BLOGG

  • I dag er det gjør-det-selv-dagen

    I dag er det gjør-det-selv-dagen

    ·

    Hva er vel bedre enn å sette sammen en flatpakke fra IKEA og kjenne på utfordringen av å bygge noe med egne hender? Eller kanskje du har tatt en gammel stol, gitt den nytt liv og følt stoltheten over å skape noe selv? DIY-dagen, som feires årlig den 2. april, handler om nettopp dette – å ta kontrollen og oppleve gleden ved å gjøre ting selv. Enten du pusser opp gamle møbler, strikker et skjerf, eller lager dine egne unike interiørdetaljer, er DIY en påminnelse om at kreativitet og mestring er nøkler til en mer personlig og bærekraftig livsstil.

    DIY står for Do It Yourself, eller Gjør det selv på norsk, og refererer til aktiviteter der folk tar på seg prosjekter selv, uten profesjonell hjelp. Dette kan inkludere alt fra å bygge møbler og reparere ting, til håndverk som strikking, brodering og hagearbeid.

    DIY-bevegelsen har dype røtter i de britiske og amerikanske kulturene fra 1950- og 1960-tallet. Det var på denne tiden at folk begynte å engasjere seg mer i egenproduserte prosjekter, som en reaksjon på industrialiseringen og masseproduksjonens dominans. Mange ønsket å uttrykke sin personlighet gjennom sine hjem og eiendeler, i stedet for å stole på kommersielle løsninger. Denne trenden gav dem ikke bare muligheten til å være kreative, men også til å ta eierskap over sine egne omgivelser.

    DIY-dagen, som feires 2. april hvert år, ble opprettet for å feire denne tradisjonen og for å inspirere folk til å prøve nye praktiske prosjekter. Dagen er en påminnelse om at man kan spare penger, samtidig som man oppnår en følelse av mestring ved å skape noe eget.

    bærekraftige prosjekter,crafting,crochet,diy inspiration,diy tips,diy-dagen,diy-prosjekter,eco-friendly,gjenbruk,håndarbeidstrender,handcraft,hands-on,hjeminnredning,hobby,home improvement,ikea diy,knitting,kreative prosjekter,møbeloppussing,personlig uttrykk,re-design,self-made,sustainability,upcycling,vintage møbler,gjør-det-selv-dagen

    Trender innen DIY og bærekraft

    Som et svar på økende fokus på bærekraft er trenden rundt DIY og reparasjon av gamle gjenstander på full vei tilbake. Dette skiftet i holdningene reflekterer en større bevissthet rundt ressurser og miljøpåvirkning, og oppmuntrer til reparasjon og gjenbruk i stedet for å kjøpe nytt. DIY-prosjekter blir ikke bare en form for kreativ utfoldelse, men en bærekraftig livsstil der man tar ansvar for det man eier, og samtidig reduserer sitt eget karbonavtrykk.

    Reparasjon og Upcycling: DIY-trenden er sterkt knyttet til reparasjon, som har fått en ny betydning i dagens samfunn. I stedet for å kaste gamle møbler eller klær, velger mange nå å reparere, omforme eller oppdatere disse gjenstandene. Dette kan inkludere å reparere møbler, polstre om stoler eller pusse opp treverk. Denne tilnærmingen hjelper både med å redusere avfall og gir økonomiske besparelser, samtidig som den fremmer kreativitet og håndverk. Reparasjon har blitt en viktig del av bærekraftig design, og trenden om å ta vare på det man har i stedet for å kjøpe nytt, vokser enda.​

    DIY som uttrykk for personlig stil: I tillegg til det miljøvennlige aspektet, gir DIY-prosjektene en mulighet til å uttrykke sin personlige stil på en unik måte. Ved å lage sine egne møbler, klær eller dekorasjoner, kan folk gi hjemmet sitt et mer personlig preg gjennom håndlagde og tilpassede løsninger. Denne trenden fremmer også ideen om at det å skape noe selv kan være både tilfredsstillende og økonomisk gunstig, samtidig som det reduserer behovet for masseproduserte varer​

    Bærekraft og bevissthet om ressurser: Den økende interessen for å reparere og gjenbruke går hånd i hånd med den globale bevisstheten om bærekraft. Mange ser på DIY som en måte å leve mer ressurseffektivt, samtidig som man reduserer sitt eget miljøavtrykk. Dette inkluderer å bruke resirkulerte materialer i prosjektene sine eller å lære seg håndverksteknikker som både sparer penger og hjelper til med å skape et mer bærekraftig hjem. Å velge DIY gir en følelse av å ta ansvar, og det fremmer en dypere forståelse for de ressursene vi allerede har​

    DIY og tradisjonelt håndverk: Samtidig ser vi en renessanse for tradisjonelle håndverk, som trearbeid, glassblåsing og smedarbeid. Dette kobler oss til håndverksmetoder fra tidligere generasjoner, samtidig som det gir rom for moderne tilpasninger. Det er ikke bare et uttrykk for nostalgisk beundring, men også et behov for å gjenopprette ferdigheter som har vært på vei ut av det moderne samfunn​

    Samlet sett viser DIY-trendene for 2025 at både reparasjon, kreativitet og bærekraft er viktige elementer i det som nå regnes som en bevegelse mot et mer bevisst og personlig livsstil. Denne trenden omfavner ikke bare gamle ferdigheter, men tilpasser dem til dagens behov og utfordringer, og åpner opp for nye, unike måter å skape på.

    Kilder: 2025 home decor trends, Sustainable Fashion 2025 og 2025 Vision: 30 Home Design Trends

    IKEA i Krakow

    IKEA er basert på DIY

    For noen måneder siden hjalp jeg en kvinne med å montere noen IKEA-møbler til hennes nye leilighet. Det ble raskt klart hvorfor mange sliter med slike prosjekter. I stedet for å følge monteringsanvisningen steg for steg, startet hun med det som virket enklest og mest logisk for henne – i dette tilfellet å feste håndtakene på skuffene. Problemet oppsto senere da skuffene ikke lenger lå stabilt på gulvet, og det ble vanskeligere å skru inn de resterende delene.

    Selv om jeg synes IKEA sine anvisninger er ganske intuitive, forsto jeg at utfordringen ofte handler om hvordan vi tilnærmer oss oppgavene. Mange hopper over punkt 1 og går rett til det som føles overkommelig. Dette fører ofte til frustrasjon og ekstraarbeid. Underveis fikk jeg flere ideer til hvordan monteringsprosessen ved minimale justeringer kunne bli enklere for alle, samt en idé til et nytt produkt med tilleggsprodukter som fyller et hull i produktporteføljen deres. Men det er ikke noe jeg deler gratis med et stort selskap som IKEA, eller andre som kan ta det videre.

    Har du forresten hørt historien om den utrolige salgsøkningen i Colgate?

    Hva skal du lage på DIY-dagen?

    DIY-dagen handler om mer enn bare å lage noe med egne hender – det handler om å finne glede i kreativitet og personlig uttrykk. Enten du velger å bygge, strikke, eller oppusse, gir dagen deg en mulighet til å skape noe unikt som du kan være stolt av.

    Så, hva har du tenkt å gjøre på DIY-dagen i år? Har du et prosjekt på gang, eller kanskje du har blitt inspirert til å prøve noe nytt? Del gjerne dine DIY-planer i kommentarfeltet!


  • Microsoft kjøper Yr – nå blir været en abonnementstjeneste

    Microsoft kjøper Yr – nå blir været en abonnementstjeneste

    , , ,

    ·

    I dag kan jeg, takket være innsideinformasjon og gode kontakter, være først ute med denne mildt sagt oppsiktsvekkende nyheten – og kanskje til og med booste lesertallene litt. Microsoft har kjøpt værvarslingsplattformen Yr fra NRK og Meteorologisk institutt! Og allerede fra mai blir værmeldingene eksklusivt tilgjengelige for betalende brukere av Microsoft Teams, mens gratisbrukere må nøye seg med en generisk prognose.

    Og det stopper ikke der. Ifølge en utvikler jeg kjenner i Microsoft, planlegger de å legge hele Yr bak en betalingsmur allerede til høsten.

    Du vil ikke tro hva Microsoft planlegger for Yr! Les hele avsløringen her!

    Hva synes du om at Yr blir betaltjeneste?» Stem her

    – Et naturlig steg for værmeldinger i arbeidslivet

    Microsofts nordiske talsperson, Jørgen Skydal, forsvarer oppkjøpet:
    – Folk sjekker Yr flere ganger om dagen, ofte på jobb. Ved å integrere værmeldingene i Teams sørger vi for at ansatte kan planlegge møter, reiser og lunsjpauser uten å forlate Microsoft-økosystemet. Det gir økt produktivitet, færre distraksjoner og bedre kontroll over arbeidsdagen.

    Og som han videre påpeker:
    – Folk snakker allerede altfor mye om været. Ved å gjøre det til en del av arbeidsplattformen fjerner vi overfladiske diskusjoner og frigjør tid til mer faglige samtaler.

    (Med andre ord: Ingen flere «Blir det regn i dag?»-prater ved kaffemaskinen. Nå skal folk jobbe.)

    Betalingsmodellen: Værmeldinger i lag med Microsoft Copilot

    I den nye betalingsmodellen vil nøyaktigheten på værmeldingene avhenge av hvilket Teams-abonnement man har:

    • Teams Basic (gratis): Værmelding alltid «Delvis skyet», uansett sted eller årstid.
    • Teams Standard (129 kr/mnd): Viser temperatur og nedbør, men med en forsinkelse på 12 timer.
    • Teams Premium (299 kr/mnd): Sanntidsvær med radarvisning, inkludert «Ekstremvær+»-funksjonen som sender varsler tre minutter før det er for sent.
    • Teams Ultimate (699 kr/mnd): Gir tilgang til Microsoft Copilot, som analyserer været og foreslår unnskyldninger for å jobbe hjemmefra.

    Microsofts strategiansvarlige, Linda Stormli, er tydelig på hvorfor dette er veien videre:
    – Yr har lenge vært gratis, men vi lever i en tid der alt må ha en forretningsmodell. Folk er vant til abonnementstjenester – hvorfor ikke for været?

    Meteorologene raser: – Kan ikke legge vær bak en betalingsmur!

    Ikke alle er begeistret. En meteorolog jeg snakket med på Meteorologisk institutt kaller oppkjøpet en katastrofe:
    – Været er en grunnleggende del av hverdagen vår! Dette er som om noen skulle kjøpt oksygenet vi puster! Hvordan skal folk vite om de trenger paraply eller solbriller? Skal vi betale for å vite om det kommer storm?!

    Microsoft avviser kritikken og forsikrer at offentlige kanaler fortsatt kan melde om ekstremvær – men med en liten hake:
    – Vi har introdusert WeatherGPT, en AI-assistent som genererer daglige værmeldinger basert på historiske data. Så selv om du ikke har Teams, kan du fortsatt få en omtrentlig værmelding – basert på hvordan været pleide å være.

    NRK derimot er fornøyde med salget, da det gir dem midler til å bygge sitt nye hovedkvarter på Ensjø.

    EU vurderer tiltak – Google vurderer mottiltak

    EU-kommisjonen har varslet en granskning av Microsofts oppkjøp, da det kan gi selskapet monopol på værdata i arbeidslivet. Kritikerne frykter at værmeldinger, en gang en allmenn rettighet, nå blir enda en betalt tjeneste bak teknologigigantenes betalingsmurer.

    Samtidig ryktes det at Google ikke akter å la Microsoft dominere markedet alene. Ifølge kilder jobber de med en egen løsning for Google Meet, kalt «G-Weather». Tjenesten vil bruke avanserte AI-modeller til å generere hyperlokale værmeldinger – selvfølgelig drevet av Googles enorme datainnsamling.

    Google har ikke bekreftet detaljene, men bransjeeksperter spekulerer i at værmeldingene vil være skreddersydd basert på brukerens søkehistorikk, e-poster og kalendere. Har du nylig Googlet «paraply på tilbud»? Da kan du forvente en liten regnbyge i prognosen.

    I en kommentar sier en anonym Google-kilde:
    – Det handler ikke bare om været, men om å forstå hva folk trenger før de selv vet det.

    Når været blir en forretningsmodell

    Og der står vi altså, i en verden hvor selv været har fått en prislapp. Kanskje jeg overdriver, men er det ikke litt fascinerende hvordan teknologi som skulle gi oss frihet, stadig finner nye måter å gjøre oss avhengige på?

    Yr har vært en tjeneste vi tok for gitt – alltid tilgjengelig, alltid gratis. Så hva blir det neste? Abonnement på soloppganger? Premium-tilgang til frisk luft?

    Man kan le av det, men samtidig er det en påminnelse om hvor lett vi venner oss til at noe vi trodde var en menneskerett, plutselig koster penger.

    For været er jo mer enn bare en praktisk opplysning i en app – det er en av de mest grunnleggende kreftene som påvirker livene våre. Vi har alltid forsøkt å forstå det, fra gamle værtegn til dagens superdatamaskiner som spår stormer og solskinn.

    Om du vil lese mer om hvordan vi gjennom tidene har tolket værfenomener – fra Bibelske værtegn til moderne meteorologi – sjekk ut min nylig publiserte artikkel: Værtegn, teknologi og jakten på den perfekte værmeldingen.

    Hva synes du? Skal været koste penger, eller er det på tide å lære seg å lese skyene igjen?

    Du vil ikke tro hva Microsoft planlegger for Yr! Les hele avsløringen her!

    Hva synes du om at Yr blir betaltjeneste?» Stem her


  • Webshop i anbud: Kostnad eller strategisk investering?

    Webshop i anbud: Kostnad eller strategisk investering?

    , ,

    ·

    Når offentlige virksomheter lyser ut anbud og rammeavtaler, krever de ofte at leverandører har en webshop for fortløpende bestillinger. Dette gir en fordel til store aktører med ressurser til å drifte en nettbutikk, mens mindre leverandører ofte faller fra før konkurransen i det hele tatt har begynt.

    Men det virker som mange tolker webshop-kravet feil og antar at det krever en fullverdig netthandelsløsning med betalingsløsning, lagerstyring og regnskapsintegrasjon. I realiteten er det sjelden nødvendig. Ofte holder det med en enkel bestillingsportal der kunder kan legge inn ordre, sjekke priser og tilgjengelighet – uten at systemet må være helautomatisert.

    Webshop: Mer enn et anbudskrav

    Jeg har de siste ukene hatt møter med flere kontakter i teknologibransjen for å oppdatere meg på hva som rører seg. En ting som dukket opp, er hvordan store leverandører vinner over de små allerede i anbudsteksten – nettopp på grunn av kravet om webshop.

    Samtidig vegrer mange løsningsleverandører seg for å opprette en webshop, spesielt de som selger på verdi fremfor pris. De frykter at en digital bestillingsløsning kan forenkle tilbudet deres til et rent prisspørsmål, og at kunder vil sammenligne dem direkte med billigere standardløsninger uten å forstå verdien av det de faktisk leverer.

    Men en webshop trenger ikke å være et utstillingsvindu for priser. Den kan være en lukket portal kun for eksisterende kunder, integrert i en merverdimodell der prisene reflekterer skreddersydde avtaler. I tillegg kan den gi store interne fordeler, som mer effektive salgsprosesser, færre flaskehalser og raskere tilgang til informasjon, både for kunder og egne ansatte.

    Effektivisering av interne prosesser

    • Selgere, teknikere og support slipper å vente på svar fra en overbelastet salgsavdeling for å gi kunder pris- og produktinformasjon.
    • Mindre tid går tapt på e-poster og telefonsamtaler internt.

    Bedre kundeservice og raskere responstid

    • Når kunden først tar kontakt, har de ofte en umiddelbar kjøpsinteresse. Hvis de ikke får svar raskt, går de videre til en konkurrent.
    • En selvbetjent løsning lar kunden finne informasjon eller få et pristilbud raskt, i stedet for å vente på en manuell tilbakemelding.

    Tilgang for eksterne ressurser

    • Konsulenter og samarbeidspartnere kan enkelt få tilgang til nødvendige data for å hjelpe kundene i sanntid.
    • Dette reduserer tap av leads, som i eksempelet hvor en potensiell kunde mistet tålmodigheten fordi systemene ikke var lagt til rette for rask oppfølging.

    Datainnsamling og innsikt

    • En digital bestillingsløsning gir verdifulle data om hvilke produkter og tjenester som etterspørres mest.
    • Systemet kan automatisere rabatter, kundespesifikke avtaler og andre tilpasninger som gjør kjøpsprosessen smidigere.

    Webshop som en strategisk investering – ikke bare et krav

    Ja, det koster penger å opprette en webshop. Men brukt riktig, kan den skape merverdi på flere nivåer.

    • Dersom den kun bygges for å oppfylle et anbudskrav, blir den en kostnad med usikker avkastning.
    • Men dersom den utvikles som et verktøy for både kunder og ansatte, kan den forbedre effektiviteten og bidra til flere salg over tid – uansett om anbudet vinnes eller ikke.

    Man trenger ikke nødvendigvis en fullskala nettbutikk med betalingsløsninger og lagerstyring. En enkel bestillingsportal hvor kunden kan legge inn ordre og få bekreftelse kan være mer enn nok til å oppfylle kravene i mange anbud. Og hvis man ser over sine interne systemer, vil man ofte oppdage at API-er kan være nøkkelen til å forenkle vedlikehold og drift av en bestillingsportal. Veien til en webshop er kanskje kortere enn man tror.

    API-er fungerer som et mellomledd mellom systemer, litt som en servitør på en restaurant: Kunden (nettbutikken eller en ekstern bestillingsportal) sender en forespørsel om et produkt eller en pris, og API-et henter informasjonen fra bedriftens interne systemer og leverer svaret tilbake i sanntid. Les mer om dette her.

    Dette betyr at en webshop ikke nødvendigvis trenger å være en frittstående nettbutikk. Den kan være en enkel bestillingsportal som kommuniserer med bedriftens systemer via et API. Det gir fleksibilitet, reduserer behovet for manuelt vedlikehold og gjør det lettere å oppfylle kravene i anbud uten at man må investere i en tung e-handelsløsning.

    Ikke bare det offentlige som stiller dette kravet

    Flere store private aktører krever at leverandørene deres tilbyr en nettbasert bestillingsløsning. Dette gjelder særlig i bransjer med omfattende innkjøpsprosesser, hvor bedrifter ønsker en strømlinjeformet og automatisert løsning.

    For mindre leverandører kan dette virke som en barriere, men det finnes allerede mange tilgjengelige løsninger. Ferdige e-handelsplattformer, bransjespesifikke markedsplasser og digitale produktkataloger med bestillingsmuligheter kan gjøre det enklere å møte kravene uten å utvikle en fullverdig nettbutikk fra bunnen av. I tillegg har mange ERP- og økonomisystemer integrasjoner mot nettbutikkløsninger, slik at bestillingsprosessen kan automatiseres uten store investeringer.

    Konklusjon: Smarte systemer skaper konkurransefortrinn

    Offentlige anbudskrav bør absolutt revurderes for å sikre mer rettferdig konkurranse, men i mellomtiden kan mindre leverandører bruke webshop-kravet som en mulighet til å styrke egen drift.

    En godt strukturert nettbutikk, eller et internt system for produkt- og prisinformasjon kan effektivisere salgsprosessen, redusere flaskehalser og sikre at salgsmuligheter ikke går tapt.

    Mange ser kun inngangsbilletten – kostnaden ved å sette opp en webshop – og lar seg skremme av den. Men de ser ikke den langsiktige gevinsten. En webshop trenger ikke koste mer enn en forretningsmiddag i måneden, pluss litt fokus. Til gjengjeld kan den spare verdifull tid, redusere tapte salg og gjøre salgsprosessen mer effektiv.

    Så hva koster det egentlig å ikke ha en webshop?

    • Hvor mange salg går tapt fordi kunden ikke får rask nok respons?
    • Hvor mye tid brukes på å lete etter priser i gamle systemer eller vente på svar internt?
    • Hvor ofte blir potensielle kunder frustrerte over treg responstid og velger en konkurrent?

    Jeg har selv opplevd hvor viktig dette er. Da jeg jobbet som konsulent for en nasjonal leverandør, fikk jeg flere forespørsler fra kundene deres. Men uten tilgang til bedriftens systemer og prislister, kunne jeg ikke hjelpe dem direkte – jeg måtte bare sende forespørselen videre til salgsorganisasjonen. Dessverre ble henvendelsen ikke fanget opp, og både kunden og jeg måtte purre. Hva som skjedde etter at jeg var ferdig med mitt oppdrag i dette selskapet, vet jeg ikke.

    Men det jeg vet, er at både jeg og bedriften fremsto som lite profesjonelle. Hadde de hatt et system hvor jeg enkelt kunne funnet priser og produkter i sanntid, kunne salget vært sikret på stedet – i det øyeblikket kunden var i kjøpsmodus.

    Så kanskje webshop-kravet ikke er en utfordring, men også en mulighet til å få mer kontroll over salgsprosessen?

    Les gjerne artikkelen om hvordan utvidet virkelighet begynner å ta av.


  • Hvordan lære seg å gi mer faen – og hvorfor du bør gjøre det

    Hvordan lære seg å gi mer faen – og hvorfor du bør gjøre det

    ·

    Det sies at man ikke blir lykkeligere av mer penger, og nå har en hel nasjon bekreftet det: Nordmenn er minst lykkelige i Norden for tredje år på rad, selv med verdens største sparegris på bok. Finner er visst lykkeligst, og ifølge lykkeforskerne er det mer å hente på en god venn enn et lønnstrinn.

    Personlig misunner jeg de som har en medfødt evne til å gi faen. Ikke på den der «jeg driter i alt»-måten, men den rolige, smarte varianten, der man kjenner forskjellen på det man kan gjøre noe med og det man bare må la fare. De som ikke lar seg dras inn i stress, krav og verdens evige dra-og-slipp-spill.

    20. mars var det Verdens lykkedag, en FN-dag laget for å minne oss på hvor viktig trivsel er – både for enkeltmennesket og samfunnet. Ironisk nok stresser mange så mye med å finne lykken at de glemmer å være lykkelige. Kanskje er det derfor de mest avslappede, og ofte mest tilfredse, menneskene jeg kjenner, er de som har lært seg kunsten å gi litt mer faen.

    En av dem er en venn og tidligere kollega som i dag er nordisk salgssjef i et stort internasjonalt konsern. Han er utvilsomt det mest positive mennesket jeg kjenner – en så god relasjonsbygger at noen burde laget film om ham (og nei, ikke en sånn Netflix-dokumentar med mørk bakgrunn og creepy musikk – men en feelgood!).

    Jeg snakket nylig med ham for å catche litt opp, og spurte hvordan det gikk på jobb. Han trives fortsatt, men sa det som det var:

    Selg mer, nå budsjettmålene, folk slutter, nye folk kommer inn – og selv om vi gjør det bra i Norden vet jeg jo aldri når det er min tur til å ryke.

    Det er den moderne jobbhverdagen i et nøtteskall. Null trygghet, uansett hvor dyktig du er. Jeg vet det, fordi jeg forlot en jobb etter 11 år for noe bedre, og tryggere, bare for å ende opp i enda mer utrygghet.

    Men så sa kompisen min noe som traff meg:

    Det som berger meg, er jo heldigvis at jeg har en medfødt evne til å gi faen og leve i nuet. Det jeg ikke kan påvirke, kan jeg ikke påvirke – så hvorfor bekymre meg?» sa han og lo, slik han alltid gjør – hjertegodt, ekte og uten snev av bekymring.

    Han har sikkert bekymringer som alle andre, men han lar dem ikke prege verken humøret eller hvordan han møter folk. Det er kanskje nettopp det som gjør ham så smittende positiv – og så lett å like.

    Og han har jo rett. Alt man kan gjøre, er sitt beste – så hvorfor bruke krefter på alt vi likevel ikke får gjort noe med? Ja, kanskje du har hatt en drittstart på dagen, men skal det få lov til å ødelegge resten av den? Eller kanskje renta øker igjen, krona faller, og nye tollavgifter gjør businessen din vanskeligere. Men hva kan du egentlig gjøre med det?

    Det hjelper jo ikke å legge seg ned og grine. Man må bare stå i det, og gjøre det beste ut av situasjonen. Og nettopp der ligger styrken hans. Han evner å gjøre nettopp det – igjen og igjen. Han lar ikke alt det uforutsigbare styre energien hans.

    Det fikk meg til å tenke på en av mine beste greske venner, en mann stappfull av livserfaring og visdom. I 2013, midt i finanskrisa, spurte jeg ham hvordan han hadde det. Han slo ut med armene og svarte:

    “Finance crisis? What can we do? Enjoy life!”

    Og det er nettopp det – hvordan lærer man seg å gi mer faen?

    gifan

    Hvordan gi mer faen (uten å bli likegyldig)

    For noen er det naturlig. For oss andre er den en treningssak. Her er noen steg for å komme i gang:

    1. Identifiser hva du faktisk kan påvirke

    Bruk Sinnets sirkel:

    • Indre sirkel = ting du kan kontrollere (dine handlinger, din respons)
    • Ytre sirkel = ting du ikke kan kontrollere (vær, økonomiske svingninger, hva sjefen din tenker)

    Slutt å bruke energi på det ytre. Legg heller innsatsen i det du kan styre.

    2. Øv på å si «nei»

    Jo mer du prøver å tilfredsstille alle, jo mer drenerer du deg selv. Det er ingen medalje for den som alltid stiller opp og brenner seg ut.

    • Spør deg selv: Er dette mitt ansvar?
    • Hvis ikke? Slipp det.

    NB! Dette handler ikke om å gi faen i alt – spesielt ikke i arbeidslivet. På jobb handler det om å ta ansvar, men også om å vite hvor grensen går. Du kan ikke være alt for alle, og å sette grenser er ikke det samme som å være likegyldig. Å si nei til ting som ikke er ditt ansvar, handler om å prioritere det du faktisk kan påvirke, og ikke om å begrense deg til ditt ansvarsområde.

    3. Spør deg selv: «Hva er det verste som kan skje?»

    Mange av bekymringene våre er basert på følelser, ikke fakta.

    • Får du sparken? Finnes nye jobber.
    • Gjør du en feil? Ingen bryr seg om den om en uke.

    90 % av det vi bekymrer oss for, skjer aldri. Som Harald Rønneberg sa, «Det er begrensa hvor dritt det kan gå«.

    4. Gjør noe du liker hver dag (og nei, jobb teller ikke)

    Livet er ikke ment å være en lang sjekkliste med oppgaver. Finn noe som gir deg glede uten et mål.

    • Musikk
    • Gåturer
    • Matlaging
    • Hva som helst, så lenge det ikke handler om prestasjon.

    5. Se på folk som allerede mestrer kunsten å gi faen

    Finn deg et forbilde – en kollega, venn eller kanskje en kjent person – som virker upåvirket av stress og mas. Legg merke til hva de faktisk gjør.

    Observer hvordan de:

    • Tar en pause i stedet for å kaste seg over alt med én gang
    • Sier «dette får vi ikke gjort noe med nå» – og faktisk mener det
    • Lar være å svare på e-post klokka 22
    • Takler kritikk uten å gå i kjelleren
    • Har selvironi og tør å drite seg ut litt uten å ta seg selv for høytidelig

    Snakk med dem. Spør hvordan de tenker. Hva de fokuserer på. Hvordan de skrur av maset. Ikke for å kopiere dem fullt ut – men for å plukke opp små triks du kan teste selv. Det handler ikke om å bli noen andre, men om å hente inspirasjon til å bli en litt friere versjon av deg selv.

    6. Begrens nyhetskonsumet

    Nyheter er viktige – men det er en forskjell på å være informert og å bli overveldet. Når vi konstant eksponeres for kriser, konflikter og negative hendelser vi ikke kan gjøre noe med, påvirker det humøret og stressnivået vårt. Flere studier viser at overdreven nyhetskonsum kan øke følelsen av angst, uro og hjelpeløshet.

    Å gi litt mer faen handler også om å skjerme seg for det man ikke kan gjøre noe med – og mange nyhetssaker faller nettopp i den kategorien. Det betyr ikke at du skal stikke hodet i sanden, men kanskje nøye deg med én nyhetsoppdatering om dagen i stedet for å scrolle hver time.

    7. Angre heller på det du gjorde, enn det du ikke turte

    Vi er så flinke til å tenke rasjonelt at vi noen ganger snakker oss selv ut av det som virkelig betyr noe. Vi lar fornuft og risikoanalyse styre, og blir sittende fast i en trygghet som egentlig føles tom. Men hva er verst: å prøve og feile – eller å aldri vite hva som kunne skjedd?

    De fleste angrer ikke på feilene sine – de angrer på mulighetene de ikke tok. Enn hvis jeg hadde spurt henne? Enn hvis jeg hadde turt å starte? Enn hvis jeg hadde sagt ja? Så mange av oss bærer på disse tankene, gnagende i bakhodet.

    Å gi litt mer faen handler også om å ikke la rasjonelle bekymringer hindre deg i å leve. Noen ganger må du bare hoppe, og stole på at du lander – eller lærer å fly underveis.

    Men er det ikke litt farlig å gi for mye faen?

    Jo, det finnes en balanse. Å gi faen betyr ikke at du slutter å bry deg om ting som er viktige. Det betyr at du slutter å bry deg om ting som ikke fortjener energien din, eller ikke kan påvirke.

    Jeg liker å tro at jeg er en som ikke bryr meg. Men sannheten? Jeg er ikke sånn.

    Et eksempel på da jeg faktisk ga faen, var da jeg flyttet fra et lite tettsted der alle snakker om alle. Jeg dro, var borte et halvt år, og den første jeg møter når jeg kommer tilbake på besøk, er naboen. Han ser ikke ut til å lure på hvor jeg har vært – han har allerede bestemt seg.

    «Åja, så du har sluppet ut?»

    Jeg skjønte ingenting.

    «Hæ? Hva mener du?»

    «Har ikke du vært på sånn klinikk for avvenning eller noe sånn?»

    I virkeligheten hadde jeg fått meg en fast jobb i en naboby og var opptatt med å etablere meg i jobb og skape et nettverk. Men han spurte ikke. Han konkluderte.

    Så da tenkte jeg: Så lenge jeg vet hva som er sant, så spiller det ingen rolle hva andre tror.

    «Ja, det har jeg, og det går mye bedre nå svarte jeg – og gikk videre.

    Jeg har det bra med meg selv når jeg vet hva som er sant, så hva andre tror om meg, bruker jeg å gi faen i.

    Men på andre områder i livet? Der er jeg ikke så flink, men jobber med saken.

    Men man kan faktisk trene seg opp til å endre tankesettet, slik at man ikke lar seg påvirke negativt av ting man ikke kan styre. Det handler ikke om å være likegyldig, men om å velge hvor man legger energien sin. Og sett i lys av dagens geopolitiske situasjon, tror jeg de fleste av oss hadde hatt godt av å gi litt mer faen – på den sunne måten.

    Men det er lett å si «gi mer faen», og langt vanskeligere når det gjelder noe du brenner for.

    Dette er en kamp jeg har tatt med meg gjennom hele livet, og det er også grunnen til at jeg en gang skrev en artikkel om hvordan det perfekte kan bli det godes fiende. Hvis du kjenner deg igjen i dette, anbefaler jeg deg å lese den – for kanskje er det nettopp balansen som er den ekte perfeksjonen. Les mer her: Når det perfekte blir det godes fiende.

    Jeg har fortsatt ikke mestret det, men jeg prøver. Kanskje er det nettopp evnen til å gi litt mer faen på den sunne måten, som er nøkkelen til ekte trivsel. Man skal fortsatt bry seg, og ikke bli likegyldig, men skape frihet fra alt vi ikke kan styre.

    «What can we do? Enjoy life.»