Hersketeknikker er ikke bare et begrep forbeholdt politiske debatter eller maktspill i næringslivet – de finnes overalt rundt oss, ofte forkledd i dagligdagse samtaler. De kan være så subtile at du knapt merker hva som skjer, annet enn en gnagende følelse av å bli oversett, undervurdert eller manipulert. Enten det skjer i nære relasjoner, på arbeidsplassen eller i møter med offentlige instanser, har hersketeknikker én ting til felles: å få deg til å tvile på deg selv og gi fra deg kontroll.
I denne artikkelen skal vi se nærmere på noen av de vanligste hersketeknikkene, hvordan de henger sammen med psykisk vold og hva du kan gjøre for å gjenkjenne og beskytte deg mot dem. Hersketeknikker kan ramme både kvinner og menn, unge og gamle, på alle samfunnsnivåer.
“Å bli utsatt for hersketeknikker er en grusom følelse, og kan i verste fall ødelegge et menneske for livet. Det er viktig å huske at det ofte er gjerningspersonen det er noe galt med, ikke deg.”
Hva er hersketeknikker?
Hersketeknikker er ulike taktikker som brukes for å dominere, kontrollere eller forringe en annen person, gjerne gjennom subtile grep i kommunikasjon og atferd. Det kan dreie seg om alt fra å ignorere og overskride andres grenser til å latterliggjøre eller holde tilbake viktig informasjon.
Formålet er ofte å skape usikkerhet, undertrykke motstand eller sikre seg et maktforsprang, enten bevisst eller ubevisst.
Hersketeknikker brukes overalt, og mens noen mestrer dem til perfeksjon, bruker andre de ubevisst – uten nødvendigvis å ha en baktanke.
Men effekten er den samme: Den som utsettes for det, føler seg mindre verdt og begynner å tvile på seg selv. Og dette er ikke tilfeldig – hersketeknikker fungerer fordi de spiller på våre grunnleggende psykologiske mekanismer.
Vanlige hersketeknikker
Det første møtet med en hersketeknikk er gjerne når foreldrene dine plutselig bruker fullt navn på deg. Da vet du at du er i trøbbel. Hehe. Men noen av de mer klassiske hersketeknikkene ser vi både på jobb, i vennegjengen og til og med i parforhold:
- Usynliggjøring er når man ignorerer eller avbryter noen som snakker, eller kanskje «glemme» å invitere til møter.
- Latterliggjøring er å komme med sarkastiske kommentarer, himle med øynene for å undergrave budskapet ditt.
- Tilbakeholdelse av informasjon kan være å ikke gi deg viktig informasjon i forkant av et møte, slik at du fremstår uforberedt.
- Fordømmelse uansett hva du gjør er når ingenting blir rett, og du får kritikk enten du er for aktiv eller for passiv – du kan ikke vinne.
- Påføring av skyld og skam skjer når noen får deg til å føle deg udugelig eller skyldig i en situasjon der du egentlig ikke har gjort noe galt.
VIktig: Slike teknikker er ikke alltid bevisste; av og til kan de bare være klønete formuleringer uten vond hensikt.
Personlig har jeg lært å overse det jeg oppfatter som hersketeknikk – frem til jeg ser et mønster. Men varsellampen må alltid på når du får den gnagende følelsen av at noe ikke stemmer. For om noe føles som en hersketeknikk, er det verdt å undersøke nærmere.
Hvordan skille mellom klønete formuleringer og faktiske hersketeknikker?
Ikke alt som føles ubehagelig, er nødvendigvis en hersketeknikk. Noen ganger handler det bare om dårlig formulering, misforståelser eller sosiale blindsoner. Men hvordan vet du forskjellen?
Intensjon vs. effekt
Spør deg selv: Virket det som en bevisst handling for å undergrave meg, eller kan det ha vært en klønete formulering?
- En hersketeknikk har ofte en tydelig maktforskjell – noen vinner på at du mister ansikt eller selvtillit.
- En misforståelse skjer tilfeldig og uten mønster – og den andre personen vil ofte rette opp hvis det påpekes.
Konsekvent atferd
En enkelt hendelse betyr lite, men hvis det skjer igjen og igjen, bør varsellampene blinke.
- Blir du stadig avbrutt, oversett eller latterliggjort av den samme personen?
- Er det et mønster i måten de behandler deg på – mens andre slipper unna?
Hvis ja, kan det være en hersketeknikk, bevisst eller ubevisst.
Hvordan ta det opp?
Hvis du er usikker, kan det være lurt å prøve en vennlig tilnærming først: «Når du sa X, opplevde jeg det som at du overkjørte meg. Var det ment slik?»
- Hvis personen blir oppriktig overrasket og beklager – mest sannsynlig en klønete formulering.
- Hvis de bagatelliserer, skylder på deg eller blir fiendtlige – da er det mer sannsynlig en bevisst hersketeknikk.
Husk: Det er ikke din jobb å forklare andre hvordan de bør oppføre seg, men du har alltid rett til å sette grenser for hvordan du vil bli behandlet.
Psykisk vold vs. fysisk vold
Jeg kuttet kontakten med en venninne gjennom nesten 20 år da jeg innså hvordan hun brukte ordene sine til å trykke meg ned, «mute» meg og få meg til å tvile på meg selv. Mange gang hun spurte meg om noe, rakk jeg knapt å svare før jeg ble avbrutt – og ikke nok med det, hun kom med en konklusjon som var stikk motsatt av det jeg faktisk mente. Når jeg forsøkte å rette opp misforståelsen, skjedde det samme: avbrudd, etterfulgt av en kjølig konklusjon:
«Ser du? Nå går du i forsvar – det bekrefter bare at jeg har rett.»
Det tok tid før jeg forsto hva som egentlig foregikk. Men etter hvert la jeg merke til mønsteret. Hver samtale ble en kamp, og hver gang jeg prøvde å gjøre stemmen min hørt, ble den vippet av banen. Til slutt begynte jeg å lure: Er det jeg som tar feil? Vet jeg egentlig hva jeg føler, eller har hun rett?
Men sannheten er enkel: Ingen kan fortelle deg hva du tenker eller føler. Tanker og følelser er det mest personlige vi har – og hvis noen prøver å definere dem for deg, er det ikke du som tar feil.
Hvorfor psykisk vold kan være verre
Fysiske skader er synlige. De kan dokumenteres. De kan leges. Psykiske sår, derimot, setter seg et sted dypere – i tankene, i følelsene, i måten du ser deg selv på. Og det farligste av alt? De er usynlige, både for deg selv og for omverdenen.
Psykisk vold skjer sjelden med et brak. Den sniker seg inn, drypp for drypp. Små, subtile kommentarer. En følelse av at du alltid misforstår. At du er overfølsom. At du selv er problemet. Og over tid blir det en normaltilstand. Du ser ikke lenger tauene som holder deg fast – du tror bare at verden er sånn.
Når noen bryter deg ned psykisk over tid, mister du ikke bare troen på andre – du begynner å miste troen på deg selv. Og når du ikke lenger stoler på din egen virkelighetsoppfatning, hvem skal da gjøre det?
Relasjon til hersketeknikker
Hersketeknikker er ikke alltid uskyldige maktspill i dagliglivet – de kan være en del av et mønster i en voldelig relasjon, enten den er fysisk eller psykisk.
Ved psykisk vold brukes hersketeknikker som våpen, ikke tilfeldigheter. Små, subtile stikk her og der blir til et mønster der den ene parten stadig trykker den andre ned. Og når det skjer over tid, kan du miste både stemmen og troen på at du i det hele tatt har noe verdt å si.
Hersketeknikker i arbeidslivet og i offentlige etater
Forretningslivet
En subtil form for hersketeknikk er hvordan mange bedrifter og enkelte offentlige etater bruker hersketeknikker for å unngå klager eller andre vanskelige saker. De følger loven ved å ha alt tilgjengelig som lover og regler krever, men de gjør det så vanskelig at brukerne gir opp før de når målet ditt.
Eksempler på dette finner vi på Google, Facebook og offentlige etater som NAV. Hersketeknikker i næringslivet handler ofte om subtil maktutøvelse gjennom struktur, kommunikasjon og prosesser. Noen klassiske eksempler er:
- Kompliserte klageprosesser
Bedrifter følger loven til punkt og prikke, men gjør det unødvendig krevende å få svar eller innsyn. Skjemaer er vanskelige å fylle ut, kontaktinformasjon er utilgjengelig, og saksgangen er uoversiktlig.
- Strategisk møteplanlegging
Agendaen gir deg minimalt med presentasjonstid, men åpner for en rekke spørsmål i etterkant, noe som setter deg på prøve.
- Makt gjennom antall
Når én ansatt møter flere fra ledelsen samtidig, skapes en ubalanse der det er vanskelig å få gjennomslag eller stå imot press.
Offentlige etater (for eksempel NAV)
I byråkratiet er maktfordelingen ofte skjev. På papiret finnes rettigheter og retningslinjer, men i praksis kan systemet føles som en labyrint. Noen av de vanligste hersketeknikkene inkluderer:
- Uoversiktlig informasjon
Regelverket er tilgjengelig, men så komplisert at det er vanskelig å forstå. Hvis saken din ikke passer inn i de forhåndsdefinerte kategoriene, står du fast.
- Manglende tilrettelegging
Motstridende beskjeder og plutselige endringer i saksbehandlere kan gjøre prosessen til en utholdenhetsprøve.
- Byråkratisk obstruksjon
Et eksempel er når du må logge inn digitalt for å fylle ut et skjema – men deretter ikke får sende det inn elektronisk. I stedet må det printes ut og sendes per post, en prosess som både forsinker og kompliserer saken for den som søker. Dette kan være en bevisst strategi for å redusere antall søknader ved å gjøre prosessen så krevende at noen gir opp underveis.
Personlig har jeg erfart hvordan maktbalansen systematisk kan vippes i den ene partens favør. NAV har for eksempel svarfrister de må overholde, men svarer sjelden før de absolutt må – ofte med kortfattede, uklare svar som etterlater deg med en følelse av at du ikke forstår systemet, istedenfor at systemet ikke fungerer for deg.
En klassisk hersketeknikk er å skape en overveldende situasjon for den svakere parten. Da jeg en gang klaget på en avgjørelse, forventet jeg en saklig diskusjon. I stedet ble jeg møtt av tre NAV-ansatte som allerede hadde bestemt utfallet på forhånd. Forsøket på å diskutere saken var en ren formalitet.
Det er denne følelsen av avmakt som virkelig treffer: Når du ikke en gang får muligheten til å bli hørt, og innser at målet aldri var rettferdighet – men å utmatte deg til å gi opp.
Psykologiske mekanismer bak hersketeknikker
For å forstå hersketeknikker bedre, kan det være nyttig å se på hvorfor folk bruker dem:
- Usikkerhet
Mange som utøver hersketeknikker, gjør det fordi de selv føler seg truet eller mindreverdige. Ved å undergrave andre, forsøker de å heve sin egen posisjon.
- Makt og kontroll:
Hersketeknikker er et middel for å opprettholde kontroll og dominans. De som ønsker å ha makt, benytter ofte disse teknikkene for å holde andre i sjakk.
- Sosiale normer:
I enkelte miljøer kan hersketeknikker være så normaliserte at de til og med anses som en del av den etablerte kulturen. Det er da viktig å være bevisst på at slike normer ofte er et resultat av maktstrukturer, og ikke en naturlig måte å kommunisere på.
Oppdage og håndtere hersketeknikker
Bevisstgjør deg selv
Hersketeknikker kan være subtile, og det første steget er å bli bevisst på hva som skjer.
- Gjenkjenn tegnene
Hvis du plutselig føler deg usikker, mindreverdig eller tvilende på deg selv i en samtale, stopp opp og spør deg selv:
«Hva skjedde nettopp nå?»
- Er det en enkelt hendelse eller et mønster?
Noen kan være klønete i kommunikasjonen sin, men hvis du stadig føler deg overkjørt av den samme personen, kan det være en bevisst hersketeknikk.
Sett ord på følelsene
Å ta opp en sak kan være vanskelig – spesielt når du mistenker at du blir utsatt for en hersketeknikk. Likevel er det ofte den beste måten å teste hva som egentlig foregår. Prøv å si fra på en saklig måte:
- «Det du sier nå, får meg til å føle meg oversett. Er det slik du mente det?»
- «Når du avbryter meg slik, opplever jeg det som at det jeg sier ikke betyr noe. Stemmer det?»
Ved å stille spørsmål tvinger du den andre til å avklare hensikten. Hvis personen ikke hadde dårlige intensjoner, vil de ofte justere seg og beklage.
Men hvis motparten blir defensiv, bagatelliserer det du sier eller vrir samtalen til å handle om noe annet, da har du fått svaret ditt: Det var ikke en misforståelse.
Og her er det viktigste: Hvis personen ikke møter deg med empati og forståelse når du sier fra, er du på feil plass. Da bør du komme deg unna så raskt som mulig – for det blir sannsynligvis ikke bedre.
Hold fast i sakligheten
Hersketeknikker fungerer best når du blir satt ut eller dratt inn i en følelsesladet diskusjon. Det beste motmiddelet er å holde deg rolig og konkret:
- Pek på situasjonen
«Du sa X da jeg tok opp Y. Kan du forklare hva du mente?»
- Unngå å gå i forsvarsposisjon
I stedet for å forsvare deg, be om en utdyping av hva de mener. Det gjør det vanskeligere for dem å vri seg unna eller snu situasjonen mot deg.
Søk støtte
Hvis du står i en situasjon der hersketeknikker brukes mot deg over tid, ikke stå alene i det:
- Snakk med noen du stoler på
Venner, kollegaer eller familie kan gi et utenforstående perspektiv og bekrefte at du ikke innbiller deg ting.
- Vurder faglig hjelp
Hvis du opplever psykisk nedbrytning, for eksempel i en voldelig relasjon eller på en arbeidsplass med giftig kultur, kan juridisk eller profesjonell veiledning være nødvendig.
Beskytt deg i øyeblikket
Her er noen verktøy du kan bruke i sanntid:
- Speil teknikken
Hvis noen for eksempel himler med øynene, kan du rolig spørre: «Ser jeg morsom ut, eller er det noe du ønsker å si?»
- Bryt mønsteret
Dersom du stadig blir avbrutt, si: «Jeg trenger å fullføre min tanke – kan vi ta den derfra?»
- Trekke frem det usagte
Påpek rolig hva du merker: «Jeg opplever at vi ofte ender opp med at jeg ikke får sagt mitt. Hva tenker du om det?»
Kroppsspråk og ikke-verbal kommunikasjon
Hersketeknikker handler ikke bare om ord – kroppsspråk kan være et like kraftig verktøy for å dominere eller undergrave noen. Ofte skjer det så subtilt at du ikke helt klarer å sette fingeren på hva som skjer, du bare kjenner det på kroppen.
Les artikkelen «Hva sier vi egentlig uten ord«
Hvordan kroppsspråk kan brukes som hersketeknikk
Noen signaler kan være bevisste, andre ubevisste, men felles for dem er at de påvirker dynamikken i en samtale:
- Himling med øynene
En klassisk måte å vise forakt eller avvise det du sier uten å måtte bruke ord.
- Sukk og utålmodige bevegelser
Kommuniserer at du er brysom eller tar opp unødvendig tid, noe som kan få deg til å trekke deg tilbake.
- Plassering i rommet
Noen stiller seg fysisk tett på deg for å skape ubehag, eller posisjonerer seg bak deg i møter for å signalisere kontroll.
- Manglende øyekontakt
Å unngå blikket ditt kan være en måte å distansere seg, vise makt eller ignorere deg på en subtil måte.
Hvordan lese faresignalene?
Kroppsspråk er makt, enten vi liker det eller ikke. Å bli bevisst på det gjør at du kan gjenkjenne når det brukes som en hersketeknikk – og unngå å la deg manipulere. Det handler ikke om enkeltstående bevegelser, men om mønsteret og konteksten:
- Spenningsnivå
Kjenner du på en uro i kroppen, uten at du helt vet hvorfor? Det kan være et tegn på at den andres kroppsspråk sender negative signaler.
- Endringer i tonefall
En plutselig kald eller overdrevent rolig stemme kan være et maktgrep for å få deg til å føle deg irrasjonell eller emosjonell.
- Unngåelse av øyekontakt
Ser de bevisst vekk eller ser rett gjennom deg? Det kan være en måte å redusere din tilstedeværelse i rommet.
- Følelsen av å bli «satt på plass»
Hvis du etter et møte eller en samtale sitter igjen med en vag følelse av å ha blitt overkjørt eller nedvurdert, er det verdt å tenke gjennom hvilke ikke-verbale signaler som kan ha bidratt til det.
Avslutning
Hersketeknikker finnes overalt – i relasjoner, på jobb og i byråkratiet. Bevisste eller ubevisste, effekten er den samme: å få noen til å føle seg små, usikre eller maktesløse. Men maktspill mister kraft når de blir avslørt.
Neste gang du opplever en hersketeknikk – stopp opp. Kjenn etter. Sett ord på det. Du trenger ikke være med på spillet. Ingen andre har rett til å definere hvem du er, hva du føler eller hva du er verdt. Jo tryggere du er i deg selv, desto vanskeligere er du å manipulere.
Og ja – jeg har brukt hersketeknikker selv. Aldri bevisst, men jeg vet at det har skjedd. Og jeg må leve med at jeg ikke ba om unnskyldning da jeg innså det. Det eneste jeg kan gjøre, er å lære. Bli et bedre menneske. Vi er tross alt ikke feilfrie.
Men én ting er sikkert: Roter du, må du også rydde opp.
Utsatt for fysisk eller psykisk vold? Kontakt Mental Helse som kjemper for økt åpenhet og et mer inkluderende samfunn, eller sjekk ut Dinutvei – Nasjonal veiviser ved vold og overgrep
Legg igjen en kommentar