Blogg

Læring har alltid vært spennende for meg – spesielt i starten. Når jeg begynner med noe nytt, er alt uutforsket og fullstendig spennende. Jeg lærer det grunnleggende, og progresjonen går raskt. Men så stopper det ofte litt opp. Og det er da jeg mister litt av interessen. Hva skjer da? Hvordan finner man motivasjonen når læringen ikke gir de samme «aha-øyeblikkene»? Jeg fant det aldri ut, og falt helt av lasset når jeg ikke lengre skjønte hva jeg trengte det til. Litt ironisk at jeg som hatet Engelsk på skolen, skulle ende med å bruke 15år av mitt profesjonelle arbeidsliv på jobber med Engelsk som hovedspråk. Hehe. Eller at jeg som droppet ut av skolen skulle starte karrieren min ved å jobbe i biblioteket på Lærerskolen. Er ikke det ironisk?

Jeg har innsett at min tilnærming til læring ikke handler om å bli ekspert på ett enkelt tema, men heller om å bygge et stort, variert erfaringsgrunnlag. Over tid har dette blitt som en personlig verktøykasse – full av løsninger, ideer og metoder som kan brukes på nye utfordringer.

Men hvordan lærer jeg egentlig? Etter å ha grublet litt på det, oppdaget jeg noen fellestrekk i måten jeg tilegner meg kunnskap på. Jeg har alltid vært drevet av å løse problemer, og underveis lærer jeg utrolig mye. Et eksempel er da jeg tok på meg oppgaven med å forstå medisiner og bivirkninger i mammas siste tid. Jeg dykket dypt inn i temaet og leste om alt fra virkning til samspillet mellom ulike medisiner, til det punktet hvor en sykepleier spurte om jeg jobbet i helsevesenet.

Et annet eksempel er et nylig dataproblem en kunde hadde i butikken sin. Her hadde både e-postleverandør, domeneleverandør, Microsoft og deres partnere prøvd å løse problemet uten hell. Etter en times undersøkelser fant jeg en midlertidig løsning, men klarte ikke å legge det helt fra meg. Noen dager senere kom den åpenbare løsningen til meg, nesten som en aha-opplevelse.

Disse erfaringene viser hvordan en bred og variert tilnærming kan skape en unik læringsprosess – en som gjør meg i stand til å takle utfordringer fra flere vinkler og finne løsninger på steder hvor andre kanskje har kjørt seg fast. Men det handler også om viktige egenskaper ved salg og kundeservice som inkluderer det å ta eierskap over saken og så gjøre sitt ytterste for å løse utfordringen til det beste for alle parter, men det er en annen historie i et annet innlegg.

1. Den første fasen er alltid gøy

Når jeg begynner å lære noe nytt, er det som å åpne en skattkiste full av muligheter. Det er så mye spennende å oppdage! Den første fasen er full av rask progresjon, og det er lett å bli motivert. Det føles som om man virkelig er på vei til å bli ekspert, og det er gøy å lære så mye på kort tid.

Men så – etter en stund – stopper fremgangen opp. Jeg føler at jeg har lært mye, men innser at det er så mye mer å vite. Og her begynner tålmodigheten min å visne litt. For nå skjønner jeg at det er langt mer å lære før jeg kan gå videre, og at det kun er tid som skal til før jeg virkelig «knekker koden». Jeg skjønner konseptet, som for eksempel det grunnleggende om elektronikk.

For meg starter alltid læring med en følelse av at alt er nytt, spennende og ubegrenset. Jeg setter meg et mål, begynner å lære det grunnleggende, og progresjonen er nesten magisk i starten. Du føler at du er på vei til å bli ekspert, og det er gøy å lære mye på kort tid. Men så, plutselig, stopper læringen opp. Det skjer ikke lenger noe stort, og du begynner å skjønne at det er så mye mer å lære. For meg pleier det å skje når jeg har lært nok til å innse hvor mye jeg ikke kan.

Men det er ikke nødvendigvis en dårlig ting slik jeg trodde da jeg var yngre – for nå begynner jeg å forstå «systemet» på et annet nivå og kan knytte forskjellige ting sammen med hverandre alt etter behov. For eksempel: elektronikk. Jeg har bygget noen små kretser, loddet sammen komponenter og testet det som en proff. Eller, i hvert fall så føltes det sånn på det tidspunktet. Jeg har fått ting til å virke, men vil ikke si jeg kan noe særlig om det likevel.

Jeg kan noe nå, men trenger fortsatt Google for å finne løsninger når jeg står fast. Og det er der jeg ser hvordan den grunnleggende forståelsen – som å vite hvilke komponenter som trengs for å bygge en elektronisk krets – hjelper meg videre. Det er som å ha oppskriften, men fortsatt trenge detaljer.

Når kunnskap blir knagger

Nå som jeg har fått et grunnleggende innblikk i hvordan disse komponentene fungerer, kan jeg bruke dette videre på flere prosjekter. Jeg trenger ikke være ekspert på alle detaljer, men jeg vet hvilke komponenter jeg kan hente frem når jeg står fast. For meg handler det om å ha nok erfaring og «knagger» å henge nye ideer på.

Så, tilbake til læring: Når du møter den «veggen» og føler at fremgangen stopper opp, husk at du fortsatt kan bruke det du har lært. Ofte er det nok å vite nok til å vite hvor du skal lete videre. Og snart, når du bygger videre på den kunnskapen, vil du se hvordan alt begynner å henge sammen.

2. Fra frustrasjon til erfaring

Når læringen stopper opp, kan jeg kjenne på frustrasjonen over hvor lite jeg egentlig kan. Men jeg har lært at dette er en del av prosessen. På dette punktet begynner jeg å tenke på alt jeg har lært. Det er som å bygge et fundament, og jo mer jeg lærer, desto mer sammenkoblet blir kunnskapen min.

Jeg har samlet små biter av informasjon og erfaring, og selv om de kanskje virker tilfeldige i starten, begynner de å danne en solid base som jeg kan bygge videre på. Det er som å bygge et hus. Det handler ikke om å lære én ting perfekt, men å legge til et nytt lag her og der. Jeg begynner å få oversikten.

3. Kunnskapen som knagger

Det som gjør dette systemet funksjonelt for meg, er at jeg ser på kunnskapen min som et nett av knagger. Når jeg trenger å bygge videre på noe, vet jeg hva jeg kan henge på hvilken knagg, og hva som passer med hva. Det handler ikke nødvendigvis om å vite alt om alt, men om å vite hva jeg skal bruke når.

Når nye utfordringer dukker opp, kan jeg trekke på erfaringene mine og bruke det jeg har lært for å finne løsninger. Det er ikke så mye om dybde, men mer om å ha fleksibilitet til å bruke kunnskapen på nye måter.

4. Kunnskapens bredde er styrken

Jeg har innsett at det å ha litt kunnskap om mange forskjellige ting kan være en stor styrke. Det gir meg muligheten til å angripe problemer fra flere vinkler, og gir meg en fleksibilitet som er uvurderlig når jeg møter nye utfordringer. Jeg trenger ikke være ekspert på ett spesifikt tema, men heller ha en samling av erfaringer og innsikter som gjør at jeg kan finne løsninger raskt.

Så til dere som føler at dere ikke blir eksperter på noe – vær trygg! Det viktigste er ikke å vite alt om ett tema, men å ha en bred kunnskapsbase, vite hvor dere kan hente informasjon, og vite hvordan dere kan bruke den videre.

En annen viktig ferdighet er å kunne knytte kunnskapen sammen og forenkle den. Hvis ikke, risikerer du å glemme hvordan du kan bruke den når det gjelder som mest. Dette er også et sentralt poeng i denne bloggen – å se sammenhengen mellom ulike konsepter.

For eksempel kan vi sammenligne tre ulike områder: produktlivssyklusen, fortellergrafen som brukes i film, og hvordan en skoletime er strukturert i forhold til konsentrasjonssykluser. På overflaten kan disse virke som helt forskjellige konsepter, men når vi ser nærmere på dem, finner vi interessante likheter i hvordan de er bygget opp.

• Produktlivssyklusen: Denne grafen viser hvordan et produkt utvikles fra idé til lansering, vekst, modning og til slutt nedgang. Den har en tydelig kurve som illustrerer hvordan et produkt beveger seg gjennom ulike faser.

• Fortellergrafen: Denne grafen, som ofte brukes i film og historiefortelling, viser hvordan en historie vanligvis utvikler seg fra introduksjon, gjennom konflikt, til klimaks og deretter oppløsning. Strukturen er kjent og er grunnlaget for mange historier vi møter i ulike medier.

• Konsentrasjonssykluser i en skoletime: En skoletime kan også beskrives som en syklus, der elevens konsentrasjon varierer over tid. Grafen viser hvordan oppmerksomheten stiger og faller i løpet av timen, og hvordan undervisningen kan tilpasses for å holde interessen oppe i ulike faser.

Disse tre grafene viser at til tross for ulikt innhold, følger de alle en lignende struktur: en begynnelse, en midtparti med vekst eller intensitet, og en avslutning. Ved å forstå disse mønstrene kan vi lettere bruke kunnskapen på tvers av disipliner, enten det er i produktutvikling, historiefortelling eller undervisning. Det handler om å se sammenhenger og bruke den forståelsen for å løse problemer på en mer helhetlig måte.

5. Hva kan andre lære av dette?

Kanskje min tilnærming til læring ikke passer for alle, men det har definitivt fungert bra for meg til nå. Her er noen tips som kanskje kan hjelpe:

• Start bredt: Ikke vær redd for å utforske mange forskjellige emner. Å ha et bredt kunnskapsgrunnlag gir deg oversikt og et bredt sett av verktøy for å håndtere ulike situasjoner. Det er som å bygge en fleksibel verktøykasse: Jo flere erfaringer og innsikter du samler, desto mer kan du finne løsninger på uventede utfordringer. Ved å lære litt om mye, blir du bedre rustet til å se sammenhenger og finne nye måter å tilnærme deg problemer på.

• Se på kunnskapen som et nett: Kunnskapen din er ikke en lineær kurve – det er et nett av ideer og konsepter. Når du står fast, kan du bruke det du allerede har lært for å finne løsninger.

• Vær tålmodig: Det er helt normalt at fremgangen kan stoppe opp etter en stund. Dette kan være et tegn på at du er i ferd med å takle mer komplekse utfordringer – noe som betyr at du faktisk er på vei til å forstå på et dypere nivå. Ikke mist motet!
  
  Vær også oppmerksom på at hukommelsen vår jobber mot oss gjennom det som kalles «glemselskurven» – en naturlig prosess der vi gradvis glemmer informasjon over tid hvis vi ikke repeterer den. Dette gjør det ekstra viktig å holde læringen aktiv gjennom repetisjon og praktisk bruk. Jo mer vi repeterer og knytter kunnskapen til nye situasjoner, desto bedre husker vi den, og desto mer kan vi bygge videre på den. Tålmodighet og jevn repetisjon gir deg styrken til å mestre stadig mer avanserte temaer.

• Bruk erfaringene dine: Du har allerede lært mye, selv om du kanskje ikke har alle svarene. Erfaringene dine gir et solid fundament for videre læring og utvikling. Mange utfordringer har fellestrekk, selv når de oppstår i ulike områder. Tenk på en selger og en helsearbeider: Begge jobber for å gjøre det beste for dem de hjelper.
  
  Et problem er et problem, uansett felt – det handler bare om å identifisere hva problemet, eller rettere sagt, utfordringen er, og om du har de rette verktøyene for å løse den, enten det gjelder helse eller teknologi. Med dette perspektivet kan vi utveksle erfaringer på tvers av roller og bransjer, noe som gir innsikt uansett hvem vi snakker med eller hva vi jobber med. Noen ganger kan en utfordring i én sektor, som stress fra utdatert teknologi på en arbeidsplass, ha konsekvenser som går langt utover selve problemet – kanskje til og med påvirke helsen. Kanskje medisiner gir midlertidig lindring, men den egentlige løsningen kan være å ta tak i problemet på jobben.

Avslutning

Læring er en reise, og det er helt greit å ta den i sitt eget tempo. Det handler ikke alltid om å bli ekspert på ett tema, men om å bygge på det man allerede vet og bruke erfaringene til å møte nye utfordringer. Så hvis du ikke føler at du kan alt, men vet hvor du kan finne svarene – vær stolt av det! Det er nettopp den fleksibiliteten som gir oss muligheten til å håndtere hva som helst som kommer vår vei.

En ting jeg ofte vender tilbake til er analogien fra elektronikkens verden, spesielt datamaskiner. Vi vet alle at en datamaskin trenger en omstart av og til for å unngå å bli treg, og det samme gjelder mange av de små enhetene vi bruker hver dag. Hver liten boks som skal hjelpe oss, er som en liten datamaskin – med minne, kretskort og kondensatorer som trenger å nullstilles iblant. Da kommer vi til det som mange kaller «svenskeknappen,» eller som jeg sier, en god, gammeldags omstart. Legger du inn en preventiv omstart av de elektroniske enhetene du bruker på jobb nå og da, vil du være langt på vei første skritt til å få en mer problemfri hverdag. Har du veldig mye, eller ikke vet hva du har på kontoret, kan du for enkelhetens skyld bare resette etasje for etasje via sikringskapet. Det som ikke automatisk starter opp som det skal burde uansett ha vedlikehold. – Det var da enda godt du oppdaget det før det virkelig var nødvendig og potensielt kunne bli en krise, skal du tenke i så fall.