Bærekraft er et begrep som brukes i festtaler, strategidokumenter og reklamekampanjer. Politikere lover det, bedrifter skryter av det, og vi forbrukere kaster det rundt som om det er løsningen på alt. Men hva betyr det egentlig? Er det en økonomisk strategi for å få budsjettene til å gå opp, eller handler det om å redde miljøet? Kanskje begge deler – eller ingenting i det hele tatt? Kanskje er det på tide at vi stiller spørsmålet: Når vi sier «bærekraft», mener vi det virkelig – eller er det bare noe vi sier for å høres bra ut?
Hva er bærekraft?
Bærekraft betyr å utvikle samfunnet slik at dagens behov dekkes uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter. Det handler særlig om å bekjempe miljøproblemer, fattigdom og nød, og er inspirert av FNs bærekraftsmål.
For å forstå bærekraft må vi tilbake til grunnsteinen: FN’s Brundtland-rapport fra 1987. Den definerte bærekraftig utvikling som:
«Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at fremtidige generasjoner skal få dekket sine behov.»
Dette gir oss tre dimensjoner å balansere:
- Økonomisk bærekraft
Handler om langsiktig vekst og økonomisk stabilitet. For bedrifter betyr dette å bidra til økonomisk utvikling lokalt og globalt, samtidig som ressursene forvaltes ansvarlig og i tråd med bærekraftsprinsipper.
- Miljømessig bærekraft
Fokuserer på å redusere virksomheters miljøpåvirkning gjennom ansvarlig håndtering av utslipp, ressursbruk og kjemikalier. Målet er å bevare naturen for fremtidige generasjoner.
- Sosial bærekraft
Omhandler hvordan virksomheter påvirker ansatte, kunder, leverandører og lokalsamfunn. Det handler om rettferdighet, likestilling og å skape positive ringvirkninger for menneskene de berører.
For at noe skal kalles bærekraftig, må disse dimensjonene være i balanse. Men selv med en så enkel definisjon, har vi gjort begrepet så komplisert at det ofte brukes uten rot i virkeligheten.
Misbruket av ordet «bærekraft»
I virkeligheten brukes ordet «bærekraft» i hytt og pine mest som et trendy buzzword – en gullstjerne på PowerPoint-sliden eller et markedsføringsgrep for å gi inntrykk av ansvarlighet. Det høres imponerende ut, men hva betyr det egentlig i praksis? Ofte viser det seg at ordet brukes på måter som tømmer det for innhold og skaper mer forvirring enn klarhet. Her er noen av de mest typiske måtene ordet «bærekraft» blir misbrukt:
Grønnvasking i markedsføring
Mange bedrifter bruker ordet «bærekraftig» for å fremstå miljøvennlige, uten at tiltakene deres faktisk gjør en forskjell.
- Eksempel: Nettbutikken Zalando mottok Forbrukerrådets Grønnvaskingspris i 2022 for sitt sorteringsfilter «bærekraftighet». Filteret ga inntrykk av at produktene var mer miljøvennlige enn de faktisk var, uten tilstrekkelig dokumentasjon.
Når økonomisk gevinst er målet
Noen bruker bærekraft for å beskrive forretningsmodeller som kun fokuserer på lønnsomhet, uten å ta hensyn til miljømessige eller sosiale konsekvenser.
- Eksempel: Et eiendomsselskap hevder å drive «bærekraftig utvikling» fordi de bygger energieffektive luksusleiligheter, men samtidig kutter grønne områder og presser ut lavinntektsfamilier.
Misbruk i politikk
Politikere bruker ofte ordet «bærekraft» for å høres ansvarlige ut, selv om de ikke har konkrete planer eller tiltak for å oppnå det.
- Eksempel: En politiker lover en «bærekraftig fremtid» uten å forklare hvordan, og fortsetter med kortsiktige tiltak som gagner økonomien, men som ikke er bærekraftige i lengden.
Generell «pyntebruk»
Noen ganger brukes «bærekraft» i sammenhenger hvor det ikke har noe med bærekraft å gjøre, bare for å gi inntrykk av ansvarlighet.
- Eksempel: Noen hurtigmatkjeder markedsfører seg som bærekraftige ved å fjerne plastsugerør, mens de fortsetter å selge store mengder kjøtt, som har et betydelig klimaavtrykk.
Bærekraft som synonym for kvalitet
I noen tilfeller blir ordet «bærekraft» brukt for å beskrive produkter som bare er holdbare eller robuste, uten at produksjonen deres faktisk er bærekraftig.
- Eksempel: Et firma annonserer sine «bærekraftige møbler» fordi de varer lenge, selv om produksjonen har et høyt karbonavtrykk og bruker ikke-fornybare ressurser.
En utvannet betydning?
Når ordet «bærekraft» brukes på denne måten, mister det sin kraft og verdi. Det blir vanskeligere for oss å forstå hva ekte bærekraft egentlig innebærer, og hvem vi faktisk kan stole på. Har bærekraft blitt redusert til et tomt moteord, eller ligger det reell handling bak løftene?
Dette viser hvor viktig det er å stille spørsmål ved hvordan begrepet brukes. Når vi hører ordet «bærekraftig», bør vi spørre oss selv: Hvilke konkrete tiltak er faktisk gjort for å sikre bærekraft, og på hvilke områder?
For bare da kan vi gjenopprette ordets betydning og bruke det slik det opprinnelig var ment – som en balansegang mellom økonomi, miljø og samfunn, både for nåtiden og for fremtidige generasjoner.
Avslutningsvis
Er det nok å bytte til papirsugerør? Eller handler det om dyptgripende endringer i måten vi driver økonomien, samfunnet og miljøpolitikken? Problemet ligger kanskje nettopp her: at «bærekraft» har blitt et ord alle tolker på sin egen måte. Når det brukes «i hytt og pine», risikerer vi at det mister sin betydning.
Kanskje er det på tide at vi stiller oss selv et ærlig spørsmål: Når vi sier «bærekraft», snakker vi bare om det som er økonomisk smart her og nå – eller tør vi faktisk tenke langsiktig, for både oss selv og verden rundt oss?
Og helt til slutt: Er det bærekraftig å redusere utgifter i et selskap ved å si opp ansatte til fordel for KI, når KI består av datamaskiner bestående av sjeldne mineraler, og som krever enorme mengder strøm og vann til kjøling?
Følg med på Onsdag om du vil lese artikkelen om KI og ressursbruk!
Legg igjen en kommentar