BLOGG

  • Fredagshumor: Når hjernen tar helg litt for tidlig

    Fredagshumor: Når hjernen tar helg litt for tidlig

    ·

    I dag var inspirasjonen til den tradisjonelle fredagshumoren litt fraværende, så jeg bestemte meg for å gjøre noe annet: dele noen korte videosnutter som garantert får deg til å trekke på smilebåndet. Den første videoen er et klassisk eksempel på hva som skjer når hjernen har sjekket ut for helgen litt før resten av kroppen.

    En journalist fra Svensk TV, intervjuer en oppsynsmann om en bjørnejakt.

    – Jegeren fikk endelig en god anledning, og fra 20 meters hold skjøt han bjørnen, forklarer oppsynsmannen.

    Journalisten nikker og spør interessert:
    – Var det en stor bjørn?

    – Ja, det var en hann, eldre, rundt 250 kilo, svarer mannen.

    Så kommer spørsmålet som avslører at journalisten kanskje ikke helt har koblet på:
    – Har den det bra?

    Oppsynsmannen ser forfjamset ut et øyeblikk før han svarer tørt:
    – Bjørnen har det ikke bra. Den er kjempedød.

    Stillhet. Journalisten tenker litt før det neste spørsmålet kommer:
    – Var han redd?

    – Tror ikke det, svarer oppsynsmannen.

    Noen ganger sier stillheten mer enn ordene… Se videoen her

    Neste video er et perfekt eksempel på hvordan noen resonnerer seg fram til konklusjoner som… vel, kanskje ikke helt holder vann. Hun klager over varmen, men finner trøst i at det i det minste ikke er varmt som det kunne vært:

    – Ja, det er varmt, men heldigvis ikke så varmt som det kunne vært. Tenk om det hadde vært varmere!

    Og så kommer den fantastiske logikken:

    – Nå er det jo nesten ingenting på 360-graders varmesirkelen!

    Den siste videoen er av en kvinne som allerede har tatt helg, og er et perfekt eksempel på at ting ikke alltid er som de ser ut som:

    Har du tips til historier som kunne passe i min spalte med fredagshumor? Legg igjen en kommentar!

    Vil du ha mer latter? Se flere humorinnslag her.


  • Derfor sier vi (nesten) alltid ja til kryssalg og oppsalg

    Derfor sier vi (nesten) alltid ja til kryssalg og oppsalg

    ,

    ·

    Har du noen gang gått inn i en butikk for å kjøpe én ting, men endt opp med flere? Kanskje du skulle ha en ny telefon, og plutselig hadde du også kjøpt et deksel, en skjermbeskytter og trådløse ørepropper. Gratulerer, du har nettopp opplevd cross-selling. Eller kanskje du gikk for den litt dyrere Pro-modellen med bedre kamera og mer lagringsplass. Det var up-selling i aksjon. Disse strategiene er ikke tilfeldige, men en bevisst metode for vekst som passer perfekt inn i Ansoff-matrisens markedspenetrasjon.

    Markedspenetrasjon: Når mer av det samme er løsningen

    Ansoff-matrisen er en klassisk modell for vekststrategi som hjelper selskaper med å bestemme hvordan de skal ekspandere. Den har fire hovedstrategier:

    1. Markedspenetrasjon – Selge mer til eksisterende kunder
    2. Markedsutvikling – Finne nye markeder
    3. Produktutvikling – Lage nye produkter
    4. Diversifisering – Gå inn i helt nye markeder med nye produkter

    Markedspenetrasjon er ofte den tryggeste og mest lønnsomme strategien, fordi den handler om å selge mer til eksisterende kunder – de som allerede kjenner og stoler på merkevaren din. Les om ansoff-matrisen her.

    Men hvordan øker du inntektene uten å endre produktporteføljen eller jakte på nye markeder? Svaret ligger i cross-selling og up-selling.

    Cross-selling: Selg det som hører naturlig sammen

    Cross-selling handler om å selge komplementære produkter til en kunde som allerede har kjøpt noe. Dette fungerer spesielt godt fordi kundene ofte ser verdien i å få en helhetlig løsning i stedet for bare enkeltproduktet.

    Eksempler på cross-selling i praksis:

    • Apple: Når du kjøper en iPhone, blir du tilbudt AirPods, deksler og ekstra ladere.
    • Bensinstasjoner: Du stopper for å fylle drivstoff, og i det du betaler, kommer spørsmålet: «Skal du ha en bolle med på veien?» – og plutselig står du der med en kaffe og to boller, selv om du egentlig ikke var sulten.
    • E-handelsplattformer: «Kunder som kjøpte dette, kjøpte også …»

    Hvordan bruke cross-selling i markedspenetrasjon:

    • Identifiser hvilke produkter som ofte kjøpes sammen og pakk dem som løsninger.
    • Bruk kundedata for å skape relevante anbefalinger.
    • Implementer strategien i både fysiske butikker og digitale salgskanaler.

    Cross-selling handler ikke bare om å selge tilbehør til et hovedprodukt, men også om å utnytte kundens situasjon og kjøpsøyeblikk til å tilby noe relevant. På bensinstasjonen er du allerede i en betalingsmodus, og da er det lett å si ja til en ekstra vare – selv om det ikke er drivstoffrelatert.

    Det samme gjelder for eksempel når du bestiller en flybillett, og de spør om du vil legge til hotell eller leiebil. Det er ikke direkte relatert til flyreisen, men det gir mening i konteksten.

    Vi mennesker er enkle vesen som ofte velger minste motstands vei – og nettopp derfor fungerer cross-selling så godt. Når noe er lett tilgjengelig, ser ut som et naturlig tillegg og ikke krever ekstra innsats, blir terskelen lav for å si ja.

    Up-selling: Overbevis kunden om å velge premium

    Up-selling handler om å få kunden til å velge en dyrere versjon av produktet de allerede vurderer. Dette fungerer fordi mange er villige til å betale litt ekstra for bedre kvalitet, flere funksjoner eller ekstra verdi.

    Eksempler på up-selling i praksis:

    • Tesla: Standardmodellen er god, men de fleste ender opp med en modell med lengre rekkevidde og bedre utstyr.
    • McDonald’s: «Vil du ha stor meny for bare 10 kroner ekstra?»
    • Hotellbooking: Du bestiller et standardrom, men blir fristet til å oppgradere til et rom med havutsikt for en liten sum ekstra.

    Hvordan bruke up-selling i markedspenetrasjon:

    • Gi tydelige fordeler ved oppgraderingen – bedre kvalitet, lengre levetid, mer funksjonalitet.
    • Bruk «god, bedre, best»-modellen for å lede kunden mot premiumprodukter.
    • Tilby oppgraderinger på riktig tidspunkt, gjerne like før kunden fullfører kjøpet.

    Lock-in: Når kunden blir værende – enten de vil eller ikke

    Mange selskaper stopper ikke ved cross-selling og up-selling. De sørger også for at det blir vanskelig for deg å bytte til en konkurrent. Dette kalles en lock-in-strategi – en metode som gjør at kundene ikke bare kjøper mer, men også blir værende.

    Eksempler på lock-in-strategier:

    • Apple
      Kjøper du en iPhone, blir du fristet til å bruke iCloud for bilder. Etter noen måneder har du hele livet ditt der, og å bytte til en Android-telefon føles plutselig som et teknisk mareritt.
    • Telenor Min Sky
      Når mobiloperatører tilbyr gratis eller billig skylagring, virker det som en bonus. Men så snart du har lagret tusenvis av bilder, blir terskelen høy for å bytte leverandør.

    Hvordan kombinere lock-in med markedspenetrasjon:

    • Tilby tjenester som er enkle å starte, men vanskelige å forlate.
    • Gjør det praktisk for kunden å bli, ikke bare økonomisk lønnsomt.
    • Bygg en helhetlig økosystem-tankegang der produkter og tjenester henger sammen.

    Cross-selling + Up-selling + Lock-in = Maksimal vekst innen markedspenetrasjon

    Når et selskap velger markedspenetrasjon i Ansoff-matrisen, er disse tre strategiene de mest effektive metodene for å øke inntektene uten å utvide kundebasen. Apple, Amazon og Telenor er perfekte eksempler:

    SelskapCross-sellingUp-sellingLock-in
    AppleSelger deg AirPods, Apple Watch og MagSafe-lader sammen med en MacBook.Overbeviser deg om å velge MacBook Pro i stedet for MacBook Air.Binder deg til økosystemet gjennom iCloud, Apple Music og App Store.
    Amazon«Andre kjøpte også …»«For litt ekstra får du Pro-modellen med bedre ytelse.»Gjør Prime-abonnementet til en totalpakke du ikke vil gi opp.
    TelenorTilbyr deg ekstra mobildata, TV-abonnement eller forsikringer når du kjøper et mobilabonnement.Frister deg med større datapakker eller premiumløsninger med bedre dekning.Skaper lock-in gjennom Min Sky-tjenesten og abonnementsløsninger som gjør det tungvint å bytte operatør.

    Mersalg er den overordnede strategien bak cross-selling og up-selling

    Mersalg handler om å øke verdien av hvert salg ved å få kunden til å kjøpe mer enn det opprinnelige behovet eller ønsket skulle tilsi. Dette kan skje på flere måter:

    • Cross-selling – å selge tilleggsprodukter som hører naturlig sammen.
    • Up-selling – å selge en bedre og dyrere versjon av det kunden allerede vurderer.
    • Pakkepriser – der produkter kombineres for å gjøre det mer attraktivt å kjøpe flere ting samtidig.
    • Ekstratjenester – som utvidet garanti, vedlikeholdsavtaler eller servicepakker.
    • Abonnementer og medlemskap – for eksempel når en butikk tilbyr rabatt ved å tegne et lojalitetsprogram.
    • Psykologisk prising – å sette opp prisstrukturer slik at den dyrere versjonen virker som et bedre valg.

    I praksis er cross-selling og up-selling taktikker, eller spesifikke produktstrategier om du vil, mens mersalg er den overordnede strategien disse taktikkene hører inn under.

    Maksimer verdien av eksisterende kunder – men ikke glem de nye

    I Ansoff-matrisens vekststrategier er markedspenetrasjon ofte den tryggeste og mest lønnsomme veien å gå. Cross-selling, up-selling og lock-in er tre av de mest effektive metodene for å øke inntektene uten å jakte på helt nye markeder eller utvikle nye produkter.

    Men markedspenetrasjon alene er ikke nok. For å sikre bærekraftig vekst må du balansere strategien med markedsutvikling – tiltrekke nye kunder samtidig som du maksimerer verdien per eksisterende kunde.

    • Det er opptil 10 ganger lettere å selge til en eksisterende kunde enn å finne en ny.
    • Men vekst stopper opp hvis du ikke også bygger relasjoner med nye kunder.

    Den ideelle vekststrategien kombinerer markedspenetrasjon med sterke lojalitets- og engasjementsstrategier.

    • Du øker inntektene uten store investeringer i markedsføring.
    • Du bygger sterkere kundeforhold gjennom skreddersydde tilbud.
    • Du sørger for kontinuerlig vekst ved å balansere lojalitet og nyrekruttering.

    Vil du forstå hvordan lojalitet og engasjement påvirker kundens livssyklus – og hvordan du kan sikre at kundene blir værende lenger. Les artikkelen, Lojalitets- og engasjementsstrategi – hvordan skaper du kunder som blir?


  • Ansoff-matrisen: Strategisk verktøy for vekst

    Ansoff-matrisen: Strategisk verktøy for vekst

    ·

    Ansoff-matrisen er et klassisk strategisk verktøy innen markeds- og produktutvikling. Den ble utviklet av Igor Ansoff i 1957 og gir selskaper en strukturert måte å analysere vekstmuligheter på. Matrisen hjelper bedrifter med å velge strategier basert på to hoveddimensjoner: produkter (eksisterende eller nye) og markeder (eksisterende eller nye).

    Ansoff-matrisen består av fire vekststrategier

    1. Markedsinntrengning (Market Penetration)
      – Selge mer av eksisterende produkter til eksisterende markeder.
      – Fokus på å øke markedsandel, ofte gjennom prisstrategier, markedsføring eller økt distribusjon.
      – Lav risiko, men begrenset vekstpotensial.
    2. Markedsutvikling (Market Development)
      – Ta eksisterende produkter inn i nye markeder (nye geografiske områder, segmenter eller distribusjonskanaler).
      – Forutsetter markedsforståelse og tilpasning.
      – Eksempel: En norsk nettbutikk ekspanderer til Sverige.
    3. Produktutvikling (Product Development)
      – Utvikle nye produkter for eksisterende kunder.
      – Krever innovasjon og investering i forskning og utvikling.
      – Eksempel: Et IT-selskap som tilbyr en ny programvareløsning til eksisterende kunder.
    4. Diversifisering (Diversification)
      – Utvikle nye produkter for nye markeder.
      – Høy risiko, men kan gi store muligheter.
      – Kan være relatert (nær eksisterende kjernekompetanse) eller ikke-relatert (helt nye bransjer).
      – Eksempel: Et flyselskap som starter hotellkjede.

    Hvordan bruke Ansoff-matrisen?

    – Gir en strukturert måte å analysere vekstmuligheter på.
    – Hjelper bedrifter med å forstå risiko versus avkastning ved ulike strategier.
    – Brukes ofte i kombinasjon med andre verktøy som SWOT og PESTEL-analyse.

    Fordeler og ulemper

    ✅ Enkel og intuitiv modell for vekststrategier.
    ✅ Gir et klart rammeverk for strategisk beslutningstaking.
    ❌ Tar ikke hensyn til eksterne faktorer som konkurranse og teknologiutvikling.
    ❌ Risikoen øker betydelig ved diversifisering.

    Praktisk anvendelse

    Ansoff-matrisen brukes av selskaper som ønsker vekst, enten gjennom ekspansjon, innovasjon eller nye markeder. For eksempel bruker mange teknologiselskaper produktutvikling som sin viktigste strategi, mens detaljhandelen ofte fokuserer på markedsinntrengning gjennom lojalitetsprogrammer og priskampanjer.


  • Hva er en strategi for lojalitet- og engasjement?

    Hva er en strategi for lojalitet- og engasjement?

    ,

    ·

    Noen kunder handler én gang, mens andre kommer tilbake igjen og igjen. Lojale kunder handler oftere, bruker mer penger og anbefaler deg til andre – de er selve motoren i en lønnsom bedrift. Og det beste? Det koster langt mindre å beholde en eksisterende kunde enn å skaffe en ny. Det er her en god lojalitets- og engasjementsstrategi kommer inn i bildet.

    Men lojalitet kommer ikke av seg selv. Den må bygges over tid gjennom strategiske tiltak som belønner, engasjerer og skaper en sterk tilknytning mellom kunden og merkevaren. En solid lojalitetsstrategi gjør ikke bare at kundene kommer tilbake – den øker også inntektene, skaper stabilitet og gir rom for vekst. Derfor er lojalitet en avgjørende del av enhver vekstplan, tett knyttet til både markedspenetrasjon og produktutvikling i Ansoff-matrisen.

    Bedrifter som forstår dette, ser ikke bare på salg som enkelttransaksjoner, men som starten på langvarige kundeforhold. Så hvordan skaper man kunder som ikke bare kommer tilbake, men også blir ambassadører for merkevaren? Svaret ligger i en gjennomtenkt lojalitets- og engasjementsstrategi – og det er nettopp det denne artikkelen handler om.

    Hvorfor lojalitet er en vekststrategi

    I Ansoff-matrisen, en av de mest brukte modellene for vekststrategi, finnes det fire hovedveier for vekst:

    • Markedspenetrasjon – selge mer til eksisterende kunder
    • Markedsutvikling – finne nye markeder
    • Produktutvikling – lage nye produkter
    • Diversifisering – introdusere nye produkter i nye markeder

    Lojalitets- og engasjementsstrategier er spesielt viktige i markedspenetrasjon, produktutvikling og produktutvidelser, der målet er å øke verdien av eksisterende kunder og sikre at de forblir lojale over tid.

    I markedspenetrasjon handler det om å maksimere inntektene fra eksisterende kunder. Lojalitetsprogrammer, medlemskap og fordelsordninger gjør det mer attraktivt å komme tilbake, samtidig som de styrker relasjonen mellom kunde og merkevare.

    Innen produktutvikling kan en lojal kundebase være avgjørende for suksessen til nye produkter. Kunder som allerede har tillit til merkevaren, er langt mer tilbøyelige til å prøve nye produkter – noe som gir en raskere vei til vekst.

    Lojale kunder kjøper mer, oftere og med større sannsynlighet for mersalg – en vekststrategi som både er lønnsom og bærekraftig.

    Les mer om Ansoff-matrisen her, og hvordan selge mer til eksisterende kunder her.

    Hvordan bygge lojalitet?

    Lojalitet handler om å skape en opplevelse som gjør at kundene vil komme tilbake. De beste lojalitetsstrategiene kombinerer belønning, emosjonell tilknytning, dataforståelse og fellesskap – og tro det eller ei, mekanismen er ikke så ulik den vi bruker når vi trener hunder eller lærer opp dyr. Gir du en hund en godbit hver gang den gjør noe bra, vil den gjenta adferden. Hjernen vår er ikke stort mer avansert enn det – vi liker belønninger, enten det er en gratis kaffe etter ti kjøp eller eksklusive fordeler som får oss til å føle oss spesielle. Derfor virker lojalitetsstrategier, og derfor fortsetter vi å komme tilbake for mer.

    1. Belønn kundene for lojalitet

    Gode lojalitetsprogrammer gir kundene en konkret grunn til å bli. Det kan være bonuspoeng, eksklusive rabatter eller VIP-fordeler som skaper vaner og gir en økonomisk fordel for kunden.

    Eksempler:

    • SAS EuroBonus – Poeng som kan brukes på flyreiser, hotell og leiebil.
    • Coop Medlem – Kjøpeutbytte, rabatter og eksklusive tilbud.
    • Kaffekort på kafé – Kjøp ni kaffe, få den tiende gratis.

    2. Skap en emosjonell tilknytning

    Lojalitet er ikke bare rasjonelt – det er også følelsesbasert. En kunde som investerer følelser i merkevaren og føler seg sett, forstått og verdsatt, vil sjelden forlate noe de er følelsesmessig knyttet til. Dette er noe arbeidsgivere også bør tenke på når de lager belønningsprogrammer og motiverer medarbeidere.

    Eksempler:

    • Apple – Kunder er ikke bare brukere, de er en del av et fellesskap.
    • DNB Ung – Banktjenester skreddersydd for unge med spesialtilbud og økonomiske tips, som skaper en relasjon utover det å være en vanlig bankkunde.
    • Lego Ideas – Lar kunder bidra til produktutvikling, noe som gir sterkere tilknytning.

    3. Bruk data til å forstå kundene bedre

    Lojalitetsprogrammer er ikke bare for kunden – de gir også verdifull innsikt for bedriften. Ved å analysere kjøpsvaner kan du tilby mer relevante produkter og tjenester. Når kundene føler at tilbudene er skreddersydde for dem, øker sannsynligheten for lojalitet.

    Eksempler:

    • Netflix – Anbefaler serier basert på seervaner.
    • Oda – Bruker AI og handlehistorikk til å foreslå varer basert på hva du pleier å kjøpe.
    • Spotify – Lager personlige spillelister basert på lyttehistorikk.
    • Google Pay og Apple Pay – Gir personaliserte tilbud basert på tidligere kjøp.

    4. Bygg et fellesskap rundt merkevaren

    De sterkeste lojalitetsstrategiene handler ikke om transaksjoner, men om tilhørighet. Mennesker søker fellesskap. Når merkevaren føles som en del av en identitet, blir kundene lojale på et helt annet nivå.

    Eksempler:

    • XXL Kundeklubb – Gir medlemmene eksklusive tilbud og tilgang til spesialarrangementer.
    • DNT (Den Norske Turistforening) – Medlemskap gir tilgang til et bredt spekter av turstier, hytter og fellesturer, noe som skaper en sterk følelse av fellesskap blant friluftsinteresserte.
    • Nike Run Club – Motiverer kunder til å delta i løpeutfordringer.
    • Harley-Davidson Owners Group – En eksklusiv klubb for Harley-eiere.
    • Starbucks Rewards – Lar medlemmer stemme på nye produkter.

    Lojalitet i praksis: Fra strategi til vekst

    Når lojalitet kombineres med cross-selling og up-selling, som også er en del av markedspenetrasjon, skapes enda mer verdi. En lojal kunde er langt mer mottakelig for mersalg enn en tilfeldig kunde. En solid lojalitetsstrategi gir bedriften:

    • Høyere kundens livstidsverdi – Kunder handler mer over tid.
    • Redusert markedsføringskostnad – Det koster mindre å holde på kunder enn å skaffe nye.
    • Bedre kundeinnsikt – Data fra lojale kunder gir verdifull informasjon om hva som funker og hva som ikke gjør det.

    Les artikkelen om hvorfor vi (nesten) alltid sier ja til kryssalg og oppsalg

    E+1: Når lojalitet blir noe mer

    For virkelig å skape lojale kunder, må du ikke bare møte forventningene – du må overgå dem. Dette kaller jeg E+1: Expectations + 1, og er forskjellen på å få akkurat det du betalte for – og å bli positivt overrasket.

    Eksempler:

    • Kaffe med en liten sjokoladebit på siden
    • Hotell som gir en gratis oppgradering når det er ledige rom
    • Kundeservice som gir en løsning kunden ikke engang ba om

    Når bedrifter konsekvent leverer mer enn forventet, bygger de ekte lojalitet. Ikke basert på rabatter – men på opplevelser. Dette kan du lese mer om i artikkelen om det lille ekstra.

    Les også artikkelen om hva E+1 er, og hvordan du kan kombinere det med Kiss-prinsippet.

    Konklusjon: Lojalitet er veien til bærekraftig vekst

    Lojalitet handler ikke om tilfeldige rabatter, men om gjennomført kundeservice, minneverdige opplevelser og en strategi som setter kunden i sentrum. Når du skaper en opplevelse som virkelig betyr noe for kunden, bygger du ikke bare lojalitet – du bygger en merkevare de vil være en del av og anbefale videre.

    En vellykket vekststrategi kombinerer markedspenetrasjon, cross-selling, up-selling og lojalitetsprogrammer for å skape et solid fundament for lønnsomhet og langsiktig suksess.

    Husk: Lojalitet oppstår ikke ved tilfeldigheter – det skapes gjennom konsekvent god kundebehandling, ekte verdi og strategiske tiltak som gir kundene en grunn til å bli.

    Har du egne erfaringer eller suksesshistorier med lojalitetsstrategier? Del dem gjerne i kommentarfeltet!