I Douglas Adams’ The Hitchhiker’s Guide to the Galaxy får vi vite at svaret på livets, universets og alt muligs hemmelighet er tallet 42. For meg er hemmeligheten litt mer praktisk: Det er å kunne forhandle. Og nei, det handler ikke bare om kontrakter og priser, men om hvordan vi hele tiden navigerer hverdagen og relasjoner. Vi forhandler faktisk hver eneste dag, enten det gjelder hvem som tar oppvasken, eller hvordan vi balanserer egne ønsker mot andres behov. Å forhandle handler om fleksibilitet, kreativitet, og evnen til å se ting fra flere perspektiver.

En åpen tankegang gjør alt mulig

Min livsfilosofi – «alt kan forhandles» – kommer fra et åpent sinn, derav tittelen på nettstedet «Open Mind». Jeg har aldri vært begrenset av tradisjonell utdanning eller faste regler, noe som har gitt meg friheten til å tenke utenfor boksen (eller rettere sagt, aldri ha en boks i det hele tatt). Men denne tankegangen har også røtter i hvordan jeg har måtte klare meg selv og finne ut av ting. Fra ung alder hadde jeg ikke mange å spørre til råds. På grunn av mye flytting i barndommen som følge av mammas jakt på jobber etablerte jeg aldri tette langvarige relasjoner og måtte hele tiden få meg nye venner, så dette gjorde meg til en som heller bruker timer på å finne svar selv, enn å be om hjelp og få et raskt svar fra andre.

Fordelen med denne tilnærmingen er at jeg underveis ofte oppdager helt andre ting og får en mye bredere forståelse enn om jeg bare fikk det ferdige svaret servert. Ulempen? Det tar tid, og kanskje mer enn nødvendig. Likevel har denne måten å jobbe på formet meg til å bli kreativ, nysgjerrig og kunnskapssøkende. Noen egenskaper som har vist seg uvurderlige i både arbeidslivet og livet generelt.

Denne fleksibiliteten og nysgjerrigheten er nettopp det som gjør at jeg ofte finner løsninger som fungerer for alle parter, selv når utfordringene virker låste ved første øyekast.

Når vi går inn i forhandlinger, enten med andre eller med oss selv, gjelder det å være pragmatisk. Hva er det vi egentlig ønsker å oppnå? Hvor kan vi være fleksible, og hva er ikke til forhandling? Dette gjelder både i jobbsammenheng og i personlige forhold.

I et skolefag om kommunikasjon og medier lærte jeg kanskje noe av det viktigste jeg har tatt med meg videre: Kommunikasjon består alltid av to eller flere parter. Det handler ikke bare om hva senderen sier, men også om hvordan mottakeren tar det imot. Dette perspektivet er helt essensielt i forhandlinger, der suksessen ofte avhenger av at begge parter føler at de får noe verdifullt ut av prosessen. De beste løsningene skapes når både sender og mottaker opplever at de vinner noe – når begge blir hørt og kan møtes på et felles grunnlag.

Eller, som en tidligere kollega uttrykte det: «De beste forretningene man gjør, er når både selger og kjøper er litt misfornøyde.» For det betyr at begge har ofret noe og møttes på midten – noe som ofte er kjernen i en bærekraftig og balansert avtale.

Pragmatisme og fremgang

For meg handler pragmatisme om å finne løsninger som fungerer i praksis, ikke å streve etter uoppnåelig perfeksjon. Som Voltaire, en fransk forfatter og filosof, så treffende sa: «Ikke la det perfekte bli det godes fiende.» Dette har vært en ledestjerne både i arbeidslivet og i hverdagen.

For eksempel, da jeg jobbet med videokonferanseløsninger, handlet forhandlingene ikke bare om teknologi, men om å balansere behov for kvalitet, pris, og brukervennlighet. Fremgang kom gjennom kontinuerlige forbedringer, ikke ved å vente på den ultimate løsningen.

Teknologi som et eksempel på forhandling

Teknologi gir et tydelig eksempel på hvordan forhandling er en del av nesten alt vi gjør. I mange år jobbet jeg med videokonferanseløsninger, hvor målet alltid var å balansere ulike behov som kvalitet, pris, brukervennlighet, oppkoblingstid, layout og funksjoner for samarbeid. Teknologiens utvikling har alltid vært en forhandlingsprosess – enten det dreier seg om å forbedre eksisterende løsninger eller om å utvikle helt nye.

Kommunikasjonens historie illustrerer dette perfekt, fra brevpost til telegraf, telefon, e-post og faks. Hver innovasjon har vært et steg mot bedre måter å formidle beskjeder på. I dag, med videokonferanse, er kanskje det ultimate målet teleportering – en opplevelse av å være til stede og kommunisere som om vi møtes ansikt til ansikt. Men i stedet for å vente på det perfekte, forbedrer vi kontinuerlig. Forhandling, mellom hva som er mulig og hva som er ønskelig, er selve nøkkelen til denne prosessen.

Forhandling som nøkkel til relasjoner

I relasjoner, både profesjonelt og personlig, er forhandling et spørsmål om å finne felles grunnlag. En tidligere sjef sa en gang at «i en god avtale er både selger og kjøper litt misfornøyde med prisen.» Det er selve kjernen i forhandling: ingen får alt de ønsker, men alle får noe verdifullt.

Forhandling er ikke alltid enkelt. Kulturforskjeller, maktforhold, eller ufravikelige regler kan sette begrensninger. Men ved å gå inn i enhver situasjon med et åpent sinn og et pragmatisk blikk, kan vi tilnærme oss utfordringer på en måte som skaper verdi – for oss selv og for andre.

Så neste gang du møter en utfordring, husk: Alt kan forhandles. Det handler bare om å finne løsningen som fungerer for begge parter, og som leder oss mot målet – ett kompromiss av gangen.