Hva sier vi egentlig uten ord?

Ca. 9 min lesetid

Kroppsspråk sier ofte mer enn ordene

Har du noen gang vært i et møte hvor du trodde du leste situasjonen helt riktig, men endte opp med å bomme totalt? Kanskje var det ikke deg, men kroppsspråket du prøvde å tolke. Vi er alle, bevisst eller ubevisst, kroppsspråkeksperter på et visst nivå. Men hva skjer når vi overdriver evnen vår til å tolke det usagte?

Kroppsspråk kan være et kraftig verktøy, men det er også en kilde til mange misforståelser. For eksempel, er en person som sitter med armene i kors nødvendigvis i «lukket stilling»? Kanskje de bare synes det er behagelig. La oss utforske hvordan kroppsspråk fungerer som en del av kommunikasjonen vår – og hvordan vi kan unngå å trekke feil konklusjoner.

Hva er kroppsspråk, og hvorfor er det viktig?

Kroppsspråk handler om de små, ofte ubevisste signalene vi sender ut gjennom bevegelser, holdning, ansiktsuttrykk og øyekontakt. Det kan si mye om hvordan vi føler oss, ofte uten at vi trenger å bruke ord. Men det som gjør kroppsspråk fascinerende, er også det som gjør det vanskelig: det er lett å feiltolke.

For eksempel:

  • Øyekontakt: Dette kan tolkes som interesse eller selvsikkerhet, men i noen situasjoner kan det oppleves som aggressivt eller utfordrende. Noen kan også unngå øyekontakt fordi de er sjenerte, ikke nødvendigvis fordi de er uinteresserte.
  • Å lene seg tilbake: Dette kan oppfattes som mangel på engasjement, men kanskje personen bare slapper av eller forsøker å holde en profesjonell distanse.
  • Armer i kors: Vanligvis tolket som en «lukket stilling» eller forsvarsholdning, men det kan like gjerne være fordi personen fryser eller synes det er behagelig.
  • Nervøse bevegelser: Tromming med fingrene, fikling med klær eller skifting av sittestilling kan virke som rastløshet, men kan også være uttrykk for konsentrasjon eller en uvane.
  • Smil: Et smil kan signalisere glede eller vennlighet, men noen smiler også for å skjule usikkerhet eller for å dempe en ubehagelig situasjon.

Her ligger kunsten i å forstå konteksten og se helheten før man trekker en konklusjon. Hva sier ordene, situasjonen og relasjonen mellom de involverte? Ved å se kroppsspråk som en del av et større bilde kan vi bedre unngå misforståelser.

Kroppsspråk i salg

Kroppsspråk kan være en avgjørende ressurs i salg, hvor det handler om å forstå kunden og tilpasse seg deres behov. Da jeg jobbet som selger, oppdaget jeg tidlig at kroppsspråk kunne gi meg verdifulle signaler om hvordan jeg burde navigere samtalen og presentasjonen.

For eksempel, hvis en kunde lente seg bakover, kikket rundt i rommet eller satt med armene i kryss, tok jeg det som et tegn på at temaet ikke traff helt. Det var da jeg hentet frem de ekstra slidesene jeg alltid hadde på lur – skreddersydde poeng for å vekke interesse eller utdype spesifikke temaer. Omvendt, hvis kunden virket uinteressert eller utålmodig, hoppet jeg over deler av presentasjonen for å fokusere på noe mer relevant.

En annen viktig suksessfaktor var å unngå en statisk presentasjon som skulle passe «alle.» Jeg tilpasset ofte innholdet etter målgruppen, fordi ulike mennesker reagerer på ulike ting – noen liker fakta og grafer, mens andre foretrekker historier og visuelle eksempler. Evnen til å lese kroppsspråk ga meg verktøyet til å finne riktig balanse, bygge tillit og etablere en god relasjon.

Men kroppsspråk alene er ikke nok – den generelle stemningen i rommet er minst like viktig. For eksempel, er det helt stille i rommet? Det kan bety at publikum følger nøye med, men det kan også være et tegn på at de ikke forstår hva du prater om. Andre ganger er det summing, småprat eller spørsmål som tyder på engasjement og nysgjerrighet.

For å lykkes handler det om å se helheten – både kroppsspråk, energien i rommet og responsen fra de som lytter. Ved å tolke disse signalene sammen, kan du ikke bare tilpasse presentasjonen, men også skape en opplevelse som virkelig treffer publikum.

Et godt eksempel på hvordan kroppsspråk kan tolkes ulikt, er gesten der man lager en sirkel med tommel og pekefinger – ofte brukt i vestlige kulturer for å symbolisere "OK."
I USA og mange europeiske land: Denne gesten tolkes som "OK" eller "alt er bra."
I Brasil og Tyrkia: Den samme gesten kan oppfattes som grovt fornærmende, da den symboliserer noe vulgært.
I Japan: Her kan den bety "penger" eller "økonomi," fordi sirkelen ligner på en mynt.

Kroppsspråk varierer fra kultur til kultur og kan føre til misforståelser. I Sør-Europa, som Italia og Spania, brukes et bredt register av bevegelser for å uttrykke følelser, mens vi i Skandinavia er mer tilbakeholdne, noe som kan oppfattes som reservert. Et godt eksempel på hvordan kroppsspråk kan tolkes ulikt, er gesten der man lager en sirkel med tommel og pekefinger som ofte brukes i vestlige kulturer for å symbolisere «OK.»

  • I USA og mange europeiske land: Tolkes som «OK» eller «alt er bra.»
  • I Brasil og Tyrkia: Kan oppfattes som grovt fornærmende, da den symboliserer noe vulgært.
  • I Japan: Her kan den bety «penger» eller «økonomi,» fordi sirkelen ligner på en mynt.

Kroppsspråk i undervisning og kurs

På samme måte som kroppsspråk gir innsikt i salgssituasjoner, er det også et kraftfullt verktøy i undervisning og kurssettinger. Her handler det om å justere både tempo og detaljnivå basert på hvordan deltakerne reagerer.

Hvis du merker at noen begynner å skifte urolig på seg, stirre tomt ut i luften eller sjekke mobilen, kan det være tegn på at tempoet er for lavt, eller at temaet ikke fanger interessen. Da kan det være lurt å øke tempoet, bruke et engasjerende eksempel eller stille et spørsmål for å trekke dem inn igjen.

På den andre siden, hvis deltakerne ser forvirret ut – med hevede øyenbryn, skråstilte hoder eller nølende blikk – kan det være et signal om at noe er for komplisert eller går for raskt. Her kan du roe ned, utdype poengene eller gi et praktisk eksempel som klargjør budskapet.

Kroppsspråk kan også fortelle oss når det er på tide med en pause. Tegn som slitne blikk, gjesping eller at oppmerksomheten glir bort, er klare signaler. Pauser gir rom for å hente energi og refokusere, noe som kan bidra til bedre engasjement og læringsutbytte.

Kroppsspråk og stemning – erfaring fra DJ-livet

Da jeg jobbet som DJ, oppdaget jeg hvor mye kroppsspråk og den generelle stemningen i rommet kunne fortelle om publikum. Det var ikke alltid noe konkret jeg kunne sette fingeren på – det handlet ofte om en subtil energi i rommet, en usynlig kommunikasjon som gikk utover kroppsspråk. Ved å eksperimentere med forskjellige musikkstiler og nøye observere hvordan klientellet reagerte, kunne jeg raskt tilpasse musikken for å treffe akkurat de som var til stede. Det var som å lese energien: Var folk energiske og klare for fest, eller mer tilbakelente og i behov av noe roligere?

Denne evnen til å sense stemningen lærte jeg allerede som 12-åring på Finnsnes Ungdomssenter, der jeg jobbet frivillig som DJ og i kiosken. Selv i så ung alder forsto jeg hvor viktig det er å tilpasse seg målgruppen, lese signalene – både de synlige og de mer diffuse – og finne den rette balansen for å skape en god opplevelse for alle. Dette ble en ferdighet jeg utviklet videre gjennom årene, enten jeg spilte på ungdomsklubber, bygdefester eller uteplasser i Nord-Troms.

Gjennom arbeid i nærradioen fikk jeg også erfare hvordan musikk og innhold enten fenget eller feilet. Det var ikke bare kroppsspråk eller reaksjoner i rommet som ga signalene, men også responsen fra lytterne. Antall telefoner med hilsninger, musikkønsker eller svar på konkurranser var en tydelig indikasjon på engasjement – eller mangel på det. På samme måte som på dansegulvet, måtte jeg tilpasse musikk og innhold for å treffe de som lyttet.

Dessverre fikk DJ-karrieren en brå slutt da platesamlingen min ble stjålet under et innbrudd da jeg var rundt 20 år. Likevel har erfaringene fra de årene gitt meg verdifulle innsikter i hvordan man tilpasser seg ulike målgrupper og leser både kroppsspråk, energi og den ubeskrivelige stemningen i rommet – en ferdighet jeg har tatt med meg videre i livet.

Er det sant at 90 % av kommunikasjonen er ikke-verbal?

På forsidebildet mitt viser jeg en påstand om at 90 % av kommunikasjonen er ikke-verbal, noe de fleste ikke tenker så mye over og bare aksepterer siden vi har lært at sånn er det. Men visste du at dette stammer fra forskingen fra 1960-tallet utført av en som heter Albert Mehrabians, og at han selv har fortalt at denne innsikten har blitt feiltolket?

Mehrabians funn baserte seg på spesifikke eksperimenter hvor deltakerne vurderte innholdet av motstridende meldinger – altså situasjoner hvor ord, tonefall og kroppsspråk ikke samsvarte. Han konkluderte med at når vi uttrykker følelser og holdninger, utgjør ordene bare 7 % av budskapet, mens tonefallet står for 38 % og kroppsspråket 55 %. Men disse funnene har imidlertid ofte blitt feiltolket og generalisert til å gjelde all kommunikasjon, noe Mehrabian selv har avkreftet. Han understreker at tallene kun gjelder spesifikke situasjoner der følelser og holdninger formidles, og ikke kommunikasjon som helhet. Å bruke denne prosentfordelingen som en universell regel er derfor direkte misvisende.

Senere forskning har støttet dette synet ved å vise at betydningen av ikke-verbal kommunikasjon varierer avhengig av konteksten. For eksempel fant forskere i 1970 at kroppsholdning hadde større innvirkning enn ordene i formidling av dominante eller underdanige holdninger. På den andre siden viste en studie fra 1992 at tonefall var viktigere enn ansiktsuttrykk i formidling av emosjoner som glede eller tristhet. Disse studiene illustrerer at det ikke finnes en fast prosentfordeling for verbal og ikke-verbal kommunikasjon – betydningen er alltid situasjonsavhengig.

Videre har nyere forskning også pekt på viktigheten av kulturelle forskjeller og individuelle variasjoner i hvordan vi bruker og tolker ikke-verbal kommunikasjon. For eksempel kan direkte øyekontakt tolkes som selvsikkerhet i noen kulturer, mens det kan oppfattes som aggressivt eller respektløst i andre.

Derfor er det misvisende å hevde at 90 % av all kommunikasjon er ikke-verbal. Effektiv kommunikasjon krever en helhetlig forståelse av både verbale og ikke-verbale signaler, tilpasset den spesifikke situasjonen, relasjonen mellom de involverte, og de kulturelle normene som gjelder. Å forstå denne helheten er nøkkelen til å unngå misforståelser og skape bedre kommunikasjon.

Avslutning – kroppsspråk som verktøy, ikke fasit

Kroppsspråk er utvilsomt et kraftig verktøy, men det har sine begrensninger. Mange som lærer seg å lese kroppsspråk, kan fort falle i fellen av å tolke hvert eneste signal som en absolutt sannhet. Dette kan føre til misforståelser, særlig når konteksten eller individets unike uttrykk blir oversett.

For eksempel kan en person som unngår øyekontakt, være sjenert, trøtt eller dypt konsentrert, ikke nødvendigvis uærlig eller uinteressert. Armene i kors, ofte tolket som «lukket kroppsspråk,» kan like gjerne handle om at personen fryser eller synes det er behagelig. Nervøse bevegelser som å fikle med klær eller tromme med fingrene kan tolkes som rastløshet, men kan også være et uttrykk for fokus eller en helt uskyldig vane.

Det er med kroppsspråk som med lederkurs: Noen lærer seg teknikkene, går ut i verden og prøver å bruke absolutt alt de har lært – som om de har blitt verdensmestre – uten å ta hensyn til konteksten. De glemmer at verktøy som kroppsspråk og ledelsesteknikker skal tilpasses situasjonen, ikke brukes ukritisk som en «one-size-fits-all»-løsning.

Når vi bruker kroppsspråk som en støtte i kommunikasjon, handler det om å se helheten. Kroppsspråk gir oss ikke hele sannheten alene, men sammen med ord, tone og kontekst kan det gi oss verdifulle innspill. Når vi glemmer dette og overtolker, risikerer vi å trekke feil konklusjoner og skape unødvendige misforståelser.

Kroppsspråk er som en usynlig samtale vi fører hele tiden – i salg, undervisning, kurs og til og med på dansegulvet som DJ. Når vi lærer å lese det og tilpasse oss, kan det gi oss en unik innsikt og hjelpe oss å knytte sterkere bånd med dem vi kommuniserer med.

Men vi må aldri glemme at kroppsspråk er et verktøy, ikke en fasit. Den virkelige kraften ligger i å forstå nyansene, lese situasjonen og balansere observasjoner med empati og sunn fornuft. Det er først da kroppsspråket blir en ressurs som styrker relasjoner, skaper gode opplevelser og hjelper oss å navigere komplekse menneskelige samspill – uten å la oss forføre av vår egen tro på at vi har «knekt koden.»

Neste gang du prøver å lese kroppsspråk, spør deg selv: Tolker jeg signalene riktig, eller lar jeg meg fange av forutinntatte tolkninger?

Kilder:

  • Forskersonen.no
    Myten om kroppsspråk
    Diskuterer misforståelsen om at 90 % av all kommunikasjon er ikke-verbal, og belyser hvordan dette ofte feiltolkes.
  • NDLA.no
    Kroppsspråk og kulturforskjeller
    Utforsker hvordan kroppsspråk varierer mellom kulturer, inkludert forskjeller mellom Sør-Europa og Skandinavia.
  • Veientilhelse.no
    Øyekontakt: Hemmeligheter og morsomme fakta
    Gir innsikt i hvordan øyekontakt kan tolkes forskjellig avhengig av kulturell og sosial kontekst.
  • Mehrabian’s 7-38-55 Communication Model
    Forklarer Albert Mehrabians kommunikasjonsmodell og dens begrensninger.
  • Rightattitudes.com
    Albert Mehrabian’s 7-38-55 Rule of Personal Communication
    Utforsker Mehrabians funn og hvordan de kun gjelder spesifikke situasjoner.
  • NDLA.no
    Kroppsspråk og tegnklasser
    Beskriver ulike aspekter av kroppsspråk, inkludert bevegelser og ansiktsuttrykk.

Del artikkelen: