Blogg

Det er en dag som får hjertet til å slå litt raskere, hvor folk ser seg ekstra godt for før de krysser gata, og enkelte rett og slett nekter å forlate huset. Fredag den 13. har lenge vært kjent som en dag fylt med mystikk, skrekkhistorier, og overtro. Men hvor mye er det egentlig å frykte? Er det bare en tilfeldighet, eller er denne datoen virkelig en magnet for ulykke?

Hva sier vitenskapen?

Når vi ser på statistikk og forskning, er det faktisk lite som tyder på at Fredag den 13. er en spesielt farlig dag. En rekke studier har undersøkt ulykkesstatistikk for å se om det er noen økning i ulykker, sykdommer eller annen uflaks på denne dagen, men resultatene er langt fra overbevisende. Så selv om vi kanskje føler at vi må være ekstra forsiktige på denne datoen, er det lite vitenskapelig grunnlag for å frykte den.

Selv om Fredag den 13. kanskje ikke er farligere, viser statistikk at det generelt sett skjer flere trafikkulykker på fredager, muligens fordi flere reiser denne dagen, eller fordi folk er slitne etter en lang arbeidsuke.

Fun facts og historiske hendelser

• Fredag den 13. oktober 1307: Kong Filip IV av Frankrike beordret arrestasjonen av tempelridderne. Mange mener at denne hendelsen er kilden til overtroen om fredag den 13.
• Apollo 13: Måneferden Apollo 13 ble lansert klokken 13:13 på en 13. april. Selv om en eksplosjon skapte en alvorlig krise, kom astronautene trygt tilbake til jorden.
• Fredag den 13.-filmserien: Denne ikoniske skrekkfilmserien, som startet i 1980, har bidratt til å forsterke det uhyggelige ryktet knyttet til dagen. Den første filmen gjorde Jason Voorhees til et kjent navn.
• Hoteller og flyplasser: Mange hoteller og skyskrapere hopper over 13. etasje på grunn av overtro, og noen flyplasser har ikke en gate 13.
• Fredag den 13.-klubber: I USA eksisterer det klubber som har som formål å bryte overtroen. Disse klubbene organiserer samlinger på fredag den 13., der medlemmene går under stiger, bryter speil, og utfører andre «uheldige» handlinger.
• Stock Market Crash i 1989: Den beryktede mini-krasjen på fredag den 13. i oktober 1989 førte til et fall på 190 poeng på Dow Jones Industrial Average.
• Knust speil: I mange kulturer anses det som uflaks å knuse et speil, og fredag den 13. gjør at denne troen får ekstra betydning for noen.
• Tattoo-salgsdag: Mange tatoveringsbutikker tilbyr spesielle tatoveringer til sterkt rabatterte priser på fredag den 13. Dette har blitt en egen subkultur i visse land.
• Knivmordet på Kitty Genovese: 13. mars 1964 ble Kitty Genovese myrdet i New York City, noe som førte til debatt om byboeres likegyldighet etter at mange påstått hadde hørt hennes skrik uten å handle.
• Første datavirus i verden: På fredag den 13. i 1989 ble et av de første store datavirusene, kjent som «Friday the 13th virus,» sluppet løs og ødela filer på infiserte maskiner.
• Hotellet Savoy i London: Dette hotellet setter alltid en statue, kalt «Kaspar the Cat», ved bordet hvis det er 13 gjester til middag. Dette ble startet etter en hendelse i 1898 da en gjest døde kort tid etter å ha vært den 13. ved bordet.
• Motorveier: I Italia er det noen steder der den 13. veien blir unngått i motorveinettet for å ikke uroe overtroiske bilister.
• Rapportert flyulykke i Andesfjellene: Den beryktede hendelsen der et fly styrtet i Andesfjellene i 1972, skjedde også på fredag den 13. Noen av overlevende måtte ty til kannibalisme for å overleve.
• Fredag den 13. i Hellas: I Hellas er det tirsdag den 13. som anses som ulykkesdag, ikke fredag den 13. Denne troen er knyttet til Konstantinopels fall på en tirsdag.
• Overtro i Skandinavia: I Norge og Sverige er fredag den 13. assosiert med generelt uflaks, men det er ikke like utbredt som i engelsktalende land.
• Norrøn mytologi og fredag: Fredag er oppkalt etter Frøya, kjærlighets- og fruktbarhetsgudinnen i norrøn mytologi. Ifølge myten kan hennes forbindelse til kjærlighet og kaos ha bidratt til å gi fredager et mer mystisk preg.

Hvor stammer frykten fra?

De fleste teorier rundt opprinnelsen av fredag den 13. som ulykkesdag kombinerer elementer fra både kristendom og numerologi. Nummeret 13 anses ofte som uheldig i mange kulturer på grunn av dets plassering etter det «perfekte» nummeret 12. Samtidig er fredag, i følge kristen tradisjon, den dagen Jesus Kristus ble korsfestet. Disse to elementene kan ha blitt kombinert for å skape forestillingen om at fredag den 13. er spesielt farlig.

Respekt

På samme måte som vi respekterer ulike kulturer, religioner, politiske standpunkter og personlige overbevisninger, bør vi også vise forståelse for dem som opplever frykt eller ubehag på fredag den 13. Tro og overtro er dypt forankret i menneskets historie og kultur, og for mange er disse tradisjonene et uttrykk for noe større enn seg selv.

Jeg tenker, “An it harm none, do what ye will.” – en etisk veiledning innen Wicca som betyr at så lenge man ikke skader noen – verken seg selv, andre, eller naturen – er man fri til å følge sin egen vilje. Ikke så ulikt Kardemommeloven egentlig: “Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil.”

Det handler ikke bare om å tro på magi eller skjebne, men også om å erkjenne at frykt og ritualer er en del av den menneskelige erfaringen. Selv om vi kanskje ikke deler andres overbevisning om at denne dagen er uheldig, kan vi vise respekt for deres følelser og reaksjoner.

Til syvende og sist er vi alle en del av den samme verden, der noen finner trygghet i vitenskap og logikk, mens andre søker mening gjennom tradisjoner, tro eller spiritualitet. Fredag den 13. kan virke som en dag fylt med mystikk, men den er også en påminnelse om hvor ulike vi mennesker er – og hvor viktig det er å møte hverandres tro med åpenhet og respekt.

Det er interessant hvordan tro og etiske retningslinjer kan relateres til arbeidslivet. I likhet med «An it harm none, do what ye will» fra Wicca og Kardemommeloven, kan prinsippet om respekt og hensyn også overføres til jobb og samarbeid. Det handler om å balansere egne ambisjoner og mål uten å tråkke på andre, å skape et miljø hvor alle føler seg trygge, og der vi samarbeider med godhet som drivkraft. Akkurat som i privatlivet, vil våre handlinger på jobb påvirke kollegaer og resultater. Hvis vi viser respekt og empati, er sjansen stor for at vi også får dette tilbake, noe som bygger en sterkere, mer harmonisk arbeidsplass.

Med andre ord, uansett om vi snakker om en dag fylt med overtro eller det daglige arbeidslivet, kan vi alle være enige om at vi skaper den verden vi vil leve i, basert på våre handlinger.