BLOGG

  • 70/30-regelen ved tidsstyring

    70/30-regelen ved tidsstyring

    ·

    Jeg tror på «70/30-regelen», også kjent som «70 prosent-regelen», som er et anerkjent prinsipp innen tidsstyring og produktivitet. Denne regelen foreslår at du kun bør planlegge aktiviteter for 70 % av tiden din eller timeplanen din. De resterende 30 % bør holdes åpne for fleksibilitet, kreativitet, innovasjon og håndtering av uventede oppgaver eller muligheter.

    Her er noen fordeler ved å følge dette prinsippet:

    1. Rom for kreativitet:

    Udisponert tid gir deg mulighet til å tenke kreativt, komme på nye ideer og innovere. Det er ofte i disse ustrukturerte øyeblikkene at noen av de mest innovative løsningene og konseptene kan oppstå.

    2. Tilpasningsdyktighet:

    Næringslivet er dynamisk, og uventede utfordringer eller muligheter kan dukke opp når som helst. Å la deler av timeplanen din være åpen, gir deg fleksibilitet til å håndtere disse når de kommer.

    3. Redusert stress:

    Å overbelaste timeplanen din kan føre til stress og utbrenthet. Å tillate seg litt fritid hjelper deg med å opprettholde en sunn balanse mellom arbeid og privatliv, og reduserer presset med å stadig haste fra en oppgave til en annen.

    4. Forbedret fokus:

    Å ha pauser i timeplanen din kan forbedre evnen din til å konsentrere deg om oppgavene du har for hånden. Det forhindrer mental tretthet og opprettholder produktiviteten din gjennom dagen.

    5. Bedre beslutningstaking:

    Hastige beslutninger er ofte ikke de beste. Ved å gi rom for refleksjon og analyse kan du ta mer informerte valg.

    6. Personlig vekst:

    Personlig utvikling og kompetansebygging skjer ofte i ustrukturerte perioder. Enten det handler om å lære en ny ferdighet, lese eller reflektere over seg selv, kan denne tiden bidra til din vekst.

    Avslutningsvis

    Noen snakker om 60-30-10-regelen, der 60 % av arbeidsdagen din er dedikert til verdifulle aktiviteter, 30 % til mindre verdifulle oppgaver som fortsatt fremmer målene dine, og 10 % til andre aktiviteter som kan hjelpe deg med å forberede deg på morgendagen.

    Totalt sett mener jeg det er best å holde det enkelt og bruke 70/30-regelen som en verdifull retningslinje for å oppnå balanse mellom produktivitet og kreativitet, samtidig som du sikrer deg fleksibilitet til å håndtere uventede situasjoner effektivt. Regelen anerkjenner at innovasjon og forbedring ofte krever tid og rom for at inspirasjon skal slå inn.


  • 70/30-regelen ved beslutningstaking

    70/30-regelen ved beslutningstaking

    ·

    Pareto-prinsippet eller 80/20-regelen, er et prinsipp som sier at 80% av effektene kommer fra 20% av årsakene.  For bedrifter kan 80/20regelen frigjøre tid og energi, effektivisere driften og øke lønnsomheten. 

    Hvorfor kaller jeg 80/20-regelen for 70/30-regelen?

    Det å automatisere et tankesett, handlingsmønster eller en prosess handler ofte om forenkling. Siden 70/30-regelen brukes innen markedsføring, økonomi, læring, trening, tidsstyring og mange andre plasser, har jeg for enkelhetens skyld valgt å gjøre om også Pareto-prinsippet til en 70/30 regel.

    Pareto-prinsippet,80/20-regelen,70/30-regelen,effektivitet,ressurser,prioritering,oppgaver,kundetilfredshet,inntekt,strategi,tidsstyring,automatisering,mål,resultater,læring

    Pareto-prinsippet eller 80/20-regelen er det vanlige fenomen at 80 % av konsekvensene innenfor et område skyldes 20 % av årsakene. Regelen har fått sitt navn etter italieneren Vilfredo Pareto, som i 1906 bemerket at 20 % av Italias befolkning eide 80 % av verdiene. I handelsteorien brukes fenomenet som underlag for pris- og markedsstrategier, når bransjeforholdene tilsier at 20 % av kundene står for 80 % av omsetningen, slik at man kan oppnå størst økonomisk gevinst ved å satse på de 20 % av kundene med høyest omsetning eller inntjening.

    Source: Wikipedia

    1. Identifiser viktige oppgaver: Bestem hvilke oppgaver eller beslutninger som har potensial til å gi de mest betydelige resultatene, enten det gjelder inntekt, effektivitet, kundetilfredshet eller andre viktige måleparametere.

    2. Fordel ressursene deretter: Alloker en betydelig del av din tid, energi og ressurser (70 %) til disse viktige oppgavene. Dette er de kritiske områdene der du kan gjøre store fremskritt.

    3. Minimer mindre viktige oppgaver: Minimer tiden og ressursene som brukes på oppgaver som har mindre innvirkning (30 %). Selv om disse oppgavene fortsatt kan være nødvendige, bør du ikke investere en uforholdsmessig mengde innsats i dem.

    Hovedpoenget her er at ikke alle oppgaver eller beslutninger er like viktige. Noen har en større innflytelse på dine mål og resultater enn andre. Ved å prioritere de 30% av de viktigste oppgavene, kan du maksimere din totale effektivitet og oppnå bedre resultater med mindre innsats.


  • Er du en sjef eller en leder?

    Er du en sjef eller en leder?

    ·

    Tenk tilbake på jobber du har hatt – kanskje du har opplevd sjefen som alltid skal ha kontroll, som strammer grepet for å sikre resultater. Eller kanskje du har hatt lederen som veileder, motiverer og står ved din side når ting går skeis. Hvem av dem husker du best, og hvorfor?

    Forskjellen mellom en sjef og en leder handler ikke bare om hvordan de får ting gjort, men også hvordan de får folk til å føle seg. Sjefen kontrollerer og krever lydighet, mens lederen skaper tillit, samarbeid og engasjement.

    Men hva betyr det egentlig i praksis å være en leder fremfor en sjef? Hvordan påvirker disse to tilnærmingene både ansatte og organisasjonens suksess? La oss se nærmere på hva som skiller dem, og kanskje du finner noen kjennetegn du kjenner igjen – både i deg selv og dem du jobber med.

    Sjef vs. leder

    Sjefen styrer, kontrollerer og er fokusert på resultater og hierarki. De motiverer ofte med frykt og belønning, kommuniserer top-down og skylder ofte på andre. Ansatte ses som et middel til å nå mål, og arbeidet foregår ofte alene med kortsiktig fokus.

    Lederen går utover det å bare styre ansatte. De inspirerer, motiverer og støtter teamene sine med åpen kommunikasjon, visjon og veileding. Gode ledere søker kontinuerlig etter måter å forbedre seg på og finner en balanse mellom å administrere, lede og ta i et tak selv når det trengs.

    Kjennetegn på en leder

    1. Åpenhet for nye ideer: Ledere omfavner nye ideer og fremmer et kreativt arbeidsmiljø, noe som gir økt støtte og produktivitet.
    2. Samarbeid: Ledere jobber sammen med teamet sitt for å brainstorme og finne innovative løsninger, i stedet for å diktere.
    3. Myndiggjøring: Ledere skaper systemer for at ansatte kan ta beslutninger selvstendig, og fremmer dermed autonomi.
    4. Ansvarlighet: Ledere tar ansvar for feil og fokuserer på forbedring, mens sjefer kanskje skylder på andre.
    5. Foregangere: Ledere går foran som gode eksempler på den oppførselen de forventer, ved å vise positivitet, punktlighet og overholdelse av regler.

    Det er viktig å merke seg at det finnes mange sjefer som har noen av egenskapene til ledere, og som jobber for å skape et positivt og produktivt arbeidsmiljø for sine ansatte.

    Men generelt sett er forskjellen mellom en god leder og en sjef tydelig. Ledere inspirerer og støtter sine team, mens sjefer kontrollerer og kommanderer. Ledere skaper en kultur av tillit og samarbeid, mens sjefer skaper en kultur av frykt og hierarki.

    Åpen kommunikasjon er avgjørende

    Videre mener jeg at åpen og transparent kommunikasjon er nøkkelen til å samle teamene og sørge for at alle er på samme side. Å praktisere åpen kommunikasjon fremmer tillit og enhet i organisasjonen og er avgjørende for ledere og bedriftseiere som ønsker å oppnå suksess for hele selskapet.

    Det er altså bedre å ha en leder enn en sjef, men det beste er å ha en leder som også har noen av egenskapene til en sjef. En slik leder kan skape en balanse mellom kontroll og autonomi, struktur og kreativitet, og hierarki og samarbeid. Dette skaper et arbeidsmiljø der ansatte føler seg motiverte, engasjerte og produktive.

    Les hva medarbeidere mener er en god leder.


  • Salg er som dating

    Salg er som dating

    ·

    På samme måte som flørting, handler salg om å tiltrekke, imponere og – hvis alt går bra – bygge en relasjon som varer. Her er kunsten å balansere selvtillit med ydmykhet, tiltrekning med tillit og selvfølgelig alltid ha et godt svar på spørsmålet: «Hvorfor skal jeg velge deg?»

    For enten du prøver å vinne hjertet til en potensiell date eller signaturen til en kunde, står psykologien bak menneskelige forbindelser alltid i sentrum. La oss ta et dypdykk i hvordan salg og sjekking faktisk er to sider av samme sak.

    1) Å kvalifisere en kundelead

    Ingen ønsker å kaste bort tid, verken i dating eller salg. Første steg er å finne ut om det finnes en potensiell match. Hva trenger de, hva tilbyr du, og er det i det hele tatt grunnlag for videre kontakt?
    Dette handler ikke om å kaste seg over alt som beveger seg, men om å velge prospektene med størst potensial. I sjekking betyr dette å finne ut om dere har noen felles interesser. I salg handler det om å kartlegge om kunden faktisk trenger det du selger og om dere passer sammen på sikt.

    2) Å tiltrekke seg potensielle kunder

    Det første inntrykket er alt. I sjekking handler det om klærne du har på, kroppsspråket ditt, og kanskje et lurt smil. I salg er det merkevaren din, produktet ditt, og budskapet ditt som må være på plass.
    Her gjelder det å stå ut i mengden. Et kjedelig førsteinntrykk kan få daten til å sjekke telefonen sin, mens en uinspirerende markedsføring kan få kunden til å scrolle videre. Våg å være kreativ – enten det handler om å lage en uforglemmelig kampanje eller å ta på den litt vågale skjorta.

    3) Å ta kontakt

    Så, du har identifisert en interessant person (eller kunde). Hva nå? Jo, du må tørre å ta initiativ!
    I sjekking kan det være en kommentar om musikken som spilles, eller et kompliment om antrekket. I salg er det kanskje en telefonsamtale, en e-post eller en pitch. Poenget er at du må treffe tonen: ingen liker desperate sjekkereplikker, og ingen liker en selger som maser.

    4) Bli kjent med kunden

    Dette er øyeblikket der det går fra overfladisk small talk til ekte samtale. Her må du jobbe! Still spørsmål, lytt aktivt, og finn ut hva som faktisk betyr noe for dem.
    I sjekking kan det handle om å finne ut om de liker katter eller hunder, mens det i salg kan være å forstå kundens utfordringer og behov. Husk: jo mer du vet, desto bedre kan du tilpasse deg.

    5) Bygge tillit og relasjon

    Ærlighet varer lengst både i kjærlighet og business. Ingen liker falske løfter eller overdrevne påstander, enten det gjelder romantiske intensjoner eller produktets kvalitet. Hvis kunden føler at de kan stole på deg, har du allerede tatt et stort steg mot en solid relasjon. Vis at du er autentisk, og unngå å overselge. Det er ikke uten grunn at tillit er grunnsteinen i både gode forhold og gode forretninger.

    6) Å lukke avtalen

    Når tiden er inne, handler det om å gå for gull. Du har opparbeidet en god dialog, bygget tillit, og nå må du gjøre det klart hva du vil. I salg betyr dette å lese signalene riktig, adressere innvendinger og sørge for at kunden føler seg trygg nok til å signere. I sjekking kan det være å spørre om de vil møtes igjen. eller til og med å gå for det første kysset. Det handler om timing og selvtillit.

    7) Kundelojalitet

    Så har du fått det til: kunden har sagt ja, eller daten har gått bra. Men det er her den virkelige jobben begynner.
    Det holder ikke å vinne en kunde eller en date – du må også beholde dem. I salg betyr dette å følge opp, gi eksepsjonell service og sørge for at kunden føler seg verdsatt. I sjekking kan det handle om små, men meningsfulle handlinger som viser at du bryr deg.

    8) Håndtere utfordringer

    Ingen forhold, romantiske eller profesjonelle, er uten problemer. Kanskje kunden har innvendinger, eller kanskje daten dukker opp for sent. Det viktigste er hvordan du håndterer det. I begge tilfeller gjelder det å være profesjonell, løsningsorientert og fokusert på å bevare forholdet. En unnskyldning, litt fleksibilitet, og vilje til å finne en løsning kan utgjøre hele forskjellen.

    9) Langsiktige relasjoner

    Noen kunder, og noen partnere, er verdt å holde på over lang tid. Nøkkelen her er å pleie forholdet. Fortsett å tilby verdi, lytt til deres behov, og vis at de betyr noe for deg. I salg kan dette handle om å tilpasse seg kundens utviklende behov. I kjærlighet kan det være å huske små detaljer som favorittkaffen deres. Det er i det lange løp at lojalitet virkelig viser sin verdi.

    Konklusjon

    Som i sjekking, handler salg om å forstå mennesker, bygge tillit og skape verdifulle forbindelser. Og som enhver erfaren dater vet: Det finnes ingen magisk oppskrift – bare ærlighet, innsats og evnen til å lese situasjonen.

    Så neste gang du jobber med en kunde, eller en leverandør for den saks skyld, spør deg selv: «Ville jeg swipe til høyre?»