Ordbok med mine nye ord
Noen ganger finnes det ikke ord for det du prøver å forklare. Så da må du lage dem.
Her samler jeg begreper jeg har skapt underveis i skrivearbeidet – fordi de fylte et tomrom, ga språket et nytt verktøy, eller rett og slett traff bedre enn det som fantes fra før. Ordene beskriver tilstander, roller og mennesker vi alle kjenner – men kanskje aldri har satt presist navn på før.
Idéparalyse (substantiv)
Av «idé» (fra gresk idea – tanke, forestilling) og «paralyse» (fra gresk paralysis – lammelse). Videreutvikling av begrepet analysis paralysis – men med særlig fokus på kreative og visjonære idéprosesser som aldri materialiseres.
En tilstand der gode idéer forblir i hodet – trygge, gjennomtenkte og urealiserte.
Idéparalyse oppstår når ønsket om å gjøre noe stort blir så sterkt at det stopper all fremdrift. Du vil så mye at du ikke får gjort noe. Du tenker, planlegger, forbereder – men handler ikke. Og jo mer du tenker, jo vanskeligere blir det å begynne.
Det er ikke latskap. Det er ikke mangel på idéer. Det er frykten for å velge feil, for å feile, for å ikke være god nok. Det er tryggheten i å holde idéen perfekt i tankene, heller enn å risikere å se den falle i møte med virkeligheten.
Idéparalyse rammer ikke de passive – den rammer de visjonære. De som ser langt frem, men glemmer å ta første steg.
Bruksområder:
- Beskrivelse: «Prosjektet vårt lider av alvorlig idéparalyse.»
- Selverkjennelse: «Jeg tror jeg har vært i idéparalyse det siste året. Nå må jeg bare få noe ut.»
- Strategimøte: «La oss komme oss ut av idéparalyse – og inn i faktisk bevegelse.»
- Diagnose: «Jeg tror han er i en idéparalyse.»
Idématerialist (substantiv)
Av «idé» (fra gresk idea – tanke, forestilling) og «materialist» (fra latin materialis – det som gjelder det håndgripelige)
En person som gjør idéer virkelige, forståelige og verdifulle – uten nødvendigvis å utføre selve jobben.
Idématerialisten er brobyggeren mellom tanke og handling. De ser potensialet i idéer før andre gjør det – og klarer å gjøre dem praktiske, strategisk forankret og meningsfulle i møte med verden.
En idématerialist er ikke bare opptatt av hva en idé er, men hvordan den kan fungere, hvem den er relevant for, og hvorfor den er verdt å gjennomføre. Rollen kombinerer strategisk forståelse, teknologisk innsikt og formidlingsevne, og handler ofte om å stille de riktige spørsmålene før noen andre har sett at de må stilles.
Der andre blir stående fast i idéfasen, hjelper idématerialisten idéen ut i livet – strukturert, gjennomtenkt og klar for å møte virkeligheten.
Bruksområder:
- Tittel: «Raymond Sebergsen – Idématerialist»
- Pitch: «Jeg er idématerialist. Jeg gjør idéer praktiske, forståelige og salgbare – uten at vi trenger å finne opp hjulet på nytt.»
- Rolle: «Vi trenger en idématerialist som kan koble strategi, marked og teknologi på en tydelig måte.»
- Hjelp: «Vi har mange idéer, men trenger en idématerialist som kan hjelpe oss å lande dem.»
- Oppvåkning: «Jeg satt fast i idéparalyse i månedsvis – helt til en idématerialist hjalp meg å ta første steg.»
Metapersonell (substantiv)
Av «meta» (gresk μετά – over, utover, bortenfor) og «personell» (fra latin personalis – det som angår personen)
En usynlig muliggjører – mennesket bak systemet, motoren bak fremdriften, og grunnmuren under alt vi tar for gitt.
Metapersonell er de ansatte som holder alt i gang, uten å rope det ut. De står ikke på scenen, men får scenen til å fungere. De driver, støtter, vedlikeholder og bygger – ofte i kulissene, men alltid med avgjørende betydning for at resten av organisasjonen skal prestere.
Akkurat som metateknologi er infrastrukturen som muliggjør innovasjon, er metapersonell menneskene som får systemene, teknologien – og hverdagen – til å fungere.
Bruksområder:
- Beskrivelse: «Hun er renholder, men også metapersonell – helt avgjørende for driften.»
- Erkjennelse: «Vi snakker aldri om dem – før de er borte. Typisk metapersonell.»
- Strategi: «Skal vi sikre stabilitet og robusthet, må vi begynne å verdsette metapersonell.»
