-
Trenger du antivirus?
·
For noen år siden var et tredjeparts antivirus like essensielt som en brannmur, men i dag er det ikke bare at de fleste er blitt unødvendige – noen av dem har blitt en del av problemet.
For å finne ut hvor langt de dro det, testet jeg AVG over flere måneder. Det tok ikke lang tid før skjermen min ble fylt med varsler om kritiske feil, farlige registeroppføringer og alvorlige driverproblemer – alt med en stor grønn «Fiks»-knapp. Men å «fikse» problemene viste seg raskt å være en betalingsmur forkledd som beskyttelse.
Denne artikkelen viser hvordan AVG, som et eksempel i likhet med andre aktører, opererer med skremselspropaganda, lokketilbud og abonnementsfeller for å presse penger ut av brukerne. Den tar også for seg hva du faktisk trenger for å beskytte deg, både som privatperson og bedrift, uten å bli lurt inn i en fryktbasert forretningsmodell.
Privatpersoner: Jobben er allerede gjort for deg
- Windows-brukere
Windows 10 og 11 kommer med Microsoft Defender, som tester like godt eller bedre enn mange betalte løsninger. Det er gratis, oppdateres automatisk og kjører i bakgrunnen uten å plage deg med unødvendige varsler.
- Mac-brukere
macOS har Gatekeeper og XProtect, som blokkerer skadelig programvare før den rekker å gjøre skade.
- Linux-brukere
Antivirus er sjelden nødvendig på Linux, med mindre du driver en server som håndterer filer for Windows-brukere.
Hvorfor bør du være skeptisk til tredjeparts antivirus?
Det finnes fortsatt gode sikkerhetsløsninger, men mange antivirusleverandører har gått fra å være beskyttere til å bli en del av trusselbildet.
Skremselspropaganda som forretningsmodell
- Jeg har tidligere skrevet om at hvis noe er gratis, er det sjelden virkelig gratis. Utviklere vil ha betalt, og spørsmålet er: Hva er catchen? For mange antivirusleverandører er svaret enkelt: Frykt selger. Gratisversjoner fungerer ofte som rene fryktgeneratorer – de pumper ut varsler om «kritiske» feil og «alvorlige» systemproblemer for å få deg til å kjøpe premiumversjoner.
- AVG er et prakteksempel uten like på dette. De oversvømmer brukeren med skremmende meldinger, før de tilbyr en «løsning» – selvfølgelig mot betaling.
- Det største ironien er at mange av de samme selskapene som hevder å beskytte deg, tjener penger på å selge dataene dine. AVG eies av Avast, et selskap som har blitt avslørt for å samle inn og selge brukerdata til annonsører. Du installerer antivirus for å være trygg, men ender i stedet opp som produktet de selger videre.
AVG som skrekkeksempel: Når antivirus blir en trussel
Mange selskaper bruker psykologiske mekanismer for å påvirke kundenes valg. Dette er ikke nødvendigvis umoralsk – det kan være alt fra hvordan produkter plasseres i en butikk til hvordan markedsføring bygger på sosial bevisføring. Men det finnes også en mørkere side, der selskaper bevisst skaper et problem for deretter å selge deg løsningen.
AVG er et perfekt eksempel på dette. De bruker samme taktikker som scammere. Forskjellen er at de gjør det med et kjent merkevarenavn og et pent brukergrensesnitt.
1 – Slik starter det: Skremselspropaganda fra første sekund
Du sitter og jobber, alt virker som normalt. Så dukker det opp en pop-up i oppgavelinjen:
- «PC-en din har problemer!»
- «Alvorlighetsgraden er kritisk!»
- «Du har 10 ytelsesproblemer!»
Budskapet er tydelig: Noe er galt, og du bør handle raskt. Dette er mentalt stressende. Mange uten teknisk innsikt blir bekymret – akkurat som hvis en bilmekaniker sier at bremseklossene dine er slitt (selv om de kanskje er helt fine).
Når du klikker på fiks i meldingen, åpnes et større vindu med nøyaktig samme advarsel. Det ser ut som den vil løse problemet, så du klikker videre.
Mekanisme:
- Fear, Uncertainty & Doubt (FUD) – en taktikk som brukes for å få kunder til å handle raskt basert på frykt.
- Samme metode brukes i politiske kampanjer, finansnæringen og selvfølgelig av scammere.
2 – Den skjulte betalingsmuren: «Fiks»-knappen leder til abonnement
Klikker du på «Fiks», forventer du at AVG rydder opp i «problemene» – men i stedet sendes du til en skjerm hvor du må betale.
- Ingen reell løsning tilbys gratis.
- Valget om å ikke kjøpe er skjult – eneste alternativ er å lukke vinduet.
- Trinnvis lokking – små steg for å manipulere deg inn i en kjøpsbeslutning.
Mekanisme:
- The Foot-in-the-Door Technique – gi en liten gratis tjeneste, så er kunden mer tilbøyelig til å betale senere.
- Loss Aversion – når vi først ser et «problem», føles det verre å ignorere det enn å betale for å fikse det.
3 – Den «gratis» prøveperioden: En abonnementsfelle
Hvis du lukker betalingsvinduet, kommer neste triks: «Få 60 dager gratis», og her er de bevisst vage:
- Du må aktivt avbryte abonnementet, ellers belastes du automatisk.
- Varsel om dette sendes kun 7 dager før – mange overser det.
- De håper du glemmer å si opp, og gjør det ofte unødvendig komplisert å si opp.
Mekanisme:
- The Negative Option Trick – du må selv aktivt avbryte, ellers fortsetter betalingen.
- Sunk Cost Fallacy – når folk først har investert tid i noe, er de mer tilbøyelige til å betale videre.
4 – Hvis du ignorerer alt: Kom med enda mer fryktbaserte varsler
Hvis brukeren ikke biter på, kommer det nye «kritiske» problemer noen dager senere.
- «Du har 17 utdaterte drivere!» – Windows håndterer driveroppdateringer automatisk.
- «PC-en din kan krasje!» – rent oppspinn for å skape uro.
Mekanisme:
- Scarcity & Urgency – skap en falsk følelse av at du MÅ handle nå.
- Reinforcement Loops – gjenta budskapet nok ganger, så blir brukeren til slutt overbevist.
AVG bruker teknikker fra både forretningslivet og svindlere
Mekanisme Brukt av seriøse selskaper Brukt av scammere Brukt av AVG Fear, Uncertainty & Doubt (FUD) Ja (f.eks. forsikring) Ja ✅ Foot-in-the-Door Ja (f.eks. gratis prøveperiode) Ja ✅ Loss Aversion Ja (f.eks. «Kun få plasser igjen») Ja ✅ Negative Option Trick Noen (f.eks. treningssenter) Ja ✅ Scarcity & Urgency Ja (f.eks. reisedeals) Ja ✅ Reinforcement Loops Noen (f.eks. Amazon-annonser) Ja ✅ I 2025 er ikke virusene den største trusselen – det er selskapene som selger frykt.
- AVG bruker de samme metodene som scammere – men fordi de er en kjent merkevare, slipper de unna.
- AVG skaper falske problemer for å selge deg løsningen.
- AVG bruker manipulative salgsstrategier, som også er vanlige hos svindlere.
- Det finnes bedre, gratis alternativer som ikke driver med skremselspropaganda.
Bedrifter trenger fortsatt seriøse sikkerhetsløsninger
For privatpersoner er innebygd beskyttelse ofte mer enn nok, men for bedrifter er bildet mer komplekst. Verdifull data må sikres, og ansatte er ofte det svakeste leddet i IT-sikkerheten, enten gjennom svake passord, phishing-angrep eller ubevisst deling av sensitiv informasjon.
Derfor bør bedrifter satse på seriøse og profesjonelle løsninger som faktisk beskytter virksomheten, i stedet for å bruke forbrukerrettede antivirusløsninger med skremselsmarkedsføring.
- Microsoft Defender for Endpoint, Trend Micro eller CrowdStrike gir avansert trusselbeskyttelse tilpasset bedriftsmiljøer.
- Zero-trust-strategi: Ikke stol blindt på interne systemer – begrens tilgang etter behov, segmenter nettverk og overvåk mistenkelig aktivitet.
- Sikkerhetskultur hos ansatte: To-faktorautentisering, regelmessig opplæring og gode rutiner er viktigere enn et tradisjonelt antivirusprogram alene.
Antivirus er bare én brikke i sikkerhetspuslespillet. En helhetlig strategi som kombinerer teknologi, gode rutiner og kunnskap er det som faktisk beskytter bedrifter mot moderne trusler.
Last ned og les Temarapport fra NSMs inntrengingstestere viser at ti sårbarheter går igjen i norske IKT-systemer.
Konklusjon: Antivirusbransjen har endret seg – men ikke til det bedre
Ja, du trenger beskyttelse, men du trenger verken å betale unødvendig for den eller la deg skremme til dårlige valg.
For privatpersoner er det viktigste innebygd beskyttelse, oppdateringer og sunn skepsis. Microsoft Defender og macOS’ sikkerhetsfunksjoner er mer enn nok for de fleste, så lenge du unngår tvilsomme lenker og mistenkelige nedlastinger.
For bedrifter er trusselbildet langt mer alvorlig, der ransomware er i dag en av de største sikkerhetstruslene. Angrep som krypterer filer og krever løsepenger har rammet alt fra små bedrifter til kritisk infrastruktur. Løsningene inkluderer profesjonelle sikkerhetsløsninger, segmenterte nettverk, tofaktorautentisering og en nulltillit-strategi.
Nå skal det sies at AVG aldri har vært et seriøst verktøy i bedriftsmarkedet, men eksempelet i denne artikkelen viser hvordan antivirusbransjen generelt har utviklet seg fra å beskytte brukerne til å manipulere dem gjennom frykt og abonnementsfeller.
Vi er langt forbi tiden da tradisjonelle antivirusprogrammer alene kunne holde oss trygge. Den største trusselen i dag er ikke lenger virus, men selskaper som selger frykt forkledd som beskyttelse, og kriminelle som utnytter naive brukere for informasjon og penger.
Har du opplevd lignende? Del gjerne i kommentarfeltet, så flere kan lære av det.
- Windows-brukere
-
Når Trump faktisk gjør noe jeg er enig i (selv om motivene er helt på bærtur)
·
Det hender ikke ofte at jeg er enig med Donald Trump. Faktisk trodde jeg aldri det skulle skje. Og kanskje har det ikke skjedd nå heller – hvis man ser på motivene. For mine grunner er neppe de samme som hans. Men i dag, da jeg skummet gjennom nyhetene og kom til VG, måtte jeg blunke to ganger og sjekke datoen (det nærmer seg jo første april) – for her sto det svart på hvitt:
«Trump beordrer gjenreising av statuer.»
Og vet du hva? Jeg nikket. Litt motvillig. Litt skeptisk. Men jeg nikket.
Det er egentlig helt bak mål, for dette er jo mannen jeg aldri har vært enig med. Den samme fyren som mener Smithsonian-museene bør renskes for “anti-amerikansk ideologi”, og at visepresident Vance skal inn og rydde opp i… vel, alt som utfordrer hans verdensbilde. Og joda – hele greia lukter kulturkrig og kontrollbehov lang vei.
Vi lærer ikke av historien ved å rive den ned
Jeg støtter av hele mitt hjerte tanken om å få statuer tilbake. Ikke fordi jeg vil glorifisere sørstatsgeneraler eller glemme historiske feilgrep, men fordi jeg vil huske. Fordi jeg mener det er farligere å late som om historien ikke har skjedd, enn å erkjenne den og lære av den.
Dette skrev jeg faktisk om, i en oppfølger til søndagens artikkel, der jeg tok utgangspunkt i at vi i dag ser ut til å bruke altfor mye energi på ting vi ikke har noe med – og at vi ofte reagerer mer på andres vegne enn på egne. Midt i det resonnementet skrev jeg: “Ta statuer, for eksempel. Ja, kanskje hadde mannen på sokkelen slaver. Det er ikke greit. Men er løsningen virkelig å rive statuen og late som om historien aldri skjedde?” Poenget var enkelt: Historien forsvinner ikke fordi vi fjerner sporene. Vi mister bare muligheten til å lære av den.
Jeg innrømmer at jeg var på nippet til å bli religiøs da jeg våknet opp til en presidentordre om akkurat det jeg hadde sittet og kladdet på kvelden før. For akkurat der – som sendt fra universet – smeller Trump inn med en presidentordre om det stikk motsatte av hva man vanligvis ville forventet fra ham.
Nå skal det sies at vi neppe har samme motivasjon. Jeg vil at statuene skal stå – med forklaringer. Med historisk kontekst. Med alt det rotete og vanskelige som gjør historien til et sted vi lærer av, ikke glemmer. Han vil… vel, han vil helst sensurere det han kaller “anti-amerikansk ideologi” og bare vise frem det som glitrer i rødt, hvitt og blått.
Men vet du hva? Akkurat her gir jeg blaffen i motivasjonen.
Når det viktigste blir hvem som får æren
Ofte, både i politikken og i arbeidslivet, virker det som det er viktigere å diskutere hvem som kom opp med ideen, enn hva vi faktisk har oppnådd sammen. Spesielt i politikken ser vi gang på gang at taletiden brukes til å poengtere hvem som foreslo noe først, i stedet for å glede seg over at noen faktisk fikk det gjennom. Hvis man virkelig jobber for landet, og ikke bare for partiet sitt, burde jo det være en perfekt anledning til å klappe, nikke og gå videre til neste sak.
Det samme gjelder i arbeidslivet. Noen får æren for andres innsats, og idéer sirkulerer med nye navn på. Det er selvfølgelig et problem når vi ikke anerkjenner kilden, men hvis du er kilden, så trøst deg med at det sier mer om den andre enn det gjør om deg. Vil du sette navnet ditt litt tydeligere i margen? Da er møtereferatet en gullgruve den dagen historien skal skrives.
Poenget er det samme, enten vi snakker om politikk, arbeidsliv, eller historien: Det er ikke alltid hvem som tok initiativet eller hvorfor som betyr mest, men hva vi faktisk oppnår.
Og hvis resultatet denne gangen er at vi får tilbake statuer, forhåpentligvis etter hvert med historiske forklaringer, og gjerne et nytt kapittel som sier: “Denne ble fjernet under kulturdebatten etter 2020, men senere gjenreist for å bevare helheten i historien.” – da er det greit for meg.
Vi trenger ikke blankpolert historie. Vi trenger helhetlig historie. Som professor Chandra Manning sier til Washington Post:
“Det å angripe ideen om å fortelle hele historien som en ideologisk trussel, vitner om en forbløffende skjør usikkerhet rundt nasjonens fortid.”
Nettopp. Å fortelle hele historien – både det stygge og det vakre, gjør ikke en nasjon svak. Det gjør den moden. Så ja, jeg er enig i utfallet. Ikke i motivasjonen. Men noen ganger her i livet ender vi opp på samme sted, selv om vi kom dit av helt forskjellige grunner.
Har vi fjernet statuer i Norge?
Selv om Norge ikke har sett samme omfattende fjerning av statuer som i USA, har vi heller ikke vært helt uberørt av debatten. Her er noen eksempler:
- Ludvig Holberg-statuen i Bergen
I 2020 ble det foreslått å flytte statuen, fordi Holberg hadde eierandeler i slaveskip. Forslaget møtte stor motstand – statuen står fortsatt, men debatten lever. - Winston Churchill-statuen i Oslo
Har vært gjenstand for kritikk på grunn av Churchills syn på kolonialisme og rase. Ingen konkrete tiltak, men temaet har blitt løftet. - Navnedebatter
Flere byer har diskutert navn på gater og plasser med koblinger til kolonitid eller undertrykking, blant annet av samer og minoriteter. - Samuel J. Balto-minneplate
Kritikk i 2021 førte til at en minneplate med nedsettende omtale av inuitter ble endret, ikke fjernet. - Knut Hamsun-debatten
Gjentatte diskusjoner om hvorvidt man kan hylle Hamsun som forfatter til tross for hans støtte til Hitler. Statuen står, og Hamsun-senteret på Hamarøy består.
Ikke alle fortjener en ny sokkel
Jeg vet det er mange som er mot å få statuene tilbake. Til og med historikere. Utrolig nok. Noen mener at å gjenreise dem er et skritt bakover – at det glorifiserer feil verdier. Jeg mener det motsatte: At vi trenger dem nettopp fordi de ikke er perfekte.
Når det er sagt, ikke alle statuer fortjener en ny sokkel. Når diktatorer reiser svære monumenter av seg selv for å sementere makt og frykt, er det helt naturlig at disse rives når folket endelig får puste. Historien deres lever videre likevel – ofte sterkere enn før.
Men de mindre statuene. De uperfekte. De som ble reist fordi noen en gang mente de fortjente en plass i historien – de bør få stå. Ikke som helgener på sokkel, men som påminnelser. Som dokumentasjon. Som fysiske spor av den historien vi må snakke om.
For historien blir ikke bedre av å skjules. Den blir bedre av å forklares.
Kanskje er det på tide å skrive neste kapittel – ikke med meisel og marmor, men med plakater, QR-koder og ærlige ord. Ikke bare om hva de gjorde da, men også om hvorfor statuen ble fjernet, og hvorfor den ble satt opp igjen. Historien slutter jo ikke i 1865. Den slutter ikke i 2020 heller.
Søndag publiserer jeg artikkelen «Gi litt mer faen – på den sunne måten», og senere kommer oppfølgeren «Når krenkelse blir konkurranse». Men i dag? I dag fikk noen av statuene sitt øyeblikk.
Ironisk nok – takket være en mann jeg aldri trodde jeg skulle nikke til.
Sånn kan det gå. Historien tar noen rare svinger – og av og til er det best å bare følge med og ta notater.
- Ludvig Holberg-statuen i Bergen
-
Fredagshumor, Uke 13
·
Å håndtere folk på riktig måte handler ikke alltid om å være den sterkeste stemmen i rommet – men om å forstå hvem du har med å gjøre. Noen situasjoner krever tålmodighet. Andre krever kreativitet. Og noen ganger… krever det at du snakker et helt annet språk enn du er vant til, enten det er kundeservice, ledelse eller samarbeid du står i. Som historien under viser kan litt innsikt i hvem målgruppen er gjøre mirakler.
Et fly er på vei til Sydney når en blondine fra økonomiklasse bestemmer seg for å sette seg på første klasse.
Flyvertinnen legger merke til det, ber om å få se billetten hennes, og forklarer at hun kun har betalt for økonomiklasse. Hun ber blondinen vennlig om å gå tilbake til sitt sete.
Blondinen svarer:
«Jeg er blond, jeg er vakker, jeg er på vei til Sydney, og jeg skal sitte akkurat her.»
Flyvertinnen, litt oppgitt, går til cockpiten og informerer piloten og co-piloten om situasjonen:
«Vi har en blondine som nekter å flytte seg fra første klasse, selv om hun bare har billett til økonomiklasse.»
Co-piloten tilbyr seg å prøve. Han går bort til blondinen og forklarer høflig at hun må flytte tilbake til økonomiklassen.
Blondinen svarer på samme måte:«Jeg er blond, jeg er vakker, jeg er på vei til Sydney, og jeg skal sitte akkurat her.»
Co-piloten gir opp og returnerer til cockpiten, hvor han foreslår å kontakte politiet for å få henne fjernet ved landing.
Da sier piloten:«Vent litt, du sa hun er blond? Jeg er gift med en blondine. Jeg snakker blondsk. La meg håndtere dette.»
Piloten går bort til blondinen, hvisker noe i øret hennes, og til alles overraskelse reiser hun seg straks, beklager seg, og går tilbake til setet sitt i økonomiklasse.
Flyvertinnen og co-piloten er forbløffet, og spør:
«Hva i all verden sa du til henne?» spør de.
Piloten smiler lurt og svarer:
«Jeg fortalte henne at første klasse ikke går til Sydney.»
Moralen
Du løser ikke problemer varig med makt. I ledelse, kundeservice og samarbeid handler det ikke om å presse folk inn i systemer basert på generasjon, personlighetstype eller stillingstittel.
Skal du få til noe, må du forstå hvem du har med å gjøre.
Noen ganger handler det om tålmodighet. Andre ganger om å bytte taktikk.
Og av og til… handler det om å kunne snakke deres språk.
I dette tilfellet: blondsk.Som blond mann selv har jeg lært at humor og selvironi er noe av det beste vi har i verktøykassa – både for å overleve hverdagen og for å balansere stereotypier. Så, for balanse og fred i kongeriket: Vet du hvorfor noen kvinner har blåmerker rundt navlen? Vel… det finnes blonde menn også.