få oss til å bevege oss saktere etterpå, uten at vi merker det.
  • Halo-effekten
    Vi tillegger ofte attraktive mennesker egenskaper som intelligens, troverdighet og kompetanse, uten egentlig grunnlag for det.
  • Smil og tenner
    Folk som smiler og viser tenner oppfattes gjerne som mer attraktive, åpne og sympatiske. Studier viser også at brede smil ofte forbindes med høyere attraktivitet.
  • Farger
    Farger påvirker både humør, kreativitet, produktivitet og hvor lenge vi blir værende i et rom.
  • Musikk
    Butikker bruker musikk bevisst for å påvirke tempo og kjøpsmønster. Rask musikk får oss ofte til å handle raskere, mens rolig musikk kan få oss til å bli lenger.
  • Lukt
    Duften av kaffe eller nybakt brød kan gjøre oss mer kjøpsvillige, selv om vi ikke tenker over det.
En flat digital illustrasjon i 16:9-format delt i to kontraster. På venstre side et moderne, materialistisk liv med enmannshusholdning, luksusbil, stor TV og fokus på status. På høyre side et varmt og levende fellesskap i Hellas under finanskrisen, med storfamilie rundt middagsbordet, enkel livsstil, deling og nærhet. Illustrasjonen viser hvordan kriser kan rive bort det overflødige og gjenoppbygge fellesskap og kultur.

Hvordan kriser og samfunn former menneskelig adferd

Både små og store psykologiske mekanismer i hverdagen former oss, både som enkeltmennesker og hele samfunn.

Jeg tenker ofte på en samtale jeg hadde med en venn i Drama i Hellas i 2016. Han fortalte at finanskrisen, merkelig nok, hadde vært noe av det beste som hadde skjedd dem. Før krisen levde mange omtrent som vi gjør i Norge i dag: mange bodde alene, kontakten med naboene var liten, og hverdagen handlet mye om status, biler, interiør og store TV-skjermer.

Da økonomien kollapset, måtte mange selge boligene sine og flytte hjem til foreldrene. De kvittet seg med det overflødige og holdt fast på det nødvendige. Midt i alt det vanskelige fant mange tilbake til noe de hadde mistet underveis, den greske kulturen med storfamilien rundt middagsbordet, nærhet, fellesskap og deling av både gleder og bekymringer.

Jeg tror vi i Norge hadde mer av dette før. Flere generasjoner møttes oftere, naboer stakk innom uten avtale, og fellesskapet betydde mer enn status. Omgivelsene former oss ikke bare som enkeltpersoner, men også som samfunn.

Det minner meg litt om kunsten å gi litt mer faen, ikke på en likegyldig måte, men på den sunne og frigjørende måten. Jeg har skrevet mer om det her: Hvordan lære seg å gi mer faen.

Hvordan arbeidsmiljø og kolleger påvirker oss psykisk

Vi merker kanskje aller tydeligst hvor mye omgivelsene påvirker oss på jobb. Stemninger, holdninger og energi smitter fort. Ett menneske i dårlig humør kan dra ned hele rommet, mens et smil, en morsom kommentar eller en anerkjennende gest kan løfte stemningen for flere.

Stress og glede smitter. Vi fanger opp kroppsspråk, tonefall og små signaler fra menneskene rundt oss og justerer oss ofte uten å tenke over det. Derfor handler arbeidsmiljø minst like mye om hvordan vi møter hverandre i hverdagen som om systemer, regler og rutiner.

En negativ kommentar kan prege resten av dagen, mens noen få oppløftende ord kan gi ny energi. Når vi vet hvor lett vi påvirkes av andre, blir det også lettere å forstå hvor mye vi selv påvirker menneskene rundt oss.

Mye handler om observasjon, å legge merke til de små tingene som påvirker stemningen rundt oss. Jeg har skrevet mer om observasjonens kraft her. Observasjon – nøkkelen til læring, empati og innovasjon.

Hvorfor vi aldri har full kontroll over egne valg

Selvfølgelig kan vi skjerme oss fra noe påvirkning. Vi kan velge hvem vi omgås, hva vi leser, hvor mye tid vi bruker på sosiale medier og hvilket innhold vi slipper inn i hverdagen.

Likevel overvurderer vi ofte hvor bevisste valgene våre er. I det øyeblikket vi tror vi tar en rasjonell beslutning, er vi allerede påvirket av erfaringene våre, kulturen rundt oss, vanene våre og tusen små signaler vi har plukket opp underveis.

Mye skjer uten at vi tenker over det. Oppvekst, miljø, tidligere opplevelser, nyheter, reklame, venner, arbeidsplass og samfunnet rundt oss former hvordan vi tolker verden. Selv det vi oppfatter som «egen smak» eller «egne meninger», er ofte bygget lag på lag av påvirkning gjennom mange år.

Vi starter sjelden med helt blanke ark. Hjernen bruker erfaringene våre som snarveier for å spare tid og energi, og derfor føles mange valg naturlige og riktige lenge før vi har rukket å analysere dem ordentlig.

Jo mer vi forstår dette, desto lettere blir det å bli bevisst på hva, og hvem, som former oss.

En illustrasjon av et isfjell i 16:9-format. På toppen står en person og peker, merket med «Conscious choice». Under vannflaten vises de skjulte påvirkningsfaktorene: «Experiences», «Culture», «Bias» og «Environment».
Selv når vi tror vi tar bevisste valg, ligger erfaringer, kultur, fordommer og omgivelser skjult under overflaten og påvirker oss. Litt som med isfjell og teknologi-investeringer: det du ser på toppen er bare en liten del av helheten.
Les mer om isfjell-metaforen i TCO her.

Hvordan miljø og kultur påvirker personligheten vår

Jeg har selv kjent hvor mye omgivelser påvirker meg. Hver gang jeg har vært en måned eller to i Hellas, opplever jeg at jeg blir roligere og mer til stede. Livet handler mer om mennesker, gode samtaler, mat rundt bordet og det å være i øyeblikket.

De verdiene har jeg alltid prøvd å ta med meg hjem til Norge. Likevel føles det ofte som å være en grein man holder nede, så snart jeg kommer tilbake og slipper opp, spretter jeg inn i den norske hverdagsrytmen igjen.

Selv om jeg aldri har vært spesielt opptatt av status eller materialistiske ting, merker jeg hvor lett tempoet, forventningene og kulturen rundt oss drar oss i en retning uten at vi tenker over det selv.

Hvordan du kan bruke omgivelsene til å påvirke livet ditt positivt

Jeg tror ikke dette er et svakhetstegn. Heller en påminnelse om at vi mennesker alltid er i bevegelse. Vi formes hele tiden, enten vi vil eller ikke.

Det kan være frustrerende å innse hvor lite kontroll vi egentlig har. Men når vi først aksepterer at vi påvirkes av omgivelsene våre, blir det lettere å ta mer bevisste valg om hvilke mennesker, miljøer og impulser vi slipper inn i livet vårt.

Vi kan oppsøke mennesker og miljøer som gir energi og inspirerer, fremfor det som trekker oss ned. Små ting i hverdagen, hvem vi omgås, hva vi ser, hva vi leser og hvordan vi lever, former oss mer enn vi liker å tro.

Med årene kan vi i større grad velge hva vi ønsker å påvirkes av, selv om vi aldri kan velge bort påvirkning.

Og til deg som fortsatt tror du styrer hodet ditt helt selv: Hjernen din tar snarveier, lar seg lure og påvirkes konstant uten at du merker det. Jo tidligere vi erkjenner det, desto lettere blir det å forstå både oss selv og menneskene rundt oss.

Hva med deg? Hvor merker du mest at omgivelsene former deg? Hjemme, på jobb eller når du er ute og reiser?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *