-
Har du hørt om The Golden Circle?
·
Hvis du ønsker å være en inspirerende leder og få folk til å tro på deg, holder det ikke å bare fortelle hva du vil gjøre. Du må formidle hvorfor du gjør det du gjør. Simon Sineks konsept «Den gylne sirkel» forklarer hvorfor noen organisasjoner og ledere er i stand til å inspirere der andre ikke klarer det. Kjernen i denne modellen er å starte med «hvorfor» – det grunnleggende formålet eller troen bak det du gjør. Sinek hevder at de fleste bedrifter vet hva de gjør og hvordan de gjør det, men kun de mest inspirerende vet hvorfor de gjør det.
«People don’t buy what you do, they buy WHY you do it»
– Simon Sinek
Hvordan bedre lykkes med salg og markedsføring
Sitatet kan relateres til hvordan bedre lykkes med salg og markedsføring ved å fokusere på verdien av produktet eller tjenesten du tilbyr, heller enn produktet i seg selv.
Apple, som et eksempel, kommuniserer ikke bare hva de lager (som flotte datamaskiner), men hvorfor de lager dem – for å utfordre status quo og tenke annerledes. Denne tilnærmingen appellerer til kunder som deler samme tro, og skaper lojalitet. Sineks poeng er at folk ikke kjøper hva du gjør, men hvorfor du gjør det. Derfor er det viktig å fokusere på å formidle formålet og verdiene dine for å inspirere og bygge sterke, lojale relasjoner med både kunder og ansatte.
Å forstå og kommunisere ditt ‘hvorfor’ kan være det som skiller deg fra konkurrentene og gjør deg i stand til å bygge dype, meningsfulle relasjoner med både kunder og ansatte. Ved å begynne med ‘hvorfor’ kan du ikke bare inspirere, men også skape et fundament av tillit og lojalitet som varer. Dette er nøkkelen til suksess i en verden hvor produkter og tjenester raskt kan bli kopiert, men ekte inspirasjon og tilknytning ikke kan det.
Ta deg tid til å reflektere over ditt ‘hvorfor’, og se hvordan det kan transformere måten du leder, selger og markedsfører på. Som Simon Sinek så kraftfullt illustrerer, vil de som starter med ‘hvorfor’ alltid ha et fortrinn.
Se Simon Sineks TED Talk for en dypere forståelse av hvordan du kan bruke ‘Den gylne sirkel’ til å inspirere og lede med hensikt.
Simon Sinek presents a simple but powerful model for how leaders inspire action, starting with a golden circle and the question «Why?» His examples include Apple, Martin Luther King, and the Wright brothers. The Golden Circle består av tre sirkler
Hvorfor
Kjernen i modellen handler om «Hvorfor.» Dette refererer til organisasjonens eller lederens formål, tro eller årsak til eksistens. «Hvorfor» representerer motivasjonen bak alt som blir gjort, og Sinek argumenterer for at dette er det viktigste elementet. De mest suksessrike og inspirerende organisasjonene starter alltid med «Hvorfor.»
Hvordan
Dette nivået dekker prosessene eller verdiene som gjør det mulig for en organisasjon å realisere sitt «Hvorfor.» Det handler om de unike tilnærmingene eller metodene som skiller dem fra andre.
Hva
Ytterste sirkel representerer «Hva,» som refererer til hva organisasjonen faktisk gjør – produktene eller tjenestene de tilbyr. Dette er det mest åpenbare elementet, og det som de fleste organisasjoner fokuserer på.
Nevrovitenskap
Han bruker nevrovitenskap for å forklare hvorfor denne modellen er effektiv for å inspirere mennesker.
- Hva: Dette tilsvarer neocortex, den delen av hjernen som er ansvarlig for rasjonell og analytisk tenkning, samt språk. Neocortex er god til å forstå fakta og detaljer, men den er ikke det primære stedet for beslutningstaking basert på følelser.
- Hvorfor og Hvordan: Disse nivåene tilsvarer det limbiske systemet, som er ansvarlig for følelser, atferd og beslutningstaking. Det limbiske systemet har ingen kapasitet for språk, men det er hvor våre følelser og intuisjoner ligger. Det er også her vi tar de fleste av våre beslutninger. Siden «Hvorfor» og «Hvordan» appellerer til denne delen av hjernen, kan de være mye mer overbevisende enn bare å presentere fakta (som hører til «Hva»).
Sinek argumenterer for at når ledere og organisasjoner kommuniserer fra innsiden og ut, altså starter med «Hvorfor,» snakker de direkte til det limbiske systemet, og dermed til følelsene og den intuitive delen av hjernen. Dette fører til sterkere følelsesmessige forbindelser og mer meningsfulle relasjoner med kunder, ansatte og andre interessenter. Dette er også grunnen til at folk ofte føler en dypere lojalitet til merker eller ledere som de føler deler deres grunnleggende verdier.
Simon Sineks påstand om at «The Golden Circle» er relatert til hvordan hjernen fungerer, spesielt med referanse til neocortex og det limbiske systemet, er en interessant teori, men den mangler direkte vitenskapelig bevis og er ikke bredt akseptert i det vitenskapelige miljøet.
- Nevrovitenskapelig basis: Sineks påstand om at det limbiske systemet er ansvarlig for beslutningstaking og følelser, mens neocortex er ansvarlig for rasjonell tenkning, er delvis riktig. Imidlertid er hjernens funksjoner mer komplekse enn denne todelingen antyder. Det er sant at det limbiske systemet spiller en rolle i følelser og minner, men beslutningstaking involverer ofte et samspill mellom mange forskjellige deler av hjernen, inkludert neocortex.
- Forenkling av hjernens funksjoner: Sinek forenkler hjernens funksjoner for å støtte sin modell. Mens det er sant at følelser og intuisjon kan påvirke beslutningstaking, og at folk ofte tar beslutninger basert på følelser, er det ikke vitenskapelig korrekt å si at kommunikasjon som appellerer til «Hvorfor» direkte «snakker til» det limbiske systemet på en måte som rasjonell informasjon ikke gjør.
- Manglende empiriske studier: Det er ingen omfattende vitenskapelige studier som direkte støtter «The Golden Circle» som en nevrovitenskapelig modell. Sineks modell er mer en intuitiv og praktisk ramme for hvordan effektiv kommunikasjon kan inspirere mennesker, enn en teori med solid forankring i nevrovitenskap.
Avslutningsvis
Selv om Simon Sineks «The Golden Circle» har vært svært innflytelsesrik og resonert godt med mange innenfor ledelse og markedsføring, bør påstandene hans om at modellen er basert på hvordan hjernen fungerer, tas med en viss forsiktighet. Det er mer korrekt å si at modellen hans er en inspirerende måte å tenke på, enn at den er vitenskapelig bevist.
-
SWOT i risikoanalyser
·
Selv om SWOT-analyser ofte assosieres med strategisk planlegging og forretningsutvikling, kan de tilpasses og brukes for å vurdere og redusere risikoer effektivt. Her er hvordan en SWOT-analyse kan benyttes i risikostyring:
Styrker som risikoreduksjon
- Identifiser styrkene i din organisasjon eller prosjekt som kan bidra til å redusere potensielle risikoer. Disse styrkene kan inkludere en solid økonomisk posisjon, et erfarent og kompetent team, robust teknologi eller effektive prosesser.
- Bestem hvordan disse styrkene kan utnyttes for å redusere virkningen eller sannsynligheten for spesifikke risikoer. For eksempel kan en sterk økonomisk posisjon brukes til å finansiere risikoreduksjonsstrategier.
Svakheter som risikoer
- Gjenkjenn svakhetene eller sårbarhetene innen din organisasjon eller prosjekt som potensielt kan forverre risikoer. Svakheter kan inkludere utilstrekkelige ressurser, mangel på ekspertise eller ineffektive prosesser.
Forbedre den totale risikostyringen
Utvikle strategier for å adressere disse svakhetene proaktivt for å redusere deres bidrag til risiko. Å styrke disse områdene kan forbedre den totale risikostyringen.
- Muligheter som Risikoutnyttelse:
- Vurder muligheter som kan oppstå som følge av risikoer. Noen risikoer kan skape muligheter for innovasjon, kostnadsreduksjon eller konkurransefortrinn.
- Evaluér om disse mulighetene kan utnyttes for å motvirke eller balansere de negative virkningene av visse risikoer. Denne proaktive tilnærmingen kan omdanne risikoer til fordeler.
- Trusler som Identifiserte Risikoer:
- Identifiser eksterne trusler eller risikoer som kan påvirke din organisasjon eller prosjekt. Disse truslene kan inkludere økonomiske nedgangstider, markedsvolatilitet, regulatoriske endringer eller konkurransepress.
- Utvikle risikoreduksjonsstrategier spesifikke for disse eksterne truslene, som kan involvere diversifisering, beredskapsplanlegging eller regulatoriske tiltak.
- Integrasjon med Risikostyringsrammeverk:
- Inkluder resultatene fra SWOT-analysen i din organisasjons bredere risikostyringsrammeverk eller strategi.
- Bruk SWOT-analysen til å prioritere risikoer, allokere ressurser og veilede utviklingen av risikoreduksjons- og responsplaner.
- Kontinuerlig Overvåking og Tilpasning:
- Anerkjenn at både interne og eksterne faktorer kan endre seg over tid. Kontinuerlig overvåk din organisasjons styrker, svakheter, muligheter og trusler, og juster risikostyringsstrategiene dine deretter.
Ved å integrere en SWOT-analyse i dine risikostyringspraksiser, kan du oppnå en helhetlig forståelse av din organisasjons risikolandskap og utvikle proaktive strategier for å håndtere og redusere risikoer effektivt. Denne tilnærmingen hjelper organisasjoner med å bli mer motstandsdyktige og bedre forberedt på å navigere usikkerhet og utfordringer.
Mark Zuckerberg skal en gang ha sagt:
“The biggest risk is not taking any risk. In a world that’s changing really quickly, the only strategy that is guaranteed to fail is not taking risks”
Denne artikkelen er utarbeidet av KI-verktøy og deretter veldig lett bearbeidet av meg.
-
Dette er Business Model Canvas
·
«Business Model Generation» er en bok skrevet av Alexander Osterwalder og Yves Pigneur, først utgitt i 2010. Den er grunnleggende innen forretningsstrategi og innovasjon. Boken introduserer et verktøy kalt «Business Model Canvas,» som hjelper med å utvikle, analysere og innovere forretningsmodeller.
Ni byggeklosser i Business Model Canvas
Business Model Canvas består av ni byggeklosser som hjelper organisasjoner med å beskrive, designe, utfordre og justere sine forretningsmodeller. Disse blokkene inkluderer kundesegmenter, verdiløfter, kanaler, kunderelasjoner, inntektsstrømmer, nøkkelressurser, nøkkelaktiviteter, nøkkelpartnere og kostnadsstruktur.
Business Model Canvas er delt inn i ni seksjoner som hver representerer et essensielt element av en forretningsmodell. Øverst vises feltene for nøkkelpartnere, nøkkelaktiviteter og verdiløfte, som angir hva virksomheten trenger for å skape verdi. Til høyre finner vi kundegrupper, kunderelasjoner og kanaler, som fokuserer på hvordan virksomheten når og betjener sine kunder. Nederst er kostnadsstruktur og inntektsstrømmer, som viser de økonomiske aspektene ved modellen. Hver del er representert med små ikoner som illustrerer innholdet. Boken understreker hvor viktig det er å ha en klar og godt strukturert forretningsmodell for å lykkes. Den oppfordrer gründere og bedriftsledere til å tenke nøye gjennom ulike aspekter av virksomheten og hvordan de kan skape verdi for kundene samtidig som de sikrer lønnsomhet.
«Business Model Generation» har hatt stor innvirkning på entreprenørskap, innovasjon og forretningsstrategi. Den brukes mye av startups, etablerte bedrifter og organisasjoner som vil forbedre og optimalisere sine forretningsmodeller. Bokens prinsipper og Business Model Canvas har blitt essensielle verktøy for å fremme innovasjon og skape bærekraftige forretningsmodeller i et raskt skiftende landskap.
Min erfaring med BMC
Jeg ble introdusert for Business Model Canvas da vi startet Easymeeting.net. Over tid har jeg innsett at det er nyttig langt utover forretningsplanlegging – jeg har brukt det aktivt til å forme både karriereveien min og livet generelt.
Faktisk var det BMC som inspirerte meg til å opprette denne nettsiden i oktober 2023, opprinnelig for å utvide CV-en min med noen ekstra sider. Siden den gang har prosjektet tatt nye retninger.
Boken har alltid ligget lett tilgjengelig, og jeg blar stadig i den. Men jeg vil på ingen måte påstå at jeg mestrer alt den inneholder – det er mye å fordøye, og hver gang jeg tar den opp, ser jeg nye sammenhenger og perspektiver. Selv om du kanskje allerede kjenner til og bruker Business Model Canvas, kan boken være en verdifull ressurs for både inspirasjon og læring. Nettopp derfor har jeg innsett at Business Model Canvas ikke er et engangsverktøy, men en dynamisk blåkopi for enhver virksomhet. Regelmessig revisjon og oppdatering er nøkkelen til å holde den relevant og effektiv.
- Forretningslandskapet endrer seg stadig
Markedsforhold endres, nye teknologier dukker opp, og kundepreferanser skifter. Ved å regelmessig gjennomgå canvasen kan du holde deg oppdatert og tilpasse forretningsmodellen din deretter. Dette lar deg proaktivt respondere på utfordringer og gripe muligheter etter hvert som de oppstår.
- Samordning i organisasjonen
Når alle ansatte forstår forretningsmodellen, kan de bedre samordne innsatsen sin med selskapets strategi. Dette sikrer at alle jobber mot felles mål og snakker samme språk når det gjelder forretningsens kjerneelementer.
- Fremme innovasjon
Canvasen oppfordrer ansatte til å tenke kritisk om hver komponent, noe som fører til nye innsikter og ideer for å forbedre og utvide forretningsmodellen.
- Effektiv kommunikasjon
En delt forståelse av canvasen letter diskusjoner om strategi, kundebehov og selskapets verdi. Åpen kommunikasjon fører til bedre beslutninger, problemløsning og en mer sammenhengende organisasjonskultur.
- Onboarding og medarbeiderutvikling
Canvasen hjelper nye ansatte raskt å forstå selskapets forretningsmodell og deres rolle i det større bildet. Dette akselererer onboarding og sikrer at alle bidrar til samme mål.
- Risikostyring
Ved regelmessig gjennomgang av canvasen kan du identifisere svakheter eller sårbarheter i forretningsmodellen og ta tiltak før de blir store utfordringer.
- Håndtering av endringer: Under store endringer eller strategiske skifter fungerer canvasen som et holdepunkt. Den hjelper med å kommunisere og implementere endringer effektivt i hele organisasjonen.
Oppsummering
Kort sagt, Business Model Canvas er et dynamisk verktøy som bør utvikle seg med virksomheten din. Ved å holde alle ansatte på samme side, fremme kontinuerlig forbedring og innovasjon, og tilpasse seg endringer, kan organisasjoner navigere komplekse forretningslandskap og blomstre på lang sikt.
En SWOT-analyse ofte er et godt utgangspunkt før man dykker ned i detaljene som en Business Model Canvas (BMC) avdekker. Her er grunnen til det:
- SWOT-analyse gir en overordnet forståelse av organisasjonens styrker, svakheter, muligheter og trusler. Denne brede analysen hjelper deg med å identifisere hvilke områder som trenger oppmerksomhet, og hvor det er potensial for vekst eller risiko for problemer.
- Business Model Canvas går dypere inn i detaljene ved å bryte ned forretningsmodellen i ni komponenter: kundesegmenter, verdiløfte, kanaler, kundeforhold, inntektsstrømmer, nøkkelressurser, nøkkelaktiviteter, nøkkelpartnere, og kostnadsstruktur. BMC er mer operasjonelt fokusert og hjelper med å konkretisere hvordan du kan bygge en levedyktig forretningsmodell.
Ved å starte med en SWOT-analyse, får du et klart bilde av det strategiske landskapet. Dette gjør det lettere å bruke Business Model Canvas til å konkretisere hvordan du kan utnytte styrkene dine, håndtere svakhetene, gripe mulighetene og redusere truslene i forretningsmodellen din.
- Forretningslandskapet endrer seg stadig
-
Ta bedre valg med SWOT: Fra strategi til hverdagsbeslutninger
·
I en stadig mer kompleks og konkurransepreget verden blir det viktigere enn noensinne å ta informerte beslutninger, enten det gjelder virksomhetsstrategier eller hverdagslige valg. Et av de mest brukte og anvendelige verktøyene for dette formålet er SWOT-analysen. SWOT er et engelsk uttrykk og forkortelse for «Strengths, Weaknesses, Opportunities, og Threats».
Med disse fire sentrale komponentene – styrker, svakheter, muligheter og trusler – gir en SWOT-analyse en strukturert tilnærming til å evaluere både interne og eksterne faktorer som påvirker en organisasjon eller enkeltperson.
SWOT i næringslivet
I forretningsverdenen er SWOT-analyse et uunnværlig strategisk verktøy som gir bedrifter en klar forståelse av sin nåværende posisjon i markedet og hjelper dem med å planlegge for fremtiden.
SWOT-analysen gir innsikt i både interne styrker som kan utnyttes, og svakheter som må forbedres, samt eksterne muligheter og trusler som kan påvirke bedriftens suksess.
For eksempel kan en bedrift som gjennomfører en SWOT-analyse av sin markedsføringsstrategi, avdekke at et sterkt merkevareimage er en betydelig styrke som kan utnyttes i nye kampanjer. Samtidig kan de identifisere trusler fra nye konkurrenter som må adresseres for å beskytte markedsandelen. Ved å forstå dette bildet, kan bedriften bedre tilpasse sine strategier for å maksimere suksess og minimere risiko.
En SWOT-analyse er også et nyttig verktøy når man vurderer å innføre eller forbedre spesifikke produkt- eller tjenestefunksjoner. Gjennom å analysere interne styrker og svakheter, samt eksterne muligheter og trusler, kan organisasjoner ta informerte beslutninger om gjennomførbarheten og den potensielle påvirkningen av slike endringer. Ved å vurdere det eksterne landskapet, kan man også identifisere muligheter som støtter de foreslåtte endringene, samt trusler som kan hindre deres suksess.
SWOT i personlig beslutningstaking
Mens SWOT-analysen ofte assosieres med bedriftsstrategi, er prinsippene like nyttige på et personlig nivå. I hverdagen står vi alle overfor en rekke beslutninger som kan dra nytte av en SWOT-tilnærming, selv om vi kanskje ikke alltid tenker på det som en formell prosess.
For eksempel, når du står overfor en avgjørelse om hvorvidt du skal ta bilen eller bussen til jobb, gjennomgår du i praksis en SWOT-analyse. Du vurderer styrker (komforten ved å kjøre bil), svakheter (kostnadene ved bensin), muligheter (tidsbesparelser), og trusler (trafikk eller mangel på parkering).
Personlig erfaring med SWOT
Personlig har jeg funnet SWOT-analyse uunnværlig både i mitt profesjonelle og private liv. Som Product Manager er jeg ofte ansvarlig for å ta avgjørelser som påvirker både produktets utvikling og teamets retning. SWOT-analysen hjelper meg med å strukturere mine vurderinger og ta velbegrunnede beslutninger.
Et eksempel fra min karriere illustrerer dette: Da jeg ble innleid for å hjelpe et selskap med montasje av møteromsutstyr, oppstod det et problem da en kritisk komponent ikke kunne brukes. Situasjonen krevde rask handling, og jeg nølte ikke med å ta ansvar, selv om det innebar å gå utover min myndighet. Ved å veie de umiddelbare mulighetene opp mot truslene, bestemte jeg meg for å kjøpe en alternativ komponent, selv om den var dyrere. Denne beslutningen, basert på en rask SWOT-vurdering, sikret at installasjonen ble fullført i tide og uten de ekstra ulempene og kostnadene alternativet ville medført. For meg var det å handle raskt og effektivt den beste måten å løse situasjonen på, selv om det innebar å ta avgjørelser som ikke var i min opprinnelige rollebeskrivelse.
Men SWOT-analysen er ikke bare nyttig i akutte situasjoner. Når jeg har god tid, bruker jeg den mer grundig for å sikre at jeg tar den beste mulige beslutningen. Selv om dette kan virke tidkrevende, gir det meg trygghet i mine valg og gjør at jeg kan justere kursen om nødvendig.
En annen erfaring jeg har gjort meg er at mange bruker SWOT-analyse aktivt i oppstarten av et prosjekt, men sjelden eller aldri tar den opp igjen underveis. Enten det gjelder SWOT-analyser eller forretningsplaner, minner jeg om at det er viktig å revidere dem med jevne mellomrom for å se om noe har endret seg, og om grunnlaget for beslutningene fortsatt er til stede. Denne kontinuerlige vurderingen gir rom for justeringer som kan være avgjørende for suksess, og sikrer at strategien alltid er tilpasset dagens virkelighet
Oppsummering
SWOT-analysen er et allsidig og kraftfullt verktøy som kan brukes både i næringslivet og privatlivet for å ta bedre beslutninger. I en profesjonell kontekst gir den en solid ramme for å vurdere strategiske muligheter og risikoer, mens den på et personlig nivå kan bidra til mer reflekterte og trygge valg. For meg har SWOT-analyse vært en uunnværlig del av min beslutningsprosess, og jeg tror at dens struktur og klarhet kan være like nyttig for alle som søker å navigere kompleksiteten i både arbeidslivet og hverdagen.