Vaskeroboter til besvær 

Stavanger Rådhus må droppe vaskeroboter til én million

Oppgraderte Stavanger Rådhus skal bli et av Norges smarteste bygg – men de nye robotvaskerne ble rett og slett for smarte.

(VG 9/11-2024: Emma Bø) : Stavanger kommune har bestilt inn to robotvaskere til en samlet pris på rundt én million kroner. De smarte robotene fra Kina skulle rengjøre det nyrehabiliterte rådhuset, som skal være klart til høsten 2025.

– Disse robotene er utstyrt med kamera. De kan lese hvor de er i bygget. Spørsmålet blir da hvem som kan se hva og hvem som eventuelt kan åpne for hvem, sier Rune Kommedal, som leder utbyggingsavdelingen i Stavanger kommune, til Stavanger Aftenblad.

Han erkjenner til avisen, som omtalte robot-smellen først, at beslutningen om å kjøpe inn de to vaskerobotene ble tatt i kjappeste laget.

Ifølge Stavanger Aftenblad skal vaskerobotene kunne kommunisere med dører, ta heisen opp og ned bygget og gå til ladestasjonen selv.

Etter en sikkerhetsanalyse av det nye rådhuset, fant kommunen ut at robotvaskerne ikke kunne brukes likevel. Kommunen fryktet blant annet at uvedkommende kunne komme seg inn i heisen sammen med robotvaskeren, og dermed få tilgang til soner av bygget som de ikke skal ha tilgang til, forteller Kommedal til avisen.

De nye robotvaskerne er bestilt fra Kina, men Kommendal avviser at opprinnelseslandet er grunnen til avgjørelsen.

Andre smarte løsninger som inngår i prosjektet er solcelleanlegg på tak og fasade, sensorstyrt dimming av vinduer og varsling når søppelkassene må tømmes.

Det må ligge mer bak denne historien enn det som kommer frem i artikkelen.

Når man investerer i teknologi som disse robotvaskerne, skulle man tro at både leverandør og kunde kunne samarbeidet om å finne løsninger på eventuelle utfordringer. Her ser det ut til at kommunen har hoppet over kritiske vurderinger rundt hvordan teknologien faktisk kunne tilpasses for å møte spesifikke behov for sikkerhet og personvern.

Moderne sensorer og programvare kan enkelt programmeres til å skille mellom objekter og mennesker, og unngå sikkerhetsrisikoer. Vi har jo allerede eksempler på avanserte teknologiske systemer – fra bygningssensorer til kameraovervåkning – som er justert for å ivareta personvern. En litt bedre kommunikasjonsflyt og tilpasning kunne sørget for en løsning som både beskytter personvernet og lar teknologien utføre sitt arbeid.

Robotene skulle jo faktisk ikke trenge å være koblet til Wi-Fi eller Bluetooth, men kan operere på et sikkert, lukket nettverk – eller til og med offline. Dette er detaljer som enkelt kan løses med kreativ tenkning og godt samarbeid med produsenten. Når det gjelder kameraer og sensorer, kunne de faktisk vært et pluss. I praksis kunne robotene også fungert som sikkerhetsvakter som beveger seg rundt i bygget om natten. Med riktig programmering kunne vaskingen vært begrenset til tider uten folk til stede, slik at personvernet ivaretas. Teknologi for å aktivere kameraer bare under bestemte forhold og som anonymiserer brukerne er allerede utviklet, spesielt innen velferdsteknologi. Her finnes løsninger som kunne gjort dette til en suksesshistorie. Hva enn det skulle være, kan det løses i dette tilfellet.

Det finnes flere steder hvor vaskeroboter har vist seg å være både effektive og vellykkede:
  • Flyplasser:
    • Større flyplasser, som Heathrow i London og Changi i Singapore, har innført vaskeroboter for å håndtere de store arealene som må rengjøres regelmessig. Robotene kan jobbe kontinuerlig gjennom natten og holde arealene rene uten å være avhengige av mange manuelle rengjøringsressurser. Robotene har også blitt populære fordi de kan desinfisere effektivt og bidra til hygiene i høyt trafikkerte områder.
  • Sykehus:
    • Sykehus i både USA og Japan bruker vaskeroboter som ikke bare rengjør, men også desinfiserer gulv og overflater. Med strenge hygienekrav har vaskeroboter med UV-lys eller desinfiserende midler blitt et godt alternativ. De kan programmeres til å dekke spesifikke ruter i lavtrafikkerte perioder, noe som reduserer smitterisiko og forbedrer den generelle hygienestandarden.
  • Kjøpesentre:
    • I USA og Canada har mange kjøpesentre tatt i bruk vaskeroboter for å holde gulvene rene, spesielt i områder som food courts og inngangspartier hvor det er høy trafikk. Robotene har vist seg å være kostnadseffektive og pålitelige, da de reduserer behovet for kontinuerlig manuell rengjøring og kan rengjøre områder når kundene har forlatt senteret om kvelden.
  • Hoteller og konferansesentre:
    • Flere hoteller og store konferansesentre bruker vaskeroboter som en del av rengjøringsrutinene. For eksempel har noen Marriott-hoteller begynt å bruke roboter som er i stand til å navigere rundt møbler og rengjøre gulv i fellesområder, noe som har forbedret effektiviteten til rengjøringspersonalet.
  • Kontorbygninger:
    • Noen store teknologibedrifter som Google og Microsoft har også implementert vaskeroboter i sine kontorbygninger. De automatiske robotene gjør det enklere å holde fellesområder som kantiner, møterom og inngangspartier rene. De er spesielt populære i bygg hvor rengjøring kan utføres om natten, slik at de ansatte kan komme til rene kontorer hver morgen.

I alle disse tilfellene har vaskerobotene blitt et vellykket tilskudd, da de kan redusere behovet for manuelle rengjøringstimer, forbedre hygienestandarden og bidra til en mer kostnadseffektiv rengjøringsprosess.

Når vaskeroboter brukes i offentlige eller private bygg som arbeidsplasser, kjøpesentre eller offentlige bygg, er det flere tiltak som kan settes i verk for å ivareta personvernet. Her er noen viktige praksiser og løsninger som ofte brukes for å sikre at personvernet respekteres:

  1. Dataminimering og anonymisering:
    • Vaskeroboter kan utstyres med sensorer som ikke samler inn mer data enn nødvendig. For eksempel kan de bruke LIDAR, ultralyd eller infrarøde sensorer i stedet for kameraer, noe som begrenser muligheten til å identifisere personer.
    • Dersom kameraer er nødvendige, kan opptakene anonymiseres, sladdes, eller vise varmesignaturer eller på annen måte sikre at det ikke er mulig å identifisere personer som tilfeldigvis blir fanget opp.
  2. Informasjon og skilting:
    • Synlig skilting som informerer om at det brukes vaskeroboter med kamera eller sensorer er en enkel, men effektiv måte å informere folk på. Dette gir dem en forståelse av teknologiens formål og hvordan personvernet ivaretas.
    • Virksomheten bør også sørge for at det er en lett tilgjengelig personvernerklæring som forklarer hvilke data som samles inn, formålet, og hvor lenge de lagres.
  3. Lukkede nettverk og offline-operasjon:
    • Mange vaskeroboter kan programmeres til å operere uten Wi-Fi eller internett-tilkobling. Dette reduserer risikoen for uautorisert tilgang, hacking og dataoverføring.
    • Hvis nettverkstilkobling er nødvendig, bør det være via lukkede, sikre nettverk med strenge tilgangskontroller. Å benytte seg av VPN og andre sikringstiltak kan også beskytte informasjonen roboten behandler.
  4. Automatisk sletting og begrenset lagringstid:
    • Programmering av robotene til å slette data etter en kort lagringsperiode, eller til å ikke lagre noen data i det hele tatt, kan være avgjørende for å ivareta personvernet. Hvis data er nødvendig, bør det sikres at de slettes automatisk etter bruk eller anonymiseres.
  5. Bruk av sensorer for unngåelse av mennesker:
    • Vaskeroboter kan programmeres til å unngå mennesker, slik at de ikke opererer i områder med aktivitet. Dette kan være spesielt nyttig i kontorbygninger, hvor roboter kan programmeres til å kun jobbe etter arbeidstid.
    • Noen roboter bruker «menneskeunngående sensorer» som hindrer dem i å komme for nær personer, slik at risikoen for å fange opp identifiserbare data reduseres.
  6. Begrenset tilbakemelding til sentrale systemer:
    • I tilfeller der vaskeroboten må kommunisere med et sentralt system (for eksempel å ta heisen), kan tilbakemeldingene fra roboten begrenses til funksjonsinformasjon, som for eksempel hvor langt den har kommet i rengjøringssyklusen, uten at personidentifiserbar informasjon inkluderes.
  7. Gjennomføring av personvernkonsekvensvurdering (DPIA):
    • En Data Protection Impact Assessment (DPIA) kan være nødvendig før implementering. Denne vurderingen hjelper virksomheten med å identifisere og minimere risikoen for personvernbrudd, og foreslår løsninger for å sikre at bruk av vaskeroboten er i samsvar med GDPR.
  8. Sikker databehandleravtale med leverandør:
    • Dersom robotens systemer eller data blir håndtert av en tredjepart, bør det opprettes en databehandleravtale som stiller krav til hvordan leverandøren beskytter dataene. Dette sikrer at all informasjon håndteres på en ansvarlig måte i tråd med personvernkravene.
  9. Valgfri deaktivert kameraløsning:
    • Noen vaskeroboter tilbyr muligheten for å deaktivere kameraene mens de opererer, eller de kan aktivere kameraene kun ved behov, som for eksempel ved navigasjonsproblemer. Dette kan redusere mengden data som potensielt kan knyttes til personer.

Ved å følge disse tiltakene kan virksomheter bruke vaskeroboter på en måte som både respekterer personvernet og oppfyller personvernregelverket, som GDPR.

Å investere i robotvaskere

Å investere i robotvaskere for en stor kontorbygning kan være effektivt og kostnadsbesparende, men det har flere aspekter som må vurderes for at beslutningen skal bli vellykket. Her er noen viktige faktorer og interessenter du bør ta hensyn til:

Tekniske og operative hensyn
  • Kapasitet og dekning: Robotvaskerne må være i stand til å dekke alle områdene som trenger renhold, inkludert høytrafikkområder og utfordrende hjørner eller trapper. En kartlegging av bygningens behov og en vurdering av robotenes kapasitet er avgjørende.
  • Ladesystem og dockingstasjoner: Du må planlegge for hvor dockingstasjonene plasseres og robotene skal lades.
  • Støynivå og driftsstøy: Vurder om støyen fra robotene kan være forstyrrende for de som arbeider i bygningen, spesielt hvis de skal brukes på dagtid.
Sikkerhet og sikkerhetsprotokoller
  • HMS (Helse, Miljø og Sikkerhet): Robotvaskere må være sikre å bruke i områder med fottrafikk. De bør ha sensorsystemer for å unngå kollisjoner med mennesker eller objekter. Og gjerne større enn nødvendig så de synes.
  • Brannsikkerhet: Hvis robotene har batterier, må det sikres at de er brannsikre og godkjent for bruk i bygningen.
  • Datasikkerhet og personvern: Enkelte robotvaskere kan ha innebygde kameraer eller sensorer. Det er viktig å sikre at disse ivaretar personvernet til de ansatte.
Kostnader og budsjett
  • Innkjøpskostnad vs. leiekostnad: Vurder om det lønner seg å kjøpe eller lease robotene, avhengig av budsjettet og renholdsbehovet.
  • Vedlikeholds- og driftskostnader: Robotvaskere krever regelmessig vedlikehold for å holde dem i drift. Beregn kostnader knyttet til service og reservedeler.
Logistikk og tid
  • Brukstid og driftstimer: Du må planlegge når robotene skal være i bruk. Hvis de brukes om natten, må de ha tilstrekkelig batteritid til å rengjøre hele bygget før arbeidsdagen starter.
  • Backup-planer: Hva skjer dersom en robot er ute av drift? Vurder en backup-strategi for å sikre kontinuerlig renhold.
Miljøvennlige løsninger
  • Energiforbruk: Roboter kan bruke mindre energi enn tradisjonelle renholdsløsninger, men undersøk robotenes energiforbruk og hvor mye de faktisk kan spare i strømregninger.
  • Vannforbruk og rengjøringsmidler: Vurder miljøvennlige alternativer hvis robotene bruker vann eller rengjøringskjemikalier.
Viktige interessenter

Når du vurderer å implementere robotvaskere, må du ta hensyn til følgende interessenter:

  1. Ansatte: Robotene kan påvirke arbeidsmiljøet. Det er viktig å vurdere hvordan de ansatte føler seg rundt automatiserte løsninger, spesielt de som arbeider i renhold.
  2. Renholdere: Hvis bygget allerede har en renholdsavdeling, er det viktig å inkludere dem i beslutningsprosessen. Dette kan påvirke arbeidsmengden deres, og noen kan trenge omskolering til mer spesialiserte oppgaver.
  3. Administrasjon og ledelse: De som er ansvarlige for vedlikehold og økonomi må være med for å sikre at investeringen gir ønsket avkastning og at driften blir kostnadseffektiv.
  4. IT-avdelingen: For å sette opp, programmere og overvåke robotvaskerne kan det være nødvendig med IT-støtte. IT-avdelingen bør også involveres for å håndtere datasikkerhet og tilkoblingsutfordringer.
  5. Miljøansvarlige: Miljøavdelingen bør vurdere om robotvaskerne støtter bedriftens miljømål, særlig hvis det er fokus på bærekraftige løsninger.
  6. HMS-avdeling: HMS-avdelingen bør konsulteres for å sikre at robotene oppfyller sikkerhetsstandarder, og for å bidra til å utvikle rutiner for hvordan de brukes trygt i et miljø med ansatte.
  7. Leverandører og servicepartnere: Et godt samarbeid med leverandøren og et serviceapparat er viktig for jevn drift, vedlikehold og rask problemløsning.

Men en million kroner for to robotvaskere – er det verdt det?

Denne situasjonen illustrerer et klassisk scenario der en stor investering ikke nødvendigvis gir den ønskede verdien umiddelbart, men heller kan være en mulighet for innovasjon og samarbeid. Når man investerer en million kroner i to robotvaskere, kan det virke som en dristig satsing, spesielt dersom løsningene ikke helt lever opp til forventningene. Det er imidlertid viktig å ikke kaste bort teknologien, men heller bruke den som et springbrett for videre utvikling og tilpasning.

For kommunen og produsenten kan det være en utmerket mulighet til å utvikle en løsning sammen, der de jobber for å løse utfordringer som personvern og sikkerhet, og skaper en smartere, mer effektiv teknologi. Når en så stor sum er involvert, bør leverandøren være villig til å hjelpe kunden med å finne løsninger på eventuelle problemer, snarere enn å trekke seg unna.

I tillegg til å adressere tekniske utfordringer, er det avgjørende at beslutningen om robotvaskerne tar hensyn til de forskjellige interessentene. Hva ønsker man å oppnå med investeringen? Ønsker man høyere effektivitet, reduserte kostnader på lang sikt, eller et renere arbeidsmiljø? Svaret på dette vil kunne avklare hvilke funksjoner og egenskaper som er nødvendige for at investeringen skal være vellykket. Og som nevnt, prisene på robotvaskere varierer sterkt, så det er viktig å vurdere hva man trenger for å oppnå ønsket resultat.

Det er også verdt å merke seg at denne teknologien kan være mer kostnadseffektiv for store bygninger, som krever kontinuerlig rengjøring, men det krever en grundig vurdering av faktorer som miljøpåvirkning, driftssikkerhet og total økonomisk gevinst. Hvis implementeringen ikke er nøye gjennomtenkt, kan det raskt bli en økonomisk belastning, heller enn en ressurs.

Samlet sett kan investeringen i robotvaskere være verdt det, men det krever en helhetlig tilnærming der både teknologi og forretningsbehov blir grundig vurdert. Det er viktig at alle parter er åpne for justeringer og utvikling av løsningen for å maksimere verdien av den betydelige investeringen.