Har du noen gang opplevd noe så mange ganger at du vet hva som kommer til å skje – uten helt å kunne forklare hvorfor? Kanskje du ser at en kunde er i ferd med å si nei før de åpner munnen, forstår at en kollega vil reagere negativt på en beskjed, eller merker at en situasjon er i ferd med å eskalere. Det er erfaring. Og det er også psykologi.
«Verken Bibelen, heller ikke profetene, eller Guds eller menneskets åpenbaringer … Ingenting har prioritet over direkte erfaring.» – Carl Rogers
Hvordan vet du at varme gjenstander brenner? Eller at et skeptisk blikk i et møte betyr at innspillet ditt ikke lander helt? Hvordan vet du, ofte før noe skjer, hvordan en situasjon vil utspille seg? Svaret er erfaring.
Ifølge Carl Rogers, en av psykologiens største tenkere, er erfaring den øverste formen for kunnskap. Psykologi er ikke noe mystisk eller fjernt – det er egentlig bare en vitenskapelig arkivering av erfaring. Men hvorfor er det sånn at mange ser på erfaring som intuitivt og håndfast, mens psykologi ofte avfeies som akademisk og teoretisk?
Fra erfaring til vitenskap
Vi lærer av det vi opplever. Når vi ser nok mennesker reagere på samme måte i lignende situasjoner, danner vi mønstre i hodet. Over tid blir disse mønstrene til regler vi forholder oss til:
- Hvis du smiler til noen, smiler de ofte tilbake.
- Hvis du stiller et kritisk spørsmål i et møte, kan du lese reaksjonen før noen sier et ord.
- Hvis en pris føles for høy, handler det sjelden om selve prisen, men om hvordan den presenteres.
Dette er ikke noe vi nødvendigvis lærer fra bøker – vi erfarer det. Og når nok mennesker har erfart det samme, setter noen seg ned og skriver om det. Da får vi psykologiske teorier som bekrefter det vi egentlig visste fra før.
Sånn sett er psykologi bare et akademisk systematisert arkiv av erfaringer.
Hvorfor folk ikke liker ordet psykologi
Ironisk nok er folk ofte mer villige til å lytte til erfaring enn til psykologi. Hvis du sier «jeg har opplevd dette mange ganger, og det funker», får du en nikkende respons. Men hvis du sier «psykologien viser at dette fungerer», vil noen straks bli skeptiske.
Kanskje handler det om at mange forbinder psykologi med selvhjelp, terapi eller akademiske analyser. Eller kanskje handler det om at vi liker å tro at vi føler oss frem, i stedet for å være en del av et forutsigbart system av menneskelig atferd.
Men realiteten er at uansett om vi kaller det erfaring eller psykologi, så handler det om det samme: menneskers reaksjoner på situasjoner.
Den autodidakte tilnærmingen til psykologi
Jeg har aldri gått på en skole som har lært meg hva som er rett og galt. Jeg er autodidakt, og i livet generelt har jeg av forskjellige grunner vært nødt til å finne ut av ting selv. Det betyr at jeg ofte må jobbe hardere for å sikre at det jeg bygger kunnskap på faktisk stemmer.
Men det handler ikke bare om å forstå hvorfor ting skjer – det handler også om å måtte bevise at det jeg sier faktisk stemmer. Fordi jeg ikke kan vise til en akademisk tittel som gir meg automatisk troverdighet, må jeg gjøre det på en annen måte:
- Jeg må dobbeltsjekke kilder.
- Jeg må teste teorier i praksis.
- Jeg må se etter mønstre som bekrefter eller avkrefter mine egne observasjoner.
Når en professor eller forsker sier noe, blir det tatt på alvor fordi de har et akademisk stempel. Når en autodidakt sier det samme, kreves det bevis. Derfor må jeg jobbe dobbelt så hardt for å forsikre meg om at det jeg lærer, forstår og formidler, faktisk holder mål.
For meg er psykologi ikke en akademisk øvelse, men en måte å forstå hvorfor ting skjer. Det er en bekreftelse på at det jeg har erfart, ikke bare er tilfeldig – det er en del av et større mønster.
Når milliarder av mennesker over tid reagerer likt på en situasjon, blir dette til mønstre vi kan forutsi. Denne samlede erfaringen er det vi kaller psykologi.
Så når du ser at når A skjer, reagerer hjernen med B – da er det ikke bare din erfaring. Det er et mønster som kan forankres i noe større. Og for noen av oss er det ikke nok å vite at vi har rett – vi må også bevise det, gang på gang.
Erfaring + psykologi = bedre valg
Hvis du vet at mennesker ofte handler ut fra følelser før rasjonalitet, kan du bruke det i salg, forhandlinger eller kommunikasjon. Hvis du forstår at folk liker det de er kjent med (mere exposure effect), kan du bruke det i markedsføring. Hvis du vet at mennesker ofte forsvarer valgene sine selv når de er dårlige (confirmation bias), kan du forstå hvorfor noen blir værende i en dårlig jobb eller relasjon.
Intuisjon er ofte en følelse av å vite noe uten å vite hvorfor. Men når du graver litt dypere, ser du at intuisjon er summen av erfaringene dine – og at erfaringene dine ofte kan forklares gjennom psykologi.
Konklusjon: Det er egentlig ingen forskjell
Carl Rogers hadde rett: Ingenting har høyere autoritet enn direkte erfaring. Når nok mennesker opplever det samme, pakker vi det inn i en teori og kaller det psykologi.
Egentlig handler det enkelt å greit om å forstå hvordan vi mennesker tenker og reagerer, og bruke den innsikten til å ta bedre valg. Og dette er grunnen til at jeg stadig vender tilbake til psykologi i det jeg skriver. For når du stiller hvorfor?-spørsmålet nok ganger, fører det deg som regel tilbake til hvordan vi mennesker fungerer.
Så la oss ta det et steg videre: Hva skjer når systemet rundt oss kun verdsetter én type læring? Hvorfor kreves det et papir for å bli tatt på alvor, når selve psykologien bak læring viser at vi alle lærer på forskjellige måter? Det ser vi nærmere på i neste artikkel.
