Perfeksjon. Bare ordet alene kan få hjertet til å banke litt fortere hos noen, mens det hos andre kan føles som en tung byrde på skuldrene. For meg er jakten på det perfekte en følgesvenn som på godt og vondt har vært med meg hele livet. Jeg kunne sikkert skrevet et helt kapittel om hvordan dette henger sammen med det psykologien kaller «arv og miljø», men i stedet vil jeg rette oppmerksomheten mot den positive egenskapen jeg har fått ut av det. At jeg er blitt en som streber etter å gjøre ting så bra som mulig, og jeg er dypt dedikert til prinsippet om «E+1» – Expectations + 1. Det betyr å alltid levere litt mer enn det som forventes, og helst med et smil.
Men denne dedikasjonen kommer med en pris. Det har krevd at jeg jobber aktivt med meg selv for å finne en balansegang mellom hva jeg ønsker å oppnå, hva jeg faktisk får til, og hva som er godt nok. Og tro meg, det er ingen enkel oppgave.
Jakten på det perfekte
De fleste av oss har hørt uttrykket «det perfekte er det godes fiende». Men hva betyr det egentlig? Tenk på situasjoner der du har utsatt noe fordi det ikke var «helt riktig tidspunkt» eller fordi du ikke følte at resultatet ville bli optimalt. For meg handler dette ofte om å gå langt for å sikre at alt er så nær perfekt som mulig – selv når de rundt meg hadde vært mer enn fornøyde med en brøkdel av innsatsen.
Som eksempel kan jeg nevne at jeg ofte kjenner på at arbeidet mitt aldri er helt ferdig. Selv når kunden er strålende fornøyd, tenker jeg: «Dette kunne jeg gjort bedre.» Denne indre stemmen er både en motivator og en kilde til frustrasjon. Og jeg tror en del av grunnen til dette ligger i to faktorer:
- Prinsippet om E+1: Jeg er dypt dedikert til å overgå forventningene, noe som innebærer å proaktivt ta tak i problemer, løse kundebehov og levere enestående service. Dette gir en tilfredsstillelse i å vite at jeg har gjort mitt ytterste, men det kan også føre til at jeg aldri føler at det er nok.
- Manglende formell utdanning: Selv om jeg har en bred erfaring og kompetanse, kjenner jeg noen ganger på en usikkerhet. Uten de «rette papirene» har jeg følt et behov for å kompensere ved å gjøre alt så bra som mulig – og litt til.
Perfeksjonens pris
Jakten på perfeksjon har gitt meg mange seire, men har også lært meg verdifulle leksjoner. Som Leonardo da Vinci en gang sa: «Kunst er aldri ferdig, bare forlatt.» Det handler om å vite når du skal slippe taket og erkjenne at godt nok ofte er mer enn bra nok.
Noen ganger er ikke alt perfekt – og det er helt greit. Tenk bare på det skjeve tårnet i Pisa. Mer enn 650 år etter at det ble bygget, står det fortsatt. Folk kan gå opp trappene og beundre utsikten – og ja, det lener seg fortsatt. Kanskje er det en påminnelse om at imperfeksjon kan være både vakkert og holdbart.
Jeg har lært å balansere ambisjonene mine med realisme, og å forhandle med meg selv ved å stille meg spørsmålet: «Hva er bra nok i denne situasjonen?» Ikke minst har jeg lært å gi meg selv tillatelse til å være fornøyd med innsatsen, selv om jeg alltid ser rom for forbedring. Hvis tidsfristen er på fredag, og jobben er ferdig allerede på mandagen, har jeg en tendens til å bruke resten av uken på å perfeksjonere det – hvis jeg har tid. Men ofte er det bare jeg som legger merke til de små detaljene og forbedringene. Ved å fokusere på hva som faktisk er bra nok, kan jeg legge arbeidet fra meg når det er ferdig, og heller bruke tiden på andre viktige ting.
Hvorfor E+1 er verdt det
Til tross for utfordringene, tror jeg på verdien av å alltid strebe etter å levere litt mer – og ærlig talt lurer jeg på om jeg i det hele tatt ville klart å slutte med det nå som det, gjennom mange år, har blitt en del av meg. Dette prinsippet handler om å sette en standard som både overgår mine egne forventninger og andres. Det er også en påminnelse om at å gå den ekstra milen, selv når ingen ber deg om det, kan være forskjellen mellom god og eksepsjonell service.
Godt nok ofte er mer enn nok
For deg som leser dette, hva kan du ta med deg? Kanskje handler det om å gi deg selv rom til å feire det gode du har oppnådd, i stedet for å dvele ved det som kunne blitt enda bedre. Perfeksjon kan være en inspirerende målsetning, men det er evnen til å se verdien i det gode som virkelig gir varige resultater – både i arbeid og livet generelt.
For meg vil jakten på det perfekte alltid være der, men jeg jobber kontinuerlig med å finne balansen. Og kanskje er det nettopp den balansen som er den ekte perfeksjonen.