Gratulerer med dagen! Ja, det kan vi si hver eneste dag — til venner, familie, og kanskje til og med en tilfeldig fremmed på gaten. Fødselsdager, navnedager, offentlige helligdager, internasjonale klemmedager, vaffeldager — listen er uendelig! I dag, 22. september, feirer vi noe som kanskje ikke er like kjent for alle: Mabon. Men hvordan kan du feire denne spesielle høstdagen? Er det med en koselig middag, tid til refleksjon, eller kanskje en tur ut i naturen for å absorbere høstens vakre farger?
Mabon – en feiring av balanse og refleksjon
Jeg skal først som sist innrømme at jeg ikke hadde hørt om Mabon før sist fredag, da jeg lurte på hva jeg skulle skrive om til i dag, søndag. Men jeg tenkte det kunne være en god anledning til å skrive om to ting fra Wicca som jeg har tatt med meg videre i livet, både privat og profesjonelt: det å alltid se etter det positive, og grunnregelen som minner mest om Kardemommeloven.
Mabon markerer høstjevndøgn, et tidspunkt hvor dag og natt er i perfekt balanse. Dette er ikke bare en astronomisk hendelse; et er en påminnelse om balansen i livet, om dansen mellom lys og mørke. Høsten er tiden for innhøsting, hvor vi samler fruktene av vårt arbeid og reflekterer over hva vi har oppnådd. Men det er også en tid for å slippe taket på det som ikke lenger tjener oss. Denne feiringen er sentral i Wicca, en religion som fokuserer på respekt for naturen, balanse og positiv energi. Hvordan kan du bruke denne perioden til å rydde opp i livet ditt og skape rom for nye muligheter?
Mitt møte med Wicca
Wicca var en religion jeg tilfeldigvis oppdaget i midten av 20-årene, men den resonerte med meg på en måte som få andre religioner hadde gjort tidligere. Det som spesielt fanget meg var dens frihet og vekt på individualisme. Jeg hadde brukt mye tid på å skumlese om forskjellige religioner, men dette virket annerledes. I Wicca finnes det ingen fastsatte regler om én rett vei – i stedet sier religionen: «Som forskjell fra mange andre religioner sier ikke Wicca at det er den ene og eneste veien for alle.» Dette var tiltalende for meg, spesielt fordi det oppmuntrer til respekt for andres syn og verdier. Jeg mener at det er en enorm styrke i å kunne ha sin egen tro, samtidig som man respekterer andres syn på verden.
En annen setning som festet seg var: «Wicca oppfordrer den frie tanke, kreativitet, individualisme, og personlig, spirituell vekst.» Da jeg leste dette, tenkte jeg: Dette er jo akkurat slik jeg allerede lever! Fri tanke, kreativitet, og å dyrke personlig vekst har alltid vært viktige verdier for meg. Wicca dukket opp på et tidspunkt i livet mitt der disse prinsippene passet perfekt inn, og det var som om denne religionen hadde funnet meg når jeg trengte det mest.
Men det var ikke bare friheten som appellerte til meg – Wicca har også en sterk etisk grunnvoll. Religionen legger vekt på å se til det gode i mennesker fremfor å fokusere på deres feil: «Wicca er en religion som ser til det gode i mennesker heller enn det onde, og søker å bringe ut det gode heller enn å dvele ved menneskers feil.» Dette resonerte veldig med min egen måte å tenke positivt og møte mennesker på. Jeg har alltid hatt som utgangspunkt å møte folk der de er, uten fordommer, og å forsøke å se det gode i dem. Jeg har også en naturlig evne til å oppdage de som gjerne blir oversett i sosiale sammenhenger, og ofte er jeg den som tar initiativet til å snakke med dem som andre kanskje ikke legger merke til.
Siden jeg aldri aktivt har praktisert Wicca, eller Mabon for den saks skyld, er jeg nok en av de eklektiske de skriver om på Wikipedia. Men prinsippene jeg har uthevet om Wicca har gitt meg et språk for å beskrive hvordan jeg navigerer i livet. I samtaler om religion sier jeg gjerne at jeg er kulturelt og tradisjonelt kristen — men når folk spør, kan jeg fortelle dem om Wicca. Det gir en fin mulighet for dypere samtaler og fungerer som en god icebreaker.
Videre setter Wicca frihet i sentrum. Det finnes ingen strenge regler eller dogmer: «Wicca legger ikke ned et sett med regler som man skal leve med.» Religionen er fleksibel og oppmuntrer til å følge ens egen vei, så lenge det ikke skader andre. Mange forbinder Wicca med heksekunst, men akkurat som man kan være kristen uten å være prest, kan man være heks uten å være Wiccan, og Wiccan uten å være heks. Denne fleksibiliteten har alltid appellert til meg.
Wicca – en misforstått religion
En av de største misforståelsene rundt Wicca er assosiasjonen med «ond magi» eller okkultisme. Mange ser Wicca som en mystisk og skummel praksis, men dette er langt fra sannheten. Wicca fremmer faktisk positivitet, respekt for naturen og fredelig sameksistens. På mange måter er Wicca en filosofi om å leve i harmoni med både naturen og menneskene rundt oss.
Det er også viktig å understreke at Wicca ikke handler om regler eller dogmer, men om prinsippet om å handle med de beste intensjoner: «Så lenge de ikke skader noen, gjør som du vil.» Dette enkle, men kraftfulle mantraet – The Wiccan Rede: An Ye Harm None, Do What Ye Will – minner oss om at så lenge ingen blir skadet, er vi frie til å leve slik vi selv ønsker. For meg er dette en påminnelse om å alltid handle med godhet og hensyn til andre, og det gir en etisk veiviser som er lett å følge.
Mabon – en refleksjon over balanse
Når høstjevndøgnet kommer, minner Mabon oss om viktigheten av balanse. Ikke bare mellom lys og mørke, men også i våre egne liv. Vi trenger både produktive, travle dager og rolige, reflekterende stunder for å finne vår indre likevekt. Denne feiringen er en påminnelse om å takke for alt vi har høstet gjennom året, enten det er avling fra jorda eller suksesser og lærdommer fra hverdagen.
For meg kan Mabon være en tid til å stoppe opp og reflektere. Selv om jeg ikke er en aktiv Wiccan eller følger alle ritualene, føler jeg at Mabon er en bra anledning til å ta et skritt tilbake og se på hva jeg har oppnådd. Det er også en tid for å vurdere hva jeg ønsker å ta med meg videre inn i den mørkere delen av året, og hva jeg må gi slipp på. Dette er verdier som ikke nødvendigvis krever en religiøs ramme, men som kan være verdifulle for alle som søker mer balanse og refleksjon i sine liv.
Wicca har gitt meg en måte å forstå verden på som ikke er bundet av dogmer, men som i stedet oppfordrer til frihet, vekst, og balanse. Mabon minner oss om at naturen alltid er i endring, og det er vi også. Jeg har alltid sett på naturen som en kilde til læring, og Mabon er en tid for å sette pris på den lærdommen.
Så kanskje, mens vi feirer de store høytidene, kan vi også begynne å legge merke til de mindre kjente dagene – som Mabon – og ta et øyeblikk til å reflektere over alt vi har høstet, både i naturen og i våre egne liv.