BLOGG

  • Slik lykkes du med å optimalisere drift

    Slik lykkes du med å optimalisere drift

    ,

    ·

    Utviklere vil ha flere funksjoner, markedsførere ber om større budsjetter, og selgere tror en lavere pris vil være avgjørende for suksess. Mens ledere ser etter vekststrategier, investorer vil ha bedre marginer, og driftsteamet jakter effektivisering. Men hva er egentlig nøkkelen?

    På samme måte som jeg i en annen sammenheng skrev at «Produkter eller tjenester ikke vil lykkes før de blir lette å kommunisere, selge, kjøpe og bruke.», kan man si at «En virksomhet ikke vil lykkes før den blir enkel å drive, lett å forstå og skalere.»

    Uansett hvor innovativt produktet er, hvor sterke salgsargumentene er, eller hvor godt teamet jobber, kan unødvendig kompleksitet bremse eller forsinke prosesser og vekst.

    Når optimalisering ødelegger for seg selv

    Det er fristende å skvise ut de siste prosentene av effektivitet, men overoptimalisering har en tendens til å skade mer enn den hjelper. Dette ser vi særlig i store selskaper som går bra – og enda oftere i børsnoterte selskaper der kortsiktig profittstyring trumfer langsiktig strategi.

    For meg er suboptimalisering og detaljstyring to sider av samme sak. Alle er enige om at detaljstyring er en dårlig idé – så hvorfor er det plutselig greit å overoptimalisere? Når ledelsen går inn i mikrostyring av kostnader, KPI-er eller små justeringer for å presse marginer, mister de ofte helhetsbildet. Og det som ser ut som effektivisering på papiret, kan i realiteten føre til økt friksjon, dårligere kundeopplevelser og demotiverte ansatte.

    Eksempler på suboptimalisering:

    • Kostnadskutt som skaper friksjon for kundene
      Apple fjernet laderen fra nye telefoner for å spare kostnader (og markedsførte det som bærekraft). Problemet? Mange trengte fortsatt en ny lader, og kjøpsopplevelsen ble dårligere.
    • Fjerning av onboarding-materiale
      Flere selskaper fjernet brukermanualer og «kom i gang»-guider for å spare penger eller følge Apples eksempel. Men det handler ikke om om man har en guide – det handler om når kunden trenger den. Hvis frustrasjonen kommer før hjelpen finnes, taper man både tillit og lojalitet.
    • For snever KPI-styring
      Når KPI-er måler det som er lett å telle, og ikke det som faktisk betyr noe, kan man ende med raske svar fremfor reelle løsninger. Det ser effektivt ut, men skaper mer frustrasjon og merarbeid over tid. KPI-er er nyttige – men når de styrer mer enn de veileder, mister vi helheten. Les om hvordan ticketsystemer kan skade kundeservicen når det brukes feil.
    • Produktivitetspress uten pustepauser
      Mange selskaper maksimerer tid brukt per oppgave, men mister innovasjon, trivsel – og kunder. Jeg opplevde en arbeidsgiver som var mer opptatt av alt jeg ikke skulle gjøre, enn av hva god kundeservice faktisk innebærer. Det var ikke et sted for de som ønsket å bidra litt ekstra. Og i dagens marked er det nettopp den opplevelsen som gjør hele forskjellen.

    Optimalisering handler om helhet – ikke småkutt. Å spare en krone betyr lite hvis det koster deg kunder, tillit eller motivasjon. Det som ser bra ut i Excel, kan gi friksjon og dyrere konsekvenser i praksis. Mange hadde spart mer ved å tenke langsiktig: Å forbedre eller automatisere en prosess kan gi større gevinst over tid – og kanskje unngå behovet for å ansette flere ved vekst. Riktig optimalisering handler ikke om å kutte mest, men om å investere smart.

    Likevel ser vi det motsatte – både i næringslivet og i offentlige prosjekter. Når laveste pris vinner anbudet, følger ofte forsinkelser, budsjettsprekker og løsninger som ikke fungerer i praksis. Det som skulle være billig, blir dyrt.

    Hvordan optimalisere drift på riktig måte?

    Optimalisering bør handle om smartere bruk av ressursene i stedet for kutting av kostnader eller å skvise ut de siste ørene fra kundene. En enkel, men ofte oversett måte å optimalisere på, er å sørge for god dokumentasjon og tydelige prosedyrer for oppgaver som utføres.

    Når det gjelder oppgaver som sjelden gjøres, må ansatte ofte finne ut av dem på nytt hver gang – noe som er tidkrevende og ineffektivt. Hvis nøkkelpersonen er borte eller opptatt, kan det føre til unødvendig ventetid for både kunder og kollegaer. Med godt dokumenterte prosedyrer kan du:

    • Forenkle onboarding av nye ansatte, slik at de raskere blir produktive.
    • Sikre redundans av kompetanse, slik at ikke all kunnskap sitter hos én person.
    • Forbedre kundeservice, siden flere kan løse saker raskt uten å være avhengige av spesifikke ansatte.
    • Effektivisere arbeidsflyt, fordi ansatte slipper å bruke tid på å finne ut av ting på nytt hver gang.

    Strukturerte arbeidsprosesser frigjør tid og ressurser, reduserer flaskehalser og sørger for mer stabil drift. Her er flere gode måter å optimalisere på:

    IT og teknologi – utnytt ressursene bedre

    • Bruk automatisering til å håndtere repetitive oppgaver. Et godt CRM kan redusere manuelle prosesser i salg og kundeservice.
    • Optimaliser skytjenester for fleksibilitet og skalerbarhet i stedet for å overinvestere i hardware.
    • Bruk AI for analyse og support, men ikke la det gå på bekostning av den menneskelige interaksjonen der den trengs.

    Salg – maksimer verdi for kunden

    • Implementer proaktive kundeanalyser for å forutse når kunder trenger oppgraderinger eller ekstra tjenester.
    • Sørg for at selgerne bruker tid på de riktige kundene, og ikke kaster bort tid på dårlige leads.

    Markedsføring – smartere bruk av budsjett

    • Bruk data og innsikt til å treffe riktig målgruppe i stedet for å spre annonser bredt.
    • Test og juster kampanjer dynamisk i stedet for å bruke hele budsjettet på én strategi. Les om A/B-testing her.
    • Invester i content marketing og SEO for langsiktig synlighet fremfor dyre kortsiktige kampanjer.

    Kundeservice – forebygg heller enn å slukke branner

    • God onboarding av nye kunder kan redusere supportbehovet dramatisk. En ekstra 15-minutters opplæring kan spare timer med frustrasjon senere.
    • Bruk self-service løsninger for enkle problemer, men sørg for at kunder lett kan nå et menneske ved behov.
    • Optimaliser prosesser i supportavdelingen slik at komplekse saker håndteres raskt og effektivt av de riktige personene.

    Leveranse og logistikk – mer effektiv flyt

    • Optimaliser lagerstyring slik at du har riktig mengde varer på rett sted til rett tid.
    • Bruk dataanalyse for å forutse etterspørsel og unngå unødvendige restordrer eller overproduksjon.
    • Reduser unødvendige ledd i verdikjeden, men ikke på en måte som går ut over kundeopplevelsen.

    De som jobber med dette vet det allerede, men har du tenkt på hvor stor kostnad lagerbeholdning faktisk er for bedrifter? Ved å analysere historiske data kan du bedre forutsi hvilke varer du selger når, hva du bør ha på lager og hva som kan være bestillingsvare.

    For varer du selger sjeldent, kan det lønne seg å ha kun én enhet på lager for rask levering, mens resten er bestillingsvarer. Slik binder du ikke opp unødvendig kapital og areal i lageret, samtidig som du utnytter psykologien bak lav tilgjengelighet – noe som kan gjøre produktet mer attraktivt for kunden.

    Eller kanskje du til og med kan tilby en rabattert pris på bestillingsvarer, siden det koster mindre å ikke ha dem på lager?

    Tidligere måtte slike analyser gjøres manuelt, noe som var tidkrevende og unøyaktig. Nå kan AI håndtere dette, og kanskje til og med automatisere prosessen ved å integrere analyser direkte i lagerstyrings- og økonomisystemer.

    Dette er bare ett eksempel på hvordan optimalisering kan forbedre drift. De samme prinsippene kan overføres til salg, markedsføring, IT og kundeservice – hvor riktig bruk av ressurser, smartere prosesser og en forståelse av kundeatferd skaper bedre resultater uten unødvendige kutt eller kompliserte tiltak.

    Konklusjon

    Optimalisering handler ikke om å kutte mest mulig eller presse mest mulig ut av ansatte, kunder eller ressurser. Det handler om å skape bedre flyt, høyere verdi og smartere prosesser. De mest suksessrike selskapene er ikke nødvendigvis de som kutter kostnader raskest, men de som vet hvor det lønner seg å effektivisere – og hvor det faktisk lønner seg å investere.

    En leder lærte meg tidlig i karrieren at en arbeidsdag aldri burde fylles 100 %. Maks 70 %, sa han. For da har du 20 % til uforutsette ting – og 10 % til å tenke. Det er i det lille pusterommet de virkelig gode ideene ofte dukker opp. Alternativt kan du bruke hele de 30 prosentene til læring og utvikling. Og da snakker vi om optimalisering som faktisk gir vekst.

    Når selskaper fokuserer på helheten fremfor å maksimere én enkelt KPI, skapes langsiktig verdi i stedet for kortsiktig gevinst. Gode systemer, smarte prosedyrer og en bevisst strategi kan være forskjellen mellom en virksomhet som skalerer effektivt – og en som gradvis svekkes av egne kutt, suboptimalisering og kompleksitet.

    Så neste gang du vurderer en optimalisering: Er denne endringen en reell forbedring – eller bare en måte å spare noen kroner på kort sikt?

    Som en vis mann en gang sa: «Follow the vision, and the money will follow.»

    Les om fordelene ved gode prosedyrer.


  • Fokus: Et ord som ofte mister fokuset sitt

    Fokus: Et ord som ofte mister fokuset sitt

    ,

    ·

    Jeg har møtt flere ledere som elsker ordet «fokus». Det brukes til alt – hele tiden. «Vi må fokusere på dette,» sier de, og i samme åndedrag: «Ikke glem å fokusere på det andre også.» En gang ble jeg til og med bedt om å fokusere på tre ulike oppgaver samtidig. Da slo det meg at fokus ikke lenger var et verktøy, men en slags trylleformel – et buzzword uten substans.

    Dette er ikke bare en leder- eller politikerfeil. Vi gjør det alle sammen. Vi vil ha fokus på karrieren, familien, helsa, hobbyene – og helst alt på én gang. Men i en bedrift, hvor tydelighet er nøkkelen til suksess, kan denne forvirringen bli katastrofal. Hvis salg fokuserer på å selge biler, utviklingsavdelingen fokuserer på å bygge fly, og markedsavdelingen reklamerer for pizzaoppskrifter – ja, da har vi et problem. Og likevel er det akkurat sånn det kan føles når ledere ber teamene sine om å «fokusere» på flere ting samtidig.

    Hele poenget med fokus nettopp at det handler om å fokusere. Så hvorfor virker det som om så mange ledere – og vi andre – har misforstått dette grunnleggende konseptet?

    Fokus versus prioritering

    Kanskje ligger problemet i en misforstått oppfatning av ledelse. Når alt føles viktig, blir det umulig å prioritere. I stedet for å velge én klar retning, velger enkelte å kaste alle baller opp i luften og håpe at teamet fanger dem. Men når du gir folk tre ulike mål samtidig, mister de ikke bare oversikten – de mister også motivasjonen.

    Dette er godt dokumentert. Ifølge Harvard Business Review fører uklare prioriteringer til økt stress, lavere produktivitet og dårligere resultater. Ansatte trenger tydelighet, ikke en uendelig liste med «høy prioritet»-oppgaver.

    Og hvis vi ser på hvordan ordet fokus brukes, er ikke forvirringen overraskende.

    Når fokus blir et moteord

    Ifølge Språkrådet har bruken av ordet fokus økt betydelig i norsk språk siden 1960-årene, spesielt i overført betydning. De påpeker at selv om det er et godt ord, bør ulogisk bruk og overforbruk unngås.

    I en artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening diskuteres det hvordan fokus har blitt et moteord, ofte brukt upresist, og resultert i at tekster blir fulle av svada og ledere som snakker om fokus uten å praktisere det.

    For å unngå denne språklige utvanningen anbefaler Språkrådet å variere ordbruken. I stedet for fokus, kan man si «konsentrere seg om», «rette oppmerksomheten mot» eller «sette søkelyset på».

    Dette er spesielt viktig i ledelse. Upresis bruk av ord som fokus kan skape forvirring blant medarbeidere. Hvis du som leder vil at teamet skal prestere, må du kommunisere tydelig hva som er viktigst – og hva som faktisk kan vente.

    Hva fokus egentlig betyr

    Fokus handler om å rette all oppmerksomhet mot én oppgave til den er fullført eller har nådd et klart definert mål. Det handler om dybde, ikke bredde. Hvis en leder forventer at teamet skal gjøre alt samtidig, skaper det en illusjon av aktivitet – men sjelden noen reelle resultater.

    Men betyr dette at man alltid må gjøre bare én ting om gangen? Ikke nødvendigvis. Fokus betyr ikke rigid ensretting, men heller bevisst prioritering. Hjernen vår kan bearbeide informasjon i bakgrunnen, og i noen tilfeller kan variasjon faktisk styrke fokus.

    • Kreativitet og problemløsning
      Når du lar en oppgave «modnes» ved å gjøre noe annet, kan underbevisstheten jobbe videre på problemet. Det er ofte derfor vi får gode ideer mens vi går en tur eller rydder kjøkkenet.
    • Motivasjon
      Når du står fast, kan det gi en følelse av mestring å lykkes med en mindre oppgave før du går tilbake til hovedfokuset.
    • Effektiv bruk av tid
      Å veksle mellom oppgaver kan være strategisk hvis det skjer innenfor en tydelig ramme. For eksempel kan du jobbe dypt med en krevende oppgave, men bruke naturlige stoppunkter til enklere oppgaver som ikke krever like mye kognitiv kapasitet.

    Forskjellen ligger i om oppgavene er relaterte og styrker hverandre – eller om de skaper forstyrrelser. Å sjonglere tre krevende oppgaver samtidig gir sjelden gode resultater, men å kombinere ulike typer arbeid kan i noen tilfeller forbedre både flyt og produktivitet.

    Så hvordan kan vi sikre at vi fokuserer riktig? Her er noen enkle prinsipper:

    1. Skap prioriteringer, ikke forvirring: Velg én hovedoppgave eller mål for dagen, uka eller prosjektet.
    2. Kommuniser klart: Fortell teamet hva som er viktigst akkurat nå – og hvorfor.
    3. Sett realistiske tidsrammer: Fokus krever tid. Å hoppe mellom oppgaver fører bare til ineffektivitet.
    4. Evaluer underveis: Når målet er nådd, ta en pause for å justere fokuset før du går videre.

    Hvordan skape ekte fokus – for ledere og medarbeidere

    Forskning viser at både ledere og medarbeidere som evner å prioritere og fokusere, bidrar til mer effektive team. Det handler ikke bare om å gi eller få tydelige retningslinjer, men også om å skape en arbeidskultur der fokus og prioritering blir en naturlig del av hverdagen.

    Ansatte som vet hva de skal fokusere på, opplever mindre stress, blir mer produktive og leverer bedre resultater. På samme måte som en leder må være tydelig på retning og mål, må også medarbeidere lære å sortere oppgaver, si nei til unødvendige distraksjoner og holde oppmerksomheten på det som faktisk gir verdi.

    En god leder – og en god medarbeider – vet også når det er på tide å justere fokus. Kanskje det er derfor vi stadig hører om strategisk fokus – det handler ikke om å gjøre alt på én gang, men om å ta tøffe valg og stå fast ved dem.

    Avslutningsvis

    Neste gang noen ber deg fokusere på tre ting samtidig, kan du minne dem på hva ordet faktisk betyr. Fokus er som en laserstråle – den mister all kraft hvis den spres for vidt.

    Og hvis du fortsatt tenker at multitasking er løsningen? Vel, forskning sier noe annet. Studier viser at vi blir både mer kreative og effektive når vi holder oppmerksomheten på én ting av gangen. Multitasking gir kanskje en følelse av produktivitet, men det er som oftest bare en illusjon.

    Så kanskje det største lederskapsverktøyet ikke er å rope fokus, men å faktisk forstå hva det innebærer. Og hvis du er nysgjerrig på hvorfor multitasking ofte gjør oss dummere, saktere og mer stresset, kan du lese mer om det her:

    Multitasking: Superkraft eller selvbedrag?


  • Product Manager – Ansvar uten myndighet, men med stor innflytelse

    Product Manager – Ansvar uten myndighet, men med stor innflytelse

    ,

    ·

    I 2018 var jeg sliten. Ikke fordi jeg mistrivdes – tvert imot. Jeg hadde en rolle jeg likte, med mer beslutningskraft enn mange andre Product Managers. Men etter mange år i et selskap som levde i konstant startup-modus, med omstillinger og endrede prioriteringer, begynte det å tære. Hver gang vi nærmet oss et mål, endret retningen seg – som om noen var redd for at jeg skulle lykkes.

    Som en hybrid av PM, PO og prosjektleder hadde jeg ansvar for strategi, backlog og leveranser. Men hver gang vi bygget fart, ble ressursene flyttet, og vi måtte starte på nytt. Til slutt føltes det som å prøve å bestige to fjelltopper samtidig – i konstant bevegelse, men uten den fremdriften jeg ønsket og la til rette for.

    PM omtales ofte som “CEO of the product”, men forskjellen er tydelig: En CEO har beslutningsmakt. Som PM må du lede uten autoritet, påvirke uten å bestemme, og balansere mellom tekniske rammer, forretningsmål og brukernes behov – ofte med kryssende prioriteringer.

    Utfordringen oppstår når du har fått gjennomslag for en retning, men ledelsen flytter ressursene et annet sted. Dette skjer oftere enn man tror. Produktteamet jobber datadrevet og brukersentrert, mens ledelsen har fokus på økonomi, partnere og investorer. Når disse perspektivene ikke henger sammen, oppstår det friksjon – og frustrasjon.

    Men dette handler ikke bare om rollen som PM. Det handler om fokus. Når alt er viktig, blir ingenting viktig. Og når du prøver å nå to mål samtidig, risikerer du å bli stående midt imellom. Nettopp derfor er fokus en av de mest undervurderte – og avgjørende – lederferdighetene.

    Hva gjør en Product Manager?

    Kjernen i rollen som Product Manager er å balansere tekniske muligheter, forretningsmessige mål og brukerbehov for å utvikle produkter som både markedet ønsker og selskapet kan levere. PM fungerer som bindeleddet mellom teknologi, marked og forretning, og må derfor forstå hva som skal bygges, hvorfor det er viktig, og hvordan det passer inn i selskapets strategi.

    Men selv om disse grunnprinsippene gjelder i alle selskaper, kan rollen ha svært ulike ansvarsområder avhengig av selskapets størrelse, bransje og forretningsmodell. Siden tittelen potet ikke brukes i forretningslivet, er det mange som velger å kalle denne stillingen for product management. Her er noen av de vanligste variantene av Product Manager-rollen:

    Ulike typer Product Managers

    En teknisk Product Manager (TPM) har en sterk forståelse av teknologi og jobber tett med utviklere for å definere tekniske krav og spesifikasjoner. Dette er typisk i teknologiselskaper og SaaS-plattformer, der produktet krever dyp teknisk innsikt.

    I større selskaper og B2B-markeder finner vi ofte en strategisk Product Manager, som fokuserer mer på markedsanalyse, forretningsutvikling og posisjonering. Denne rollen krever en bred forståelse av bransjen og selskapets strategiske mål.

    For startups og digitale tjenester er en Growth Product Manager viktig. Denne rollen handler om å bruke data og eksperimentering for å øke vekst og brukerengasjement. Her jobbes det mye med A/B-testing, konverteringsoptimalisering og produktmetrikker som churn rate og Customer Lifetime Value.

    Når et produkt skal lanseres og selges, kommer en Go-To-Market Product Manager inn i bildet. Denne rollen har et sterkt fokus på kommersialisering, salgskanaler og distribusjon. Typisk ansvar her er prising, pakking og samarbeid med markedsføring og salgsteamet.

    Til slutt har vi Internal Product Manager, som jobber med interne systemer og prosesser. Dette ser vi ofte i større organisasjoner hvor det er behov for effektive digitale løsninger for ansatte og drift.

    Felles for alle disse rollene er at de har et stort ansvar, men begrenset myndighet. Dette skaper en unik utfordring: Hvordan få ting gjort når du ikke kan gi ordre?

    Mange hatter: Når PM også er PO og PM (ja, det blir forvirrende)

    I mange selskaper, spesielt mindre eller raskt voksende organisasjoner, fungerer en Product Manager også som Product Owner – og i noen tilfeller overlapper rollen med Project Manager. Dette skjer ofte fordi bedrifter ikke har ressurser eller struktur til å skille disse rollene helt. Dermed havner PM-en i en slags hybridrolle der de både utvikler strategi, håndterer backlog og følger opp prosjekter.

    Product Manager vs. Product Owner vs. Project Manager

    PM blir ofte forvekslet med Product Owner og Project Manager, men det er viktige forskjeller:

    En PM tenker hva og hvorfor, en PO tenker hvordan, og en Project Manager tenker når.

    RolleFokusområdeNøkkelspørsmål
    Product Manager (PM)Produktstrategi og langsiktig suksessHva skal vi bygge, og hvorfor?
    Product Owner (PO)Backlog-prioritering og utviklingHvordan skal vi bygge det?
    Project Manager (PM)Planlegging, ressurser og gjennomføringNår blir det levert, og hvem gjør hva?

    I praksis er grensene mellom disse rollene ofte flytende. I noen selskaper vil PM ha fullt strategisk fokus, mens andre steder må de også håndtere backlog, sprintplanlegging og prosjektleveranser.

    Fordelen: En PM med innsyn i både utvikling og prosjektstyring kan sikre bedre sammenheng mellom visjon og gjennomføring.

    Utfordringen: Det kan være krevende å kombinere strategisk tenkning med de kortsiktige leveransene som kreves for å holde hjulene i gang.

    I realiteten er ikke spørsmålet alltid hva som skiller disse rollene, men hvordan de utføres i praksis – og hvem som faktisk har tid til å gjøre hva.

    Gruppebilde fra et besøk hos Sumavision i Kina. Fire personer står foran resepsjonen, hvor Sumavision-logoen og kinesiske tegn er synlige på veggen bak dem. En digital skjerm i resepsjonsdisken viser en velkomstmelding med teksten "Welcome Mr. Tofteng and Mr. Sebergsen to visit Sumavision!". To kvinner og to menn poserer for bildet, alle iført forretningsantrekk. Blomsterdekorasjoner omgir resepsjonsområdet.
    Besøk hos Sumavision i Beijing – en av mange turer for å vurdere teknologi og potensielle samarbeidspartnere på hardware. Samtidig ledet jeg et produktutviklingsprosjekt i samarbeid med ZTE, og besøkte derfor både deres hovedkontor i Shenzhen og R&D-avdelingen i Sanya for å synkronisere utviklingen på et annet område vi jobbet med. / Foto: Privat, 2013

    Hva skiller en god Product Manager fra en middelmådig?

    Selv om Product Manager-rollen kan variere, er det noen ferdigheter og egenskaper som skiller de beste fra de som bare fyller rollen. En dyktig PM klarer å kombinere strategi, kommunikasjon og gjennomføring for å utvikle produkter som både brukerne ønsker, og som selskapet kan levere med suksess.

    For å lykkes i rollen kreves en unik blanding av forretningsforståelse, teknisk innsikt og evnen til å navigere mellom ulike interessenter.

    Strategisk forståelse og forretningssans

    For å utvikle en god produktstrategi må en PM forstå markedet, konkurransen og selskapets mål. Dette innebærer:

    • Markedskartlegging: Kjenne til trender, kundebehov og konkurrenter.
    • Forretningsmodeller: Forstå hvordan produktet skaper inntekter og hvordan det passer inn i selskapets strategi.
    • Målstyring: Sette klare OKRs/KPIs for å måle suksess.

    Brukerforståelse og behovskartlegging

    Et produkt uten brukere er verdiløst. En god PM bruker derfor mye tid på å forstå brukerens behov:

    • Brukerinnsikt: Samler data fra intervjuer, analyser og brukertester.
    • Empati: Forstår smertepunktene brukerne har og prioriterer riktig.
    • Customer Journey Mapping: Kartlegger brukeratferd og optimaliserer opplevelsen.

    Kommunikasjon og samhandling

    PM er en rolle der du må kunne snakke både med ingeniører, designere, ledelse og kunder.

    • Storytelling: Evnen til å formidle produktets verdi til ulike målgrupper.
    • Stakeholder management: Forhandle og balansere behov fra forskjellige team.
    • Presis kommunikasjon: Klare spesifikasjoner og tydelige prioriteringer.

    Teknisk forståelse (uten å være utvikler)

    Selv om en PM ikke trenger å kode, må de forstå teknologien bak produktet for å ta gode beslutninger.

    • Grunnleggende teknisk kunnskap: API-er, databaser, systemarkitektur.
    • Arbeidsmetoder: Kjennskap til agil utvikling, DevOps og CI/CD.
    • Samarbeid med utviklere: Forstå deres utfordringer og snakke deres språk.

    Prioritering og beslutningstaking

    Du vil alltid ha flere gode ideer enn ressurser, så evnen til å prioritere er avgjørende.

    • Rammeverk for prioritering: Bruke RICE eller MoSCoW.
    • Datadrevet beslutningstaking: Bruke analyser og brukerdata for å styre veien videre.
    • Balansere kortsiktige og langsiktige mål: Når skal du bygge, kjøpe eller kutte features?

    Prosess- og prosjektledelse

    En PM må holde hjulene i gang uten nødvendigvis å være en formell leder.

    • Scrum/Kanban: Kjenne til agile metoder og sprintplanlegging.
    • PRINCE2 eller lignende prosjektmetodikk: Drive produktutviklingsprosjekter effektivt.
    • MVP-tilnærming: Bygge det minste produktet som gir verdi og iterere videre.

    Dataanalyse og målstyring

    Hvis du ikke måler det, kan du ikke forbedre det.

    • Bruk av analyseverktøy: Google Analytics, Mixpanel, Amplitude.
    • A/B-testing: Teste hypoteser før store endringer.
    • Produktmetrikk: DAU/MAU (daglige/månedlige aktive brukere), churn rate, CLV (Customer Lifetime Value).

    Innovasjon og kreativ problemløsning

    En god PM stopper aldri opp, men finner alltid bedre måter å gjøre ting på.

    • Eksperimentering: Tørre å teste nye idéer, men vite når man skal pivotere.
    • Tverrfaglig tilnærming: Kombinere teknologi, markedsføring og brukerinnsikt for å skape unike løsninger.
    • Fail fast, learn faster: Ta feil raskt, lær av det, og kom videre.

    Den beste PM-en klarer å balansere brukerbehov, forretningsmål og tekniske begrensninger. Dette krever sterk kommunikasjonsevne, evnen til å bygge bro mellom team, datadrevne beslutninger og strategisk prioritering.

    Men kanskje viktigst av alt: En god PM tenker langsiktig, men er også pragmatisk. Det er ikke alltid de beste ideene vinner, men de ideene som kan realiseres innenfor selskapets virkelighet.

    pm shirt

    Min erfaring: Product Manager er som poteten – allsidig, nyttig og uunnværlig

    Da jeg først ble Product Manager, innså jeg raskt at rollen var like variert som jeg selv – og at læringskurven var bratt. Men akkurat som poteten, er PM-rollen en ressurs som kan tilpasses nesten hva som helst. Den formes av behovene i hver enkelt bedrift og bransje, og kan være alt fra en drivkraft i produktutvikling til en strategisk brobygger mellom kundeservice, salg og support. Noen steder er PM tett på teknologi, andre steder er fokuset marked og vekst – men uansett hvor man befinner seg, er én ting sikkert: En god PM må være fleksibel, tilpasningsdyktig og alltid klar for å bidra der det trengs.

    I mitt tilfelle havnet jeg i en startup med internasjonale kunder og begrensede ressurser. Produktet var selve nerven i selskapet – alt fra fakturatekst og telefonsvarer til funksjoner, universell utforming og brukeropplevelse måtte henge sammen. Mens konkurrentene hadde dedikerte PM-er for hardware og software, måtte jeg dekke alt.

    Denne erfaringen lærte meg én ting: PM-rollen er for de som trives med dynamikk, utfordringer og kontinuerlig læring. Den handler om å balansere strategi, eksekvering og kommunikasjon – og samtidig sørge for at produktet lykkes i en organisasjon hvor ingen egentlig bestemmer over det. Akkurat som poteten, er en PM robust, allsidig og en uunnværlig del av ethvert velfungerende system.

    PMs største utfordring: Ansvar uten myndighet

    Som Product Manager har du ofte en visjon for produktet, men du må overbevise andre for å få det gjennomført. Du har ingen direkte makt over utviklere, designere, markedsføring eller salg – men likevel er du ansvarlig for at produktet lykkes.

    Så hvordan kan du påvirke, prioritere og lede uten formell autoritet? Her er fem nøkkelstrategier som skiller de beste PM-ene fra de middelmådige.

    1. Bygg sterke relasjoner – allianser er din makt

    Siden en PM ikke har formell ledermakt, må du bygge din autoritet gjennom relasjoner og samarbeid. De beste PM-ene er de som klarer å få folk til å ville jobbe med dem, ikke de som prøver å tvinge gjennom beslutninger.

    For å lykkes med dette er det viktig å forstå hva ulike team og personer bryr seg om. En utvikler vil for eksempel ha klare spesifikasjoner og nok tid til å skrive god kode, mens en salgssjef er mer opptatt av funksjoner som hjelper dem å vinne nye kunder. Jo bedre du forstår hva som motiverer ulike team, jo lettere får du dem med deg på dine prioriteringer.

    Tilliten du bygger som PM gjør at folk lytter til deg – selv om du ikke er sjefen deres.

    2. Bruk data og innsikt – fakta er ditt sterkeste argument

    Når du ikke kan bruke autoritet, må du bruke fakta. Mange diskusjoner kan bli preget av subjektive meninger og interne prioriteringer, men hvis du har harde data, kan du styre samtalen i riktig retning.

    Brukerinnsikt, analyser og konkurransedata er dine viktigste verktøy. I stedet for å si «Vi bør bygge dette», kan du si «Basert på data ser vi at 35 % av brukerne forlater oss fordi de mangler denne funksjonen». Dette gjør det mye vanskeligere for andre å ignorere behovet.

    3. Fortell en sterk historie – få folk med på reisen

    Folk blir ikke motivert av en liste med oppgaver – de blir inspirert av en tydelig visjon. Som PM må du være en historieforteller som får teamet til å forstå hvorfor produktet eksisterer, og hva det kan utrette.

    En god produktvisjon handler ikke bare om funksjoner og tekniske spesifikasjoner, men om hvilket problem produktet løser. Hvis du kan formidle dette på en engasjerende måte, vil du oppleve at teamet blir mer investert i produktets suksess.

    4. Prioriter hardt – lær å si nei på riktig måte

    En av de viktigste ferdighetene til en PM er evnen til å si nei til de tingene som ikke gir verdi. Siden ressurser alltid er begrensede, må du være en ekspert på prioritering.

    Ved å bruke rammeverk som RICE (Reach, Impact, Confidence, Effort) eller MoSCoW (Must-have, Should-have, Could-have, Won’t-have) kan du ta mer objektive valg.

    Når du må si nei, bør du alltid forklare hvorfor. I stedet for å si «Dette skal vi ikke gjøre», kan du si «Basert på data prioriterer vi X først fordi det gir større verdi». På denne måten skaper du forståelse og aksept for beslutningen.

    5. Fjern friksjon – vær den som skaper klarhet

    Mange PM-er feiler fordi de skaper mer kaos enn orden. En god PM er en som gjør det lettere for alle andre å gjøre jobben sin. Dette kan innebære å forenkle komplekse problemer ved hjelp av tydelige roadmaps og visuelle forklaringer, eller å ta raske beslutninger når teamet står fast.

    En annen viktig oppgave er å eliminere unødvendig byråkrati. Jo færre møter og hindringer, jo lettere er det for teamet å levere.

    I South Park presenterer gnomene en forretningsplan som sier alt: 1. Stjel underbukser. 2. ??? 3. Profit. Den er absurd – og samtidig urovekkende gjenkjennelig. Mange organisasjoner hopper rett fra idé til resultat, uten eierskap til steget imellom. Som Product Manager var nettopp det mitt ansvar: å fylle inn punkt 2. Å oversette visjon til strategi, prioritere riktig og få det gjennomført. Men når punkt 2 ikke har ledelsens oppmerksomhet, blir jobben usynlig – og nesten umulig, selv når den er helt avgjørende.

    Ansvar og fokus – hvem eier egentlig produktets suksess?

    Man kan gjerne si at suksessen til produkter eller tjenester er ansvaret til en PM, men i bunn og grunn ligger det hos ledelsen. PM kan jobbe for en tydelig strategi, sikre at prioriteringer er riktige og tilrettelegge for at teamet lykkes – men hvis strategien stadig endres før den får festet seg i markedet, blir det som en evig runde med hviskeleken.

    Jeg har sett dette i praksis. I en tidligere rolle opplevde jeg hvordan strategi og fokus kunne skifte raskere enn markedet rakk å respondere. Det som var satsningsområdet ett kvartal, ble erstattet av noe nytt før forhandlere og kunder rakk å bygge tillit til produktet. Resultatet ble en organisasjon som alltid var på vei mot noe nytt, men sjelden fikk fullt utbytte av det som allerede var utviklet.

    Dette er ikke et uvanlig problem. Når ledelsen ser nye muligheter, er det fristende å justere kursen for å holde seg konkurransedyktig. Men uten forankring og kontinuitet kan det føre til at både team og partnere mister retning – og i stedet for å bygge videre på eksisterende styrker, ender de opp med å vente på den neste store tingen.

    For en PM blir det som å prøve å balansere på en line i sterk vind: Du kan jobbe så strategisk du vil, men hvis vinden stadig snur, handler jobben plutselig mer om å holde seg stående enn å komme seg fremover.

    Oppsummering: PMs største utfordring – ansvar uten myndighet

    Som Product Manager har du en visjon, men du må overbevise andre for å få den gjennomført. Du har ingen direkte makt over utviklere, designere, markedsføring eller salg – men likevel er du ansvarlig for at produktet lykkes.

    De beste PM-ene skaper innflytelse uten formell makt. De bygger sterke relasjoner, bruker data til å argumentere, forteller engasjerende historier, prioriterer knallhardt og fjerner friksjon.

    Så kanskje PM-rollen ikke er så misforstått likevel? Kanskje den bare er… umulig?

    Eller som jeg har erfart: En god PM går aldri tom for problemer å løse.

    Min erfaring: Når ansvar uten myndighet blir en fjelltur uten topp

    Jeg lærte dette på den harde måten. Som Product Manager i et selskap med globale videokonferanseløsninger erfarte jeg hvordan det er å ha stort ansvar, men begrenset myndighet – og samtidig stå i en organisasjon hvor fokus og prioriteringer endret seg ofte.

    Jeg tok initiativ, drev strategien fremover og jobbet hardt for at vi skulle treffe markedet. Og jeg lyktes – ikke alltid på tid, og ikke uten kostnad, men målene ble nådd. Ofte senere enn planlagt, og ofte på bekostning av andre viktige ting.

    Utfordringen var ikke at vi endret kurs én gang – men at det ble et mønster. Hver gang vi nærmet oss et mål, ble retningen justert, og jeg måtte snu, tilpasse, og starte på nytt. Etter hvert føltes det som en evig fjelltur uten topp. Du klatrer og klatrer, men får aldri stå på toppen og se utsikten. Og det tærer – for hvor lenge orker du å klatre, når målet stadig flyttes?

    Noen ganger føltes det som om vi prøvde å bestige to fjelltopper samtidig. Jeg sto i spagat med ett bein på hvert fjell – i konstant bevegelse, men uten fremdrift. Du beveger deg, men du kommer ingen vei.

    I dag ser jeg at jeg kunne vært tydeligere. Jeg skulle ønske jeg hadde den tryggheten jeg har nå – til å si: “Hvis vi skal ta inn dette, må vi kutte noe annet.” Den gang forsøkte jeg å løse det med mer innsats. Nå vet jeg at bærekraftig produktledelse også handler om motet til å si nei.

    Fokus handler ikke bare om å velge et mål – det handler også om å velge bort noe. Når alt er viktig, blir ingenting viktig. Dette er en lærdom jeg har tatt med meg videre, og en tematikk jeg vil dykke dypere inn i en kommende artikkel. For i produktledelse, som i livet ellers, er det ikke nok å vite hvor du skal – du må også ha mot til å la noe ligge igjen på veien.


  • Hvorfor det er en styrke å innrømme feil

    Hvorfor det er en styrke å innrømme feil

    ,

    ·

    Når du har levd en stund, skjønner du at uttrykket «det er menneskelig å feile» ikke bare er en frase, men en dyp sannhet. Alle gjør feil. Det er ikke et spørsmål om hvis, men når og hvordan du håndterer det. Likevel virker det som mange bruker mer energi på å unngå å innrømme feil enn på å faktisk lære av dem. De unnskylder seg, skylder på andre eller bortforklarer – i frykt for å miste autoritet, respekt eller ansikt. Men det ironiske er at dette ofte har motsatt effekt. For det er ikke perfeksjon som skaper tillit – det er evnen til å være ærlig, ta ansvar og rette opp i det som gikk galt. De tryggeste menneskene jeg kjenner, er ikke de som aldri gjør feil – men de som står støtt nok i seg selv til å si: «Jeg tok feil. La oss fikse det.»

    Hvorfor er det så vanskelig for noen å innrømme feil?

    • Kognitiv dissonans – Når vi blir konfrontert med informasjon som motsier våre overbevisninger, skaper det en indre spenning. Hjernen vår misliker denne følelsen og prøver å redusere den ved å bortforklare, rasjonalisere eller avvise ny informasjon i stedet for å revurdere ståstedet.
    • Usikkerhet og selvbilde – De som tviler på seg selv, frykter at én feil vil avsløre at de ikke er «gode nok.» Hvis selvbildet er bygget på å være dyktig og kompetent, kan det føles truende å innrømme feil – selv om ingen andre ser på det på den måten.
    • Ego og identitet – Noen har investert så mye i et bestemt narrativ om seg selv (f.eks. «Jeg er alltid den som har rett«) at det føles som om hele identiteten er i fare hvis de må innrømme feil. De forsvarer ikke bare et argument – de forsvarer seg selv.
    • Frykt for konsekvenser – I miljøer hvor feil blir straffet hardt, er det ikke rart at folk lærer å skjule dem i stedet for å ta ansvar. Hvis du har opplevd at en innrømmelse har ført til kritikk, irettesettelse eller tap av tillit, vil du instinktivt beskytte deg selv ved å benekte eller unngå temaet.

    Det paradoksale er at de tryggeste menneskene jeg kjenner ikke har noen problemer med å innrømme feil. Jo mer komfortabel du er med å si “jeg tok feil,” desto mer troverdig fremstår du. For folk merker forskjellen: De som lærer av feilene sine, blir klokere og mer presise – både i neste diskusjon, neste avgjørelse og neste utfordring.

    «Det er menneskelig å feile, men guddommelig å innrømme det.»

    Lytte for å forstå, ikke for å svare

    De fleste av oss har vært i en samtale hvor det plutselig går opp for oss: Den andre hører ikke egentlig etter – de bare venter høflig på sin tur til å snakke. Det føles ikke som en dialog, men som to parallelle monologer der poenget ikke er å forstå, men å finne hull i det du sier – eller kanskje bekrefte sitt eget verdensbilde.

    Men de klokeste menneskene jeg kjenner, har én ting til felles: De er ikke redde for å endre mening. De lytter aktivt, veier argumentene – og justerer synet sitt når det er grunnlag for det. Ikke fordi de er usikre, men fordi de er trygge nok til å innrømme at de ikke alltid har rett.

    Vil du bli bedre til å lytte? Prøv å stille deg selv disse tre spørsmålene neste gang du er i en diskusjon:

    • Hva hvis jeg tar feil?
    • Hva kan jeg lære av det den andre sier?
    • Er jeg mer opptatt av å ha rett enn å finne sannheten?

    De som våger å stille seg selv slike spørsmål, er ofte de som ender opp med de beste svarene.

    Les mer om hvorfor ekte lytting handler om ydmykhet.

    Når ansvaret er ditt, selv om problemet ikke er det

    Når noe går galt og kunden ringer frustrert, hjelper det ikke å skylde på kolleger. Kunden ser ikke interne roller – de ser bedriften. Å ta ansvar, selv når feilen ikke er din, er ekte kundeservice.

    Les mer om dette i artikkelen: Når ansvaret er ditt, selv om problemet ikke er det.

    Skyld vs. ansvar – Hva skiller de beste fra resten?

    Det er lett å si: “Dette var ikke min feil.” Men det som virkelig skiller de beste fra resten, er evnen til å si: “Dette skal jeg ta tak i.” De som lykkes, er ofte de som har feilet mer enn andre – men som har lært av det. De tar ansvar, analyserer hva som gikk galt, og justerer kursen.

    Mange av de mest suksessrike har feilet offentlig – og lært av det. Steve Jobs ble sparket fra sitt eget selskap. J.K. Rowling fikk avslag fra tolv forlag. Oprah ble kalt for «for følelsesladet» på TV.

    De hadde ett fellestrekk: De brukte feilene som læring – ikke som hinder. Det handler om growth mindset, et begrep fra psykologen Carol Dweck, som skiller mellom de som beskytter selvtilliten sin, og de som utvikler seg gjennom motgang.

    Alle feilet, men i stedet for å stoppe opp, valgte de å lære og gå videre – nettopp fordi de hadde et growth mindset, en teori utviklet av psykologen Carol Dweck som skiller mellom to tankesett:

    • Fixed mindset: De som tror at evner og intelligens er fastsatt, ser feil som bevis på at de ikke er gode nok. De unngår utfordringer for å beskytte selvtilliten sin.
    • Growth mindset: De som ser feil som en del av læringsprosessen, bruker motgang til å utvikle seg. De er ikke redd for å feile, fordi de vet at det er slik de blir bedre.

    De som lykkes, er ikke nødvendigvis smartere enn andre. Men de er villige til å justere kursen, lære av feilene og prøve igjen. Det er forskjellen på å gi opp og å vokse.

    Når du innrømmer feil, bygger du tillit

    De som tar eierskap til feilene sine, bygger tillit. Ikke gjennom perfeksjon, men gjennom ærlighet og evnen til å justere kursen. Tenk på forskjellen mellom en leder som skylder på andre – og en som sier:

    «Jeg tok feil. Beklager – la oss se på det sammen.»

    Det er sånne setninger som skaper respekt.

    Les gjerne artikkelen om hvorfor ærlighet er en styrke – ikke en svakhet.

    Å bygge en kultur der det er lov å feile

    I et arbeidsmiljø der ingen tør å innrømme feil, skjer to ting:

    1. Folk skjuler feil i stedet for å rette dem.
    2. Innovasjon stopper opp, fordi ingen tør å prøve noe nytt.

    Den beste kulturen er ikke en hvor folk aldri gjør feil, men en hvor feil blir håndtert på en produktiv måte. En leder som skylder på ansatte, fortjener ikke lojalitet. En medarbeider som frykter å innrømme feil, vil heller prøve å skjule dem enn å rette dem opp.

    Konklusjon: Feil er en mulighet, ikke en trussel

    Neste gang du står i en diskusjon eller en situasjon der du mistenker at du kanskje har tatt feil, stopp opp et øyeblikk. I stedet for å forsvare deg, still deg selv spørsmålet: Kan jeg ha misset noe?

    Hvis svaret er ja – vær den som tør å si det høyt. Det er ikke svakhet. Det er styrke.

    Det er slik du vokser. Det er slik du bygger tillit. Det er slik du viser karakter.

    Jeg skulle ønske jeg innså dette i 2018. Da jeg var frustrert over at ledelsen ikke skjønte hvor viktig det var med balanse mellom ansvar og myndighet, innså jeg ikke at jeg egentlig kjempet mot noe som lå i selve kjernen av PM-rollen. Jeg mente at jeg trengte mer makt for å lykkes – men i virkeligheten trengte jeg bedre forståelse for hva rollen innebar. Dette skulle jeg først virkelig forstå senere, da jeg dykket dypere inn i rollen som Product manager.

    Mer om dette i neste artikkel, som jeg har valgt å kalle: Product Manager – ansvar uten myndighet.