Det sies at man ikke blir lykkeligere av mer penger, og nå har en hel nasjon bekreftet det: Nordmenn er minst lykkelige i Norden for tredje år på rad, selv med verdens største sparegris på bok. Finner er visst lykkeligst, og ifølge lykkeforskerne er det mer å hente på en god venn enn et lønnstrinn.
Personlig misunner jeg de som har en medfødt evne til å gi faen. Ikke på den der «jeg driter i alt»-måten, men den rolige, smarte varianten, der man kjenner forskjellen på det man kan gjøre noe med og det man bare må la fare. De som ikke lar seg dras inn i stress, krav og verdens evige dra-og-slipp-spill.
20. mars var det Verdens lykkedag, en FN-dag laget for å minne oss på hvor viktig trivsel er – både for enkeltmennesket og samfunnet. Ironisk nok stresser mange så mye med å finne lykken at de glemmer å være lykkelige. Kanskje er det derfor de mest avslappede, og ofte mest tilfredse, menneskene jeg kjenner, er de som har lært seg kunsten å gi litt mer faen.
En av dem er en venn og tidligere kollega som i dag er nordisk salgssjef i et stort internasjonalt konsern. Han er utvilsomt det mest positive mennesket jeg kjenner – en så god relasjonsbygger at noen burde laget film om ham (og nei, ikke en sånn Netflix-dokumentar med mørk bakgrunn og creepy musikk – men en feelgood!).
Jeg snakket nylig med ham for å catche litt opp, og spurte hvordan det gikk på jobb. Han trives fortsatt, men sa det som det var:
Selg mer, nå budsjettmålene, folk slutter, nye folk kommer inn – og selv om vi gjør det bra i Norden vet jeg jo aldri når det er min tur til å ryke.
Det er den moderne jobbhverdagen i et nøtteskall. Null trygghet, uansett hvor dyktig du er. Jeg vet det, fordi jeg forlot en jobb etter 11 år for noe bedre, og tryggere, bare for å ende opp i enda mer utrygghet.
Men så sa kompisen min noe som traff meg:
“Det som berger meg, er jo heldigvis at jeg har en medfødt evne til å gi faen og leve i nuet. Det jeg ikke kan påvirke, kan jeg ikke påvirke – så hvorfor bekymre meg?» sa han og lo, slik han alltid gjør – hjertegodt, ekte og uten snev av bekymring.
Han har sikkert bekymringer som alle andre, men han lar dem ikke prege verken humøret eller hvordan han møter folk. Det er kanskje nettopp det som gjør ham så smittende positiv – og så lett å like.
Og han har jo rett. Alt man kan gjøre, er sitt beste – så hvorfor bruke krefter på alt vi likevel ikke får gjort noe med? Ja, kanskje du har hatt en drittstart på dagen, men skal det få lov til å ødelegge resten av den? Eller kanskje renta øker igjen, krona faller, og nye tollavgifter gjør businessen din vanskeligere. Men hva kan du egentlig gjøre med det?
Det hjelper jo ikke å legge seg ned og grine. Man må bare stå i det, og gjøre det beste ut av situasjonen. Og nettopp der ligger styrken hans. Han evner å gjøre nettopp det – igjen og igjen. Han lar ikke alt det uforutsigbare styre energien hans.
Det fikk meg til å tenke på en av mine beste greske venner, en mann stappfull av livserfaring og visdom. I 2013, midt i finanskrisa, spurte jeg ham hvordan han hadde det. Han slo ut med armene og svarte:
“Finance crisis? What can we do? Enjoy life!”
Og det er nettopp det – hvordan lærer man seg å gi mer faen?
Hvordan gi mer faen (uten å bli likegyldig)
For noen er det naturlig. For oss andre er den en treningssak. Her er noen steg for å komme i gang:
1. Identifiser hva du faktisk kan påvirke
Bruk Sinnets sirkel:
- Indre sirkel = ting du kan kontrollere (dine handlinger, din respons)
- Ytre sirkel = ting du ikke kan kontrollere (vær, økonomiske svingninger, hva sjefen din tenker)
Slutt å bruke energi på det ytre. Legg heller innsatsen i det du kan styre.
2. Øv på å si «nei»
Jo mer du prøver å tilfredsstille alle, jo mer drenerer du deg selv. Det er ingen medalje for den som alltid stiller opp og brenner seg ut.
- Spør deg selv: Er dette mitt ansvar?
- Hvis ikke? Slipp det.
NB! Dette handler ikke om å gi faen i alt – spesielt ikke i arbeidslivet. På jobb handler det om å ta ansvar, men også om å vite hvor grensen går. Du kan ikke være alt for alle, og å sette grenser er ikke det samme som å være likegyldig. Å si nei til ting som ikke er ditt ansvar, handler om å prioritere det du faktisk kan påvirke, og ikke om å begrense deg til ditt ansvarsområde.
3. Spør deg selv: «Hva er det verste som kan skje?»
Mange av bekymringene våre er basert på følelser, ikke fakta.
- Får du sparken? Finnes nye jobber.
- Gjør du en feil? Ingen bryr seg om den om en uke.
90 % av det vi bekymrer oss for, skjer aldri. Som Harald Rønneberg sa, «Det er begrensa hvor dritt det kan gå«.
4. Gjør noe du liker hver dag (og nei, jobb teller ikke)
Livet er ikke ment å være en lang sjekkliste med oppgaver. Finn noe som gir deg glede uten et mål.
- Musikk
- Gåturer
- Matlaging
- Hva som helst, så lenge det ikke handler om prestasjon.
5. Se på folk som allerede mestrer kunsten å gi faen
Finn deg et forbilde – en kollega, venn eller kanskje en kjent person – som virker upåvirket av stress og mas. Legg merke til hva de faktisk gjør.
Observer hvordan de:
- Tar en pause i stedet for å kaste seg over alt med én gang
- Sier «dette får vi ikke gjort noe med nå» – og faktisk mener det
- Lar være å svare på e-post klokka 22
- Takler kritikk uten å gå i kjelleren
- Har selvironi og tør å drite seg ut litt uten å ta seg selv for høytidelig
Snakk med dem. Spør hvordan de tenker. Hva de fokuserer på. Hvordan de skrur av maset. Ikke for å kopiere dem fullt ut – men for å plukke opp små triks du kan teste selv. Det handler ikke om å bli noen andre, men om å hente inspirasjon til å bli en litt friere versjon av deg selv.
6. Begrens nyhetskonsumet
Nyheter er viktige – men det er en forskjell på å være informert og å bli overveldet. Når vi konstant eksponeres for kriser, konflikter og negative hendelser vi ikke kan gjøre noe med, påvirker det humøret og stressnivået vårt. Flere studier viser at overdreven nyhetskonsum kan øke følelsen av angst, uro og hjelpeløshet.
Å gi litt mer faen handler også om å skjerme seg for det man ikke kan gjøre noe med – og mange nyhetssaker faller nettopp i den kategorien. Det betyr ikke at du skal stikke hodet i sanden, men kanskje nøye deg med én nyhetsoppdatering om dagen i stedet for å scrolle hver time.
7. Angre heller på det du gjorde, enn det du ikke turte
Vi er så flinke til å tenke rasjonelt at vi noen ganger snakker oss selv ut av det som virkelig betyr noe. Vi lar fornuft og risikoanalyse styre, og blir sittende fast i en trygghet som egentlig føles tom. Men hva er verst: å prøve og feile – eller å aldri vite hva som kunne skjedd?
De fleste angrer ikke på feilene sine – de angrer på mulighetene de ikke tok. Enn hvis jeg hadde spurt henne? Enn hvis jeg hadde turt å starte? Enn hvis jeg hadde sagt ja? Så mange av oss bærer på disse tankene, gnagende i bakhodet.
Å gi litt mer faen handler også om å ikke la rasjonelle bekymringer hindre deg i å leve. Noen ganger må du bare hoppe, og stole på at du lander – eller lærer å fly underveis.
Men er det ikke litt farlig å gi for mye faen?
Jo, det finnes en balanse. Å gi faen betyr ikke at du slutter å bry deg om ting som er viktige. Det betyr at du slutter å bry deg om ting som ikke fortjener energien din, eller ikke kan påvirke.
Jeg liker å tro at jeg er en som ikke bryr meg. Men sannheten? Jeg er ikke sånn.
Et eksempel på da jeg faktisk ga faen, var da jeg flyttet fra et lite tettsted der alle snakker om alle. Jeg dro, var borte et halvt år, og den første jeg møter når jeg kommer tilbake på besøk, er naboen. Han ser ikke ut til å lure på hvor jeg har vært – han har allerede bestemt seg.
«Åja, så du har sluppet ut?»
Jeg skjønte ingenting.
«Hæ? Hva mener du?»
«Har ikke du vært på sånn klinikk for avvenning eller noe sånn?»
I virkeligheten hadde jeg fått meg en fast jobb i en naboby og var opptatt med å etablere meg i jobb og skape et nettverk. Men han spurte ikke. Han konkluderte.
Så da tenkte jeg: Så lenge jeg vet hva som er sant, så spiller det ingen rolle hva andre tror.
«Ja, det har jeg, og det går mye bedre nå,» svarte jeg – og gikk videre.
Jeg har det bra med meg selv når jeg vet hva som er sant, så hva andre tror om meg, bruker jeg å gi faen i.
Men på andre områder i livet? Der er jeg ikke så flink, men jobber med saken.
Men man kan faktisk trene seg opp til å endre tankesettet, slik at man ikke lar seg påvirke negativt av ting man ikke kan styre. Det handler ikke om å være likegyldig, men om å velge hvor man legger energien sin. Og sett i lys av dagens geopolitiske situasjon, tror jeg de fleste av oss hadde hatt godt av å gi litt mer faen – på den sunne måten.
Men det er lett å si «gi mer faen», og langt vanskeligere når det gjelder noe du brenner for.
Dette er en kamp jeg har tatt med meg gjennom hele livet, og det er også grunnen til at jeg en gang skrev en artikkel om hvordan det perfekte kan bli det godes fiende. Hvis du kjenner deg igjen i dette, anbefaler jeg deg å lese den – for kanskje er det nettopp balansen som er den ekte perfeksjonen. Les mer her: Når det perfekte blir det godes fiende.
Jeg har fortsatt ikke mestret det, men jeg prøver. Kanskje er det nettopp evnen til å gi litt mer faen på den sunne måten, som er nøkkelen til ekte trivsel. Man skal fortsatt bry seg, og ikke bli likegyldig, men skape frihet fra alt vi ikke kan styre.
«What can we do? Enjoy life.»
