Er du en som gjør faktasjekk?

Da jeg var liten og fortalte mamma om ting jeg hadde hørt, pleide hun å svare: «Du skal ikke tro på alt du leser i avisa.» Betydningen av dette uttrykket er tidløs, og føles mer aktuell enn noensinne i en tid der informasjonsflyten er enorm og skillet mellom fakta og fiksjon stadig blir mer uklart. Nå er det viktigere enn noen gang å være kritisk til informasjonen vi tar inn, for ikke bare kan det vi leser være misvisende – det vi hører og ser kan også være manipulert. Allerede for flere år siden kunne KI-verktøy ta ansiktet ditt, gi det liv og kombinere det med stemmen din for å skape virkelighetstro videoer der du tilsynelatende sier ting du aldri har sagt. Men i dag er teknologien blitt så avansert at resultatet kan fremstå forbløffende troverdig – så troverdig at du selv begynner å tvile på hva som egentlig er sant når du ser en video av deg selv. «Jøss, sa jeg virkelig dette?» tenker du, mens du sitter på venterommet hos psykologen og forsøker å finne årsaken til den mistenkte «backouten» du trodde du hadde.

Faktasjekk verktøy kan redde deg

Nedenfor finner du noen nyttige verktøy og tjenester for faktasjekk og kildekritikk. Disse kan hjelpe deg med å avgjøre om det du leser, ser eller hører faktisk stemmer:

  • Faktisk.no
    En norsk faktasjekkingstjeneste som jobber for å avdekke falske påstander i nyhetsbildet og på sosiale medier. Besøk Faktisk.no for grundige analyser av norske og internasjonale påstander.
  • Snopes
    Perfekt for å faktasjekke myter, rykter og virale påstander globalt. Gå til Snopes for dypere innblikk.
  • FactCheck.org
    Evaluering av politiske påstander og medieuttalelser fra Annenberg Public Policy Center. Utforsk på FactCheck.org.
  • PolitiFact
    En amerikansk tjeneste som bruker en «Truth-O-Meter» for å vurdere sannhetsgehalten i politiske og offentlige påstander. Les mer på PolitiFact.
  • Reuters Fact Check
    Fokus på å avdekke falske nyheter og virale feilinformasjoner. Sjekk Reuters Fact Check.
  • Duke Reporters’ Lab
    Global database over faktasjekkingsnettsteder. Lar deg søke etter region eller tema. Besøk Duke Reporters’ Lab.

Bilder som kan være mer enn de ser ut til

Her er noen nyttige verktøy for å sjekke bilder, med lenker til hver tjeneste:

  • Google Reverse Image Search
    Du kan laste opp et bilde eller lime inn URL-en for å finne ut hvor bildet er brukt på nettet og spore historikken. Det er en rask måte å sjekke om et bilde har blitt brukt før, eller om det har blitt manipulert.
  • TinEye
    En annen solid tjeneste for reversert bildesøk som hjelper deg med å spore opprinnelsen til et bilde og finne ut hvor det har blitt brukt på nettet. TinEye gir avanserte søkealternativer for et mer omfattende søk.
  • FotoForensics
    Dette verktøyet hjelper deg med å analysere bilder for å se om de har blitt manipulert. Det bruker en algoritme for å oppdage uregelmessigheter i bildefiler som kan indikere redigeringer.
  • ImageEdited
    Dette verktøyet hjelper deg å finne ut om bilder er blitt redigert eller manipulert, ved hjelp av bildeforensiske teknikker.

Sitter du foran en PC, er den aller enkleste måten å se etter duplikater på, å høyreklikke på bildet og velge «Søk på nettet etter bilde», «Søk med Google Lens», «Visuelt søk» eller lignende, alt etter hvilken nettleser og språk du bruker. Dette gir deg muligheten til å finne ut hvor bildet har blitt brukt på nettet før, og kan avsløre om det har blitt duplisert eller manipulert på andre steder. Denne teknikken kan også brukes på tekst som du markerer og deretter høyreklikker på.

Google Reverse Image Search for å sjekke bildemanipulering
Her er resultatet av et visuelt søk på bildet jeg brukte som fremhevet bilde i denne artikkelen. - Et bilde jeg hentet fra en gratis bildebase som heter Pixabay.
Her er resultatet av et visuelt søk på bildet jeg brukte som fremhevet bilde i denne artikkelen. – Et bilde jeg hentet fra en gratis bildebase som heter Pixabay.

Hvorfor faktasjekking er viktig

Nå som teknologien gjør det nær umulig å skille mellom ekte og falskt, blir det avgjørende å benytte seg av faktasjekking. Å bruke flere av de nevnte verktøyene i kombinasjon kan gi mer pålitelige resultater og hjelpe deg med å skille fakta fra fiksjon. Det er bedre å være litt skeptisk enn å bli lurt av den altfor overbevisende «virkeligheten» som kan skapes i dag.

Tenk som vi gjør i paraglidersporten: «Er det tvil, så er det ikke tvil». Hvis du ikke er sikker på forholdene, lar du være å springe ut fra et fjell. På samme måte bør du unngå å «hoppe» til konklusjoner når du er usikker på om informasjonen du sitter på er ekte. Sjekk kildene og verifiser informasjonen.