Læring har alltid vært spennende for meg – spesielt i starten. Når jeg begynner på noe nytt, er det som å åpne en skattkiste full av muligheter. Alt er uutforsket, og progresjonen går raskt. Jeg suger til meg ny kunnskap, ser sammenhenger, og alt føles som en oppdagelsesreise. Men så skjer det noe. Når jeg har lært nok til å oppnå det jeg trengte, mister jeg interessen. Jeg har aldri hatt behov for å bli ekspert på ett spesifikt tema – det har aldri vært poenget for meg. Jeg lærer for å løse problemer, ikke for å samle kunnskap for kunnskapens skyld.
Litt ironisk, egentlig, at jeg som hatet engelsk på skolen, skulle ende opp med å bruke 15 år av mitt profesjonelle arbeidsliv i jobber hvor engelsk var hovedspråket. Eller at jeg, som droppet ut av skolen, startet karrieren min ved å jobbe i biblioteket på lærerskolen. Er ikke det ironisk?
Min læringsstil – en voksende verktøykasse
For meg handler læring ikke om å fordype meg i én ting, men om å bygge et stort og variert erfaringsgrunnlag. Over tid har dette blitt en personlig verktøykasse, full av løsninger, ideer og metoder jeg kan bruke på nye utfordringer.
Denne tilnærmingen har gjort at jeg stadig kobler sammen kunnskap fra ulike felt. Jeg trenger ikke å være ekspert på noe så lenge jeg vet nok til å finne den informasjonen jeg trenger – akkurat når jeg trenger den.
Et fullt verktøysett kan virke imponerende, men hvis du ikke har kunnskap om hvilke verktøy som er best egnet for de forskjellige utfordringene, kan du ende opp med å gjøre jobben mye vanskeligere enn nødvendig.
På samme måte kan en bred kunnskapsbase være utrolig nyttig – men bare hvis du vet hvordan du kan trekke på den når du trenger det. Det er som å ha en verktøykasse full av spesialiserte verktøy, men hvis du ikke har en god oversikt over hva hvert verktøy er til, kan det bli overveldende. Det er derfor viktig å lære å koble teori til praksis – å vite når du skal bruke det du har lært, og hvordan det hjelper deg å løse de utfordringene du møter.
Så for å oppsummere: et godt verktøy er halvparten av jobben, men kunnskap om hvordan du bruker det er den andre, kanskje enda viktigere delen.
Læring gjennom problemløsning
Jeg lærer best når jeg har et problem å løse. Når en utfordring dukker opp, dykker jeg ned i temaet, henter inn informasjon og finner ut hva som må til for å komme i mål.
Da mamma ble syk, måtte jeg forstå hvordan ulike medisiner fungerte sammen. Jeg leste meg opp på alt fra virkemåte og interaksjoner til bivirkninger og kombinasjonseffekter. Etter en stund kunne jeg så mye at en sykepleier spurte om jeg hadde jobbet i helsevesenet.
Det samme skjer med tekniske problemer. En kunde hadde et omfattende e-postproblem som verken Microsoft, domeneleverandøren eller andre supportpartnere klarte å løse. Etter en times undersøkelser fant jeg en midlertidig løsning, men problemet lot meg ikke være. Noen dager senere kom den åpenbare løsningen til meg – nesten som en aha-opplevelse.
Disse erfaringene viser hvordan en bred og variert tilnærming gjør meg i stand til å takle utfordringer fra flere vinkler. Jeg finner løsninger på steder hvor andre kanskje har kjørt seg fast – ikke fordi jeg vet mer, men fordi jeg ser sammenhenger og angriper problemene annerledes.
Men denne tilnærmingen handler ikke bare om å lære effektivt – det handler også om egenskaper som er viktige i salg og kundeservice. Å ta eierskap over en sak, bry seg om løsningen og gjøre sitt ytterste for å finne den beste måten å løse problemet på, er ofte det som skiller god service fra middelmådig service. Men det er en annen historie for et annet innlegg.
Den første fasen er alltid gøy – men så stopper det opp
Når jeg begynner å lære noe nytt, er det gøy. Progresjonen er rask, og det føles som om jeg virkelig er på vei til å mestre noe. Men så skjer det noe. Jeg når et punkt hvor jeg innser hvor lite jeg egentlig kan, og hvor mye mer det er å lære. Og da kommer tvilen snikende: Trenger jeg virkelig å vite mer om dette? Kommer jeg noen gang til å bruke det?
Ofte blir svaret nei, enten fordi jeg har lært nok til å løse problemet jeg startet med, eller fordi en ny utfordring har fanget oppmerksomheten min og dratt meg inn i en helt annen læringsprosess.
Dette er en av grunnene til at jeg aldri har jaktet titler eller karriere for karrierens skyld. Noe av det mest givende jeg har gjort, var å ta et steg tilbake – fra CEO til Product Manager, og senere til Salgsingeniør. Ikke fordi jeg ville «nedover», men fordi det ga meg muligheten til å bruke kunnskapen min der den virkelig gjorde en forskjell. Jeg kunne briljere innenfor et begrenset område, uten å måtte flytte fokus fra det ene til det andre hele tiden – enten det var salg, markedsføring, kostandskontroll og budsjett, ledelse, research, support, forhandlinger eller de uendelige mulighetene teknologien kunne tilby.
Jeg vet at tid og øvelse er det som skal til for å bli virkelig god i noe. Men spørsmålet jeg alltid stiller meg er: «Er det verdt det?»
For meg starter læring alltid med en følelse av at alt er nytt, spennende og ubegrenset. Men når jeg har forstått nok til å bruke kunnskapen i praksis, ser jeg ikke lenger poenget i å dykke dypere – med mindre jeg jobber med en relevant sak eller har en konkret utfordring som gjør det nødvendig og nyttig.
Jeg trenger ikke å vite alt – jeg trenger bare å vite nok til å komme dit jeg vil og oppnå de målene som faktisk betyr noe, enten det er mine egne eller bedriftens.
Kunnskap som knagger
Det som gjør dette systemet funksjonelt for meg, er at jeg ser på kunnskapen min som et nett av knagger. Når jeg trenger å bygge videre på noe, vet jeg hvilken knagg jeg skal henge det på, og hva som passer med hva.
For eksempel, jeg kan litt om elektronikk. Jeg har bygget små kretser, loddet sammen komponenter og fått ting til å fungere. Men jeg er ingen ekspert. Likevel, fordi jeg har en grunnleggende forståelse, vet jeg hvilke elementer jeg trenger når jeg står fast.
Jeg trenger ikke å huske alt i detalj – jeg trenger bare å vite hvor jeg skal finne informasjonen og hvordan jeg kan koble den til det jeg allerede vet.
En interessant observasjon er at fra vi er barn og frem til tidlig voksen alder, slår vi opp veldig mange nye knagger. Vi lærer alt fra språk og matematikk til hvordan vi beveger oss, samhandler og håndterer verden rundt oss. Men etter hvert som årene går, blir det sjeldnere at vi slår opp nye knagger – i stedet henger vi stadig mer informasjon på de vi allerede har.
Ta bevegelsesknaggen, for eksempel. Som barn lærer vi å krype, gå, springe, hoppe på én fot og sykle. Men i en alder av 50 er det ikke så mye nytt vi henger opp der. I stedet finjusterer vi det vi allerede kan, eller bygger videre på eksisterende erfaringer. Jo eldre vi blir, desto viktigere blir det å forstå hvordan vi kan bruke det vi allerede vet på nye måter.
Kunnskapens bredde er styrken
Jeg har innsett at det å ha litt kunnskap om mange forskjellige ting er en styrke. Det gir meg muligheten til å angripe problemer fra flere vinkler og gir en fleksibilitet som er uvurderlig når jeg møter nye utfordringer. Jeg trenger ikke å være ekspert på ett spesifikt tema, men heller ha en samling av erfaringer og innsikter som gjør at jeg kan finne løsninger raskt.
Så til dere som føler at dere aldri blir eksperter på noe – vær trygg! Det viktigste er ikke å vite alt om ett tema, men å ha en bred kunnskapsbase, vite hvor dere kan hente informasjon og forstå hvordan dere kan bruke den videre.
En annen viktig ferdighet er å knytte kunnskap sammen og forenkle den. Hvis ikke, risikerer du å glemme hvordan du kan bruke den når det gjelder som mest. Dette er også et sentralt poeng i denne bloggen – å se sammenhengen mellom ulike konsepter.
Tre grafer – én underliggende struktur
For eksempel kan vi sammenligne tre helt ulike områder: produktlivssyklusen, fortellergrafen som brukes i film, og hvordan en skoletime er strukturert i forhold til konsentrasjonssykluser. På overflaten virker disse helt forskjellige, men ser vi nærmere på dem, finner vi interessante likheter i hvordan de er bygget opp.
Produktlivssyklusen
Denne grafen viser hvordan et produkt utvikles fra idé til lansering, vekst, modning og til slutt nedgang. Kurven illustrerer hvordan et produkt beveger seg gjennom ulike faser – fra oppstart og vekst til stagnasjon og eventuelt tilbakegang.
Fortellergrafen
Denne grafen, som ofte brukes i film og historiefortelling, viser hvordan en historie utvikler seg fra introduksjon, gjennom konflikt, til klimaks og deretter oppløsning. Den klassiske spenningskurven gir oss en naturlig struktur som publikum intuitivt forstår.
Konsentrasjonssykluser i en skoletime
En skoletime kan også beskrives som en syklus, der elevens konsentrasjon varierer over tid. Grafen viser hvordan oppmerksomheten stiger og faller i løpet av timen, og hvordan undervisningen kan tilpasses for å holde interessen oppe i ulike faser.
Disse tre grafene viser at selv om innholdet er ulikt, er strukturen den samme: en begynnelse, en midtparti med vekst eller intensitet, og en avslutning. Når vi forstår slike mønstre, kan vi lettere bruke kunnskap på tvers av disipliner – enten det er i produktutvikling, historiefortelling eller undervisning.
Men poenget mitt er ikke bare å se sammenhenger og bruke denne forståelsen for å løse problemer helhetlig. Det handler også om hvordan vi organiserer kunnskap – hvordan vi henger den på en knagg. Dette er en mental metode som gjør det lettere å huske det jeg lærer. Ved å organisere kunnskapen rundt overordnede prinsipper, kan jeg raskt hente frem det som passer best til formålet. Og når det trengs, kan jeg dykke ned i detaljene uten å miste oversikten.
Hva kan andre lære av min tilnærming?
Min tilnærming til læring passer kanskje ikke for alle, men den har definitivt fungert for meg. Kanskje du kan hente noe nyttig fra den? Her er noen tanker og tips:
- Start bredt
Ikke vær redd for å utforske mange forskjellige emner. Å ha et bredt kunnskapsgrunnlag gir deg oversikt og et variert sett av verktøy for å håndtere ulike situasjoner. Jo flere erfaringer og innsikter du samler, desto lettere blir det å finne løsninger på uventede utfordringer.
Se på det som en verktøykasse: Hvis du bare har en hammer, vil alt se ut som en spiker. Men hvis du har flere verktøy, kan du løse langt flere typer problemer – ofte på smartere og mer effektive måter.
- Se på kunnskapen som et nett
Læring er ikke en rett linje fra A til B – det er et nettverk av ideer og konsepter som kobles sammen. Når du står fast, handler det ofte ikke om å lære noe helt nytt, men om å bruke det du allerede kan på en ny måte. Tenk på det som et puslespill – selv om du ikke har alle brikkene, kan du likevel se konturene av bildet.
- Vær tålmodig
Det er helt normalt at fremgangen stopper opp etter en stund. Dette betyr ikke at du har stagnert, men at du er på vei til å forstå noe på et dypere nivå. Ikke mist motet! Noen ganger trenger hjernen tid til å bearbeide informasjon før den «klikker» på plass.
- Bekjemp glemselskurven
Hukommelsen vår jobber mot oss gjennom noe som kalles «glemselskurven» – en naturlig prosess der vi gradvis glemmer informasjon hvis vi ikke repeterer den. Løsningen er repetisjon og praktisk bruk. Jo mer du anvender kunnskapen din i nye situasjoner, desto bedre husker du den – og desto lettere blir det å bygge videre på den.
Eller gjør som meg: skriv om det du lærer. Start en blogg, del kunnskapen din, eller bare noter det ned for deg selv. Man husker ofte bedre når man formulerer tanker skriftlig, fordi det tvinger hjernen til å strukturere informasjonen. For meg er dette ekstra nyttig fordi jeg ofte gjør litt research i forbindelse med skriving – ikke bare for å samle tankene, men også for å se om noe har endret seg, eller om det har kommet ny innsikt på temaet jeg skriver om. På den måten blir skrivingen ikke bare en måte å huske på, men også en mulighet til å holde seg oppdatert og utvikle seg videre.
- Bruk erfaringene dine
Du har allerede lært mye, selv om du ikke har alle svarene. Erfaringene dine er et solid fundament for videre læring og utvikling. Mange utfordringer har fellestrekk, selv når de oppstår i ulike områder.
Et problem er et problem, uansett felt. Tenk på en selger og en helsearbeider – begge jobber for å finne de beste løsningene for dem de hjelper. Det handler om å identifisere hva utfordringen er og finne de rette verktøyene for å løse den – enten det gjelder helse, teknologi, eller noe helt annet. Med dette perspektivet kan vi utveksle erfaringer på tvers av roller og bransjer, noe som gir verdifulle innsikter uansett hvem vi snakker med eller hva vi jobber med.
Noen ganger kan en utfordring i én sektor, som stress fra utdatert teknologi på en arbeidsplass, ha konsekvenser som går langt utover selve problemet – kanskje til og med påvirke helsen til de ansatte. Kanskje medisiner kan gi midlertidig lindring, men den egentlige løsningen kan være å ta tak i det underliggende problemet – enten det er dårlig arbeidsflyt, ineffektive systemer eller manglende opplæring.
Avsluttende ord
Læring er en kontinuerlig prosess, men ikke nødvendigvis en lineær en. For meg handler det om å bygge opp et arsenal av kunnskap jeg kan hente frem når jeg trenger det. Jeg trenger ikke å vite alt – jeg trenger bare å vite nok til å komme dit jeg vil og oppnå de målene som faktisk betyr noe, enten det er mine egne eller bedriftens.
Og noen ganger, når vi står fast, er løsningen ikke nødvendigvis mer kunnskap, men en enkel omstart – enten det er å gi hodet en pause eller å starte systemet på nytt. Ofte kommer løsningen først når vi slutter å tenke aktivt på problemet, på samme måte som vi starter om teknologien når den begynner å henge seg opp.
En ting jeg ofte vender tilbake til, er analogien fra elektronikkens verden, spesielt datamaskiner. Vi vet alle at en datamaskin trenger en omstart av og til for å unngå å bli treg, og det samme gjelder mange av de små enhetene vi bruker hver dag. Hver liten boks som skal hjelpe oss, er som en liten datamaskin – med minne, kretskort og kondensatorer som trenger å nullstilles iblant.
Da kommer vi til det som mange kaller «svenskeknappen,» eller som jeg sier – en god, gammeldags omstart. Legger du inn en preventiv omstart av de elektroniske enhetene du bruker på jobb nå og da, vil du være langt på vei til en mer problemfri hverdag. Har du veldig mye utstyr, eller ikke vet hva du egentlig har på kontoret, kan du for enkelhetens skyld bare resette etasje for etasje via sikringsskapet.
Det som ikke automatisk starter opp igjen som det skal, burde uansett ha vedlikehold, og da har du vært proaktiv ved å oppdage det før det virkelig var nødvendig – og potensielt kunne blitt en krise.
