I går hadde jeg en prat med en distributør av smarthusteknologi. Vi hadde en hyggelig bransjeprat om produkter, markedet og teknologiutvikling. Midt i samtalen nevnte han metateknologi i en bisetning – ikke som et spørsmål, men mer som en selvfølge at jeg selvsagt visste hva det var.
Vel … det gjorde jeg ikke. Ikke der og da.
Jeg svarte ærlig, som jeg pleier, og sa at nei, det visste jeg faktisk ikke, men jeg ville gjerne høre hva det innebar. Men midt i forklaringen, tok samtalen en annen retning, og metateknologi forsvant ut av praten like raskt som den kom inn. Sånn skjer i gode samtaler – men det gnagde litt i bakhodet mitt. Så, vel hjemme, måtte jeg finne ut hva jeg egentlig hadde gått glipp av.
Hva i all verden er metateknologi?
Det tok meg én Google-søkning og noen sekunder før jeg fant svaret via en metabeskrivelse (ironisk nok). Å ja, det er jo dette! Jeg visste hva det var, jeg hadde bare aldri registrert begrepet før – og det er nok mange andre som heller ikke har gjort.
Metateknologi er et begrep som sjelden brukes, verken på norsk eller engelsk (metatechnology). I stedet snakker folk oftere om enabling technology (muliggjørende teknologi), foundational technology (grunnleggende teknologi) eller infrastructure technology (teknologisk infrastruktur).
Men selv om ordet er sjeldent, bruker vi metateknologi daglig – vi har bare aldri hatt et etablert navn for det. Og godt er det, for et øyeblikk der trodde jeg at jeg hadde gått glipp av noe alle andre visste.
Metateknologi er teknologi som påvirker, muliggjør eller forbedrer annen teknologi. Den er ofte usynlig, men helt avgjørende.
Tenk på det som en grunnmur. Ingen snakker om den etter at huset er ferdig, men uten den ville alt kollapset.
Internett er et perfekt eksempel. Ingen tenker på internett som en teknologi lenger – det bare er der, som lufta vi puster inn. Men det er faktisk en metateknologi fordi det muliggjør alt fra nettsider og apper til skytjenester, AI, streaming og digitale møter. De siste 20–30 årene har vi bygd hele verden på internett, og alt som skjer oppå dette fundamentet, er avhengig av at det fungerer.
Meta-: Kommer fra gresk «μετά» (metá), som betyr «etter», «bortenfor» eller «overordnet«. I moderne bruk refererer «meta» ofte til noe som omhandler seg selv – for eksempel metadata (data om data) eller metateori (teori om teori).
På samme måte har vi metanettverk i organisasjoner, som for eksempel internasjonale partnerskap mellom bedrifter som deler teknologi og markedstilgang, eller sosiale nettverk som LinkedIn, som fungerer som brobyggere mellom profesjonelle nettverk. I akademiske miljøer kan metanettverk også være samarbeidsstrukturer mellom institusjoner og forskningsgrupper.
Metanettverk muliggjør kunnskapsdeling og samarbeid på tvers av siloer. Akkurat som vi sjelden tenker på metateknologi i hverdagen, men er avhengige av den, fungerer metanettverk som en usynlig drivkraft for samarbeid og vekst.
Metateknologi – de usynlige heltene
Men metateknologi er ikke begrenset til internett. Det finnes mange slike «usynlige helter» i teknologiverden. Hva som er metateknologi, avhenger av konteksten og hva den muliggjør. En teknologi som i seg selv ikke gjør så mye spennende, men som er nødvendig for at andre teknologier skal fungere, er ofte en metateknologi.
- Internett er en global metateknologi.
- En smarthus-hub er en lokal metateknologi.
- En database som flere apper er avhengig av, kan også være en metateknologi.
Eksempler på metateknologi i praksis
- Skytjenester: Tenk på hvordan Google Drive, Dropbox eller Microsoft 365 fungerer. Vi trenger ikke lenger å lagre filer lokalt eller drifte egne servere – alt skjer sømløst i skyen.
- Kunstig intelligens (AI): AI er ikke bare en teknologi i seg selv, men en metateknologi fordi den driver utviklingen av alt fra automatisering i helsevesenet til personaliserte kundeopplevelser.
- Nanoteknologi: En teknologi som muliggjør innovasjoner innen medisin, elektronikk og materialvitenskap, og som stadig finner nye anvendelser.
- Batteriteknologi: Muliggjør elbiler, energilagring for fornybar energi, og forbedrer bærbar elektronikk som smarttelefoner og PC-er.
- 5G og trådløs kommunikasjon: Ligger i bunnen for IoT, smarte byer, fjernkirurgi og selvkjørende biler ved å muliggjøre lynrask datakommunikasjon.
- Sensor- og IoT-teknologi: Muliggjør automatisering, smarte hjem, prediktivt vedlikehold i industrien og sanntidsdataanalyse i helsesektoren.
- 3D-printing: Ikke bare en produksjonsteknologi, men en metateknologi som muliggjør rask prototyping, medisinske implantater og bygging av komplekse strukturer.
Metateknologi handler ikke bare om digitale nettverk, men også om fysiske enheter og programvare som fungerer som et bindeledd mellom systemer. Disse teknologiene har én ting til felles: De legger grunnlaget for videre innovasjon i en rekke bransjer. Vi ser dem ikke alltid, men de er motoren bak den teknologiske utviklingen – ofte usynlige, men helt avgjørende.
Hva skjer når metateknologi forsvinner?
Hva om internett kollapser? Skytjenester blir utilgjengelige? AI slutter å virke?
Det høres dystopisk ut, men vi er langt mer avhengige av disse usynlige systemene enn vi liker å tro. Da Google Cloud hadde nedetid i 2020, stoppet en hel verden opp – folk fikk ikke logget inn i jobbverktøy, smarthus-systemer sluttet å fungere, og enkelte kunne ikke engang skru på lyset hjemme.
Vi tar teknologien for gitt – helt til den ikke er der lenger.
Og det samme gjelder mennesker.
Ja, du leste riktig. Akkurat som metateknologi er den skjulte motoren bak innovasjon, finnes det mennesker som holder alt i gang uten at vi tenker over det.
La meg introdusere et nytt begrep: metapersonell.
Dette er de ansatte vi sjelden ser, men som får alt til å fungere. De står ikke på scenen eller frontlinjen, men er helt avgjørende for at resten av organisasjonen kan prestere. Systemadministratorene som holder serverne oppe. Renholderne som sørger for rene kontorlokaler. De som planlegger, drifter og reparerer – uten at noen egentlig legger merke til dem.
Men hva skjer når vi glemmer dem?
Vi automatiserer stadig flere oppgaver. AI tar over kundeservice. Selvkjørende biler erstatter sjåfører. Digitale løsninger overtar menneskelige jobber. Men hva hjelper en AI-support hvis serverne er nede? En selvkjørende bil hvis GPS-systemet svikter? En helautomatisert fabrikk hvis ingen vet hvordan den restartes etter et krasj?
Tenk på et lydanlegg. Hvis én høyttaler ryker, kan du fortsatt høre musikk. Men hvis forsterkeren går, blir det stille.
Det samme gjelder teknologi – og mennesker.
De største innovasjonene ligger ofte i det vi ikke ser. Metateknologi og metapersonell er selve motoren bak digitalisering og fremtidens løsninger.
Så neste gang du vurderer å kutte kostnader, investere i ny teknologi eller automatisere bort mennesker – spør deg selv: Er motoren like pålitelig som bilen ser ut?
Og neste gang noen slenger ut en teknisk term i en bisetning og antar at du vet hva det betyr – husk at selv om du ikke har hørt ordet før, kjenner du trolig allerede fenomenet.
For metateknologi er selve grunnlaget for innovasjon – det vi kaller ny teknologi, bygger alltid på noe som allerede eksisterer.
