Hvorfor kildekritikkens dag er viktig

Jeg har tidligere skrevet om hvor viktig kildekritikk er, hvordan informasjon påvirker oss, og hvorfor kommunikasjon og medieforståelse burde vært en del av obligatorisk pensum i skolen. Nå ser jeg at Tenk, skoleavdelingen til Faktisk.no, tar tak i dette på en måte som faktisk kan gjøre en forskjell.

I et nyhetsbrev fra Faktisk.no leste jeg at 13. mars nå markeres som Kildekritikkens dag i Norge, inspirert av en tradisjon fra Sverige. Dette er en dag som setter søkelys på hvor viktig det er å skille mellom fakta og fiksjon i en tid der informasjon flyter fritt – og ofte ukritisk.

Dette er en dag som setter søkelys på hvor viktig det er å skille mellom fakta og fiksjon i en tid der informasjon flyter fritt – og ofte ukritisk.

Hvorfor skriver jeg denne artikkelen?

Da jeg fikk nyhetsbrevet fra Faktisk.no, tenkte jeg: Endelig! Et initiativ som tar kildekritikk på alvor i skolen. Dette er akkurat det jeg ønsket da jeg tidligere skrev om viktigheten av medieforståelse i undervisningen.

For kildekritikk handler ikke bare om å «faktasjekke» nyheter – det handler om hvordan vi forholder oss til informasjon i hverdagen. Hva vi ser i feeden vår på sosiale medier, hva vi velger å tro på, og hva vi velger å dele videre.

Tenk har nå utviklet egne undervisningsopplegg for både grunnskolen og videregående – et skritt i riktig retning! Men dette gjelder ikke bare elever – det gjelder oss alle.

Les også: Nøytralitet: En balansekunst som åpner for innovasjon og kritisk tenkning

Hva er Kildekritikkens dag?

Kildekritikkens dag har blitt markert i Sverige i flere år, etablert av Viralgranskaren, en avdeling i avisen Metro med fokus på kildekritikk. Nå tar Tenk denne tradisjonen til Norge, fordi ny teknologi, et fragmentert informasjonslandskap og dramatiske nyhetshendelser krever et helt nytt nivå av kildekritikk.

I anledning dagen har Tenk utviklet skreddersydde startpakker i kildekritikk for barneskolen, ungdomsskolen og videregående skole. Et godt initiativ – men langt fra nok. Dette burde ikke være valgfritt, men en obligatorisk del av pensum.

Det beste med dette initiativet er at Tenk faktisk har laget ferdige undervisningsopplegg som kan tas i bruk rett ut av boksen. Ingen kompliserte forberedelser, ingen unnskyldninger – bare klart til bruk.

Det eneste jeg savnet, var et tilsvarende opplegg for voksne – for skal vi være ærlige, er det ofte de eldre som sprer mest svada på nettet. Studier viser at de over 65 år deler betydelig mer falsk informasjon enn yngre, men la oss ikke frikjenne de midt imellom heller – ekkokamre og sterke meninger gjør at mange ukritisk sprer innhold som bekrefter eget syn.

Les mer på Tenk (ekstern lenke)

Redaktørstyrte medier vs. frie skribenter

I dag finnes det tusenvis av blogger, nyhetsnettsteder og meningskanaler – noen er redaktørstyrte, andre er ikke. Betyr det at de redaktørstyrte alltid har rett? Nei. Men forskjellen er at de i større grad er ansvarliggjort, har retningslinjer og kan ettergås juridisk.

Så hvordan kan du vurdere en kilde?

• Hvem står bak? Hvis nettsiden ikke har kontaktinformasjon eller en ansvarlig redaktør, bør varsellampene blinke.
• Se etter bekreftelse: Finnes det andre troverdige kilder som bekrefter det samme?
• Sjekk agendaen: Er dette en objektiv fremstilling eller et forsøk på å påvirke deg?

Les også: Kildekritikk i en digital verden – Viktigheten av kritisk vurdering av informasjon

KI og falsk informasjon: En utfordring vi ikke kan ignorere

I dag har jeg også lagt ut en oversikt over ulike KI-verktøy. Kunstig intelligens har for alvor blitt en del av hverdagen vår, men den gjør også spredning av desinformasjon enklere enn noen gang.

• KI kan generere falske nyhetsartikler, deepfake-videoer og bilder som ser helt ekte ut.
• Sosiale medier-algoritmer sprer innhold basert på engasjement – ikke nødvendigvis sannhet.
• Når falsk informasjon først har spredd seg, er den nesten umulig å reversere.

Problemet med KI er at det høres troverdig ut – selv når det tar feil. Språket flyter fint, selvsikkert og profesjonelt. Men det betyr ikke at innholdet stemmer

Men ikke ta det for god fisk! Bare fordi noe er skrevet på en profesjonell og selvsikker måte, betyr det ikke at det stemmer. Selv jeg må stadig dobbeltsjekke informasjon jeg får fra KI, fordi den noen ganger dikter opp fakta, bommer på nyanser eller tolker ting feil.

Et nyttig triks er å utfordre KI direkte med spørsmål som «Er du sikker på dette?». Det kan få KI til å revurdere svaret og eventuelt rette opp feil. Noen ganger kan det være lurt å presse litt ekstra: «Er du helt sikker?» – for du vil bli overrasket over hvor ofte svaret plutselig endrer seg.

Siden jeg ofte refererer til studier og statistikk, har jeg erfart at KI rett og slett dikter opp informasjon. Derfor spør jeg alltid: «Kan du oppgi kilde til påstanden?». KI gir meg da en kilde, men når jeg sjekker den, viser det seg ofte at den ikke eksisterer – eller at den ikke støtter påstanden i det hele tatt. Når jeg konfronterer KI med dette, får jeg gjerne en annen kilde … som heller ikke stemmer.

Poenget er at det er mye feil i informasjonen KI gir. Så aldri ta svaret for god fisk – grav dypere. Les mer om dette her.

Informasjonskapsler og din digitale boble

Jeg har tidligere skrevet om informasjonskapsler og hvordan de påvirker hvilken informasjon du får servert. Ved å slette informasjonskapsler jevnlig, kan du bidra til at feeden din blir mer nøytral og ikke bare en ekkokammer-versjon av det du allerede tror på.

Jeg har tidligere skrevet om informasjonskapsler: Vi kan også knytte dette opp til hvordan jevnlig sletting av informasjonskapsler kan være en metode for å bidra til mer nøytral informasjon i feeden din.

Les mer om dette her: Hva er cookies og sporing – og hvordan beskytter du deg?

Tenk før du deler!

Vi har alle sett det – videoer, artikler og bilder som sprer seg som ild i tørt gress. Kanskje du selv har trykket «del» uten å tenke deg om? Problemet er at når feilinformasjon først har fått vinger, er den nesten umulig å stoppe. Og ingen liker å være den som sprer tull.

• Før du deler noe – sjekk kilden!
  Hvis du ikke vet hvor det kommer fra, hvorfor stole på det?

• Spør deg selv: Hva om dette viser seg å være usant?
  Hvis svaret er at du hadde blitt flau eller sett dum ut – dropp det.

• Spør deg selv: Hva vil jeg oppnå ved å dele dette?
  Mange deler ting fordi de synes det er interessant, men stopp opp et øyeblikk – hvorfor deler du det? Er det for å informere, provosere, få oppmerksomhet eller noe annet?

• Husk at det du deler, kan påvirke hvordan andre ser på deg.

For tenk deg at du sitter i et jobbintervju, og rekruttereren tar en rask titt på hva du har postet og delt. Hvis feeden din er full av konspirasjonsteorier, rykter og tvilsomme nyheter, tror du det gjør et godt inntrykk? Neppe.

Du kan si at du ikke visste. Men du tenkte heller ikke over det – og det er verre. Personlig ville jeg vært forsiktig med å ansette noen som sprer ting ukritisk. Det sier mye om evnen til kritisk tenkning – eller mangelen på den.

Poenget er at du MÅ tenke før du deler. Det tar deg «fem sekunder» å dobbeltsjekke, men potensielt år å rydde opp i et dårlig rykte.

Oppsummering: Kritisk tenkning er viktigere enn noen gang

Kildekritikkens dag er et viktig initiativ, men dette er noe vi bør praktisere hver dag – ikke bare én gang i året.

• Lær deg grunnprinsippene for kildekritikk.
• Vær skeptisk til informasjon uten tydelige kilder.
• Forstå hvordan KI påvirker hva du ser og hører.
• Ikke spre informasjon ukritisk – det kan få konsekvenser.

Om vi blir flinkere til dette, kan vi kanskje bidra til en litt mer sannferdig og nyansert verden. Kritisk tenkning er ikke bare viktig – det er nødvendig for å navigere i en verden full av informasjon.

Her kan du lese konkrete tips om hvordan gjøre faktasjekk.