Sharing is caring
Jeg tror på at man får dobbelt tilbake av det man deler. Denne bloggen er min plattform for å dele tanker, erfaringer og kunnskap jeg har tilegnet meg. Jeg skriver om egne refleksjoner og håper å samle disse for å dele innsikt og verdifulle lærdommer. Alt jeg deler er ment som et utgangspunkt for refleksjon og læring, da det alltid er mer å lære.
Utforsk mine siste innlegg, velg en kategori til venstre, eller se alle her. Den aller nyeste artikkelen jeg har publisert finner du under:
-
Kildekritikk
·
Kildekritikk er viktig. Dette er noe jeg ble klar over i ung alder via vær varsom plakaten for media. Men det var i en tid før internett og sosiale media. I dagens digitale verden er kildekritikk mer relevant enn noen gang. Vi får mesteparten av informasjonen vår via internett, og det er viktig å være bevisst på kvaliteten og troverdigheten av kildene vi bruker.
Algoritmene til søkemotorer og nettsider vi klikker på er designet for å gi oss mer av det vi allerede er interessert i, uansett om informasjonen er nyttig, sann eller ikke. Å være klar over dette gir oss mulighet til å være litt mer kritiske i forhold til hva man leser og forholder seg til. Og ved å ha et mer nyansert bilde kan man i informasjonsjungelen aktivt søke etter og vurdere motsatte synspunkter for å få et helhetlig bilde.
1. Ansvarlighet
Journalister har et stort ansvar for hvordan deres arbeid påvirker enkeltpersoner, samfunn og det offentlige ordskiftet. De skal alltid vurdere konsekvensene av sine valg og være bevisste på hvordan deres dekning kan påvirke livene til dem de skriver om.
2. Korrekthet
Korrekthet er en hjørnestein i journalistikk. Dette innebærer å presentere fakta som kan verifiseres, og å være grundig i researchprosessen. Journalister skal unngå spekulasjoner og sørge for at informasjonen de gir ut er nøyaktig og oppdatert.
3. Rettferdighet
Alle parter som er involvert i en sak skal behandles rettferdig. Dette betyr å gi dem mulighet til å komme til orde, samt å unngå skjevhet i fremstillingen. Journalistene skal stræbe etter å presentere ulike perspektiver og kontekster.
4. Personvern
Respekten for privatliv er avgjørende. Journalister må være varsom med hvordan de bruker informasjon om enkeltpersoner, spesielt i saker som kan medføre skader. Det er viktig å vurdere om offentlighetens interesse overstiger individets rett til privatliv.
5. Kildekritikk
Kildekritikk er essensielt for å opprettholde troverdighet. Journalister må være kritiske til informasjon de mottar og verifisere kilder før publisering. Dette gjelder både skriftlige kilder og intervjuobjekter, for å unngå spredning av feilinformasjon.
6. Uavhengighet
Uavhengighet fra eksterne interesser er viktig for journalistens objektivitet. Journalister skal unngå situasjoner som kan føre til interessekonflikter, og ikke la økonomiske eller politiske forhold påvirke deres dekning.
7. Åpenhet
Åpenhet handler om å være tydelig om hvordan informasjon er innhentet og hvilke metoder som er brukt. Journalister skal være åpne om sin rolle og eventuelle relasjoner til kilder, slik at publikum kan forstå bakgrunnen for rapporteringen.
8. Respekt for den enkelte
Journalister skal alltid vise respekt for menneskers verdighet. Dette innebærer å være varsom med språk og bilder, og å unngå å skape unødig skade eller krenkelser.
I helse- og forskningsfeltet er det viktig å ha klarhet i begrepene vi bruker, spesielt når vi diskuterer sikkerhet, effekt og troverdighet. Denne artikkelen sammenligner sentrale begreper som studie, forskning, undersøkelse, rapport, samt forskrifter, lover, regler og ulike typer tester. Vi vil også se på hvordan disse begrepene relaterer seg til kildekritikk og troverdighet.
Studie vs. Forskning vs. Undersøkelse vs. Rapport
Kategori Definisjon Formål Troverdighet Forskning En vitenskapelig prosess for å generere ny kunnskap gjennom systematiske metoder. Avdekke ny kunnskap eller bekrefte eksisterende teorier. Høyest troverdighet, spesielt når den er fagfellevurdert. Studie En systematisk analyse av et spesifikt emne for å finne nye innsikter. Dypere forståelse av et spesifikt tema eller problemstilling. Høy troverdighet, avhengig av metodikk og publisering. Undersøkelse En prosess der data samles inn for å belyse et spesifikt spørsmål eller problemstilling. Samle inn data for å kartlegge situasjoner eller spørsmål. Varierer i troverdighet, avhengig av metodens grundighet og representativitet. Rapport En skriftlig sammenstilling av informasjon og funn, ofte basert på data eller tidligere undersøkelser. Informere eller oppsummere funn og prosesser til et bestemt publikum. Varierer, men offentlige og akademiske rapporter har generelt høyere troverdighet enn kommersielle rapporter. Kildekritikk
Når man vurderer forskning, studier, undersøkelser og rapporter, er kildekritikk avgjørende. Kilder kan variere i troverdighet avhengig av hvor godt de er utført og publisert. Fagfellevurderte studier og rapporter fra anerkjente institusjoner har generelt høyere troverdighet. Det er viktig å vurdere metodikk, forskningsdesign og eventuelle skjevheter før man trekker konklusjoner.
Forskrifter vs. Lover vs. Regler
Kategori Definisjon Formål Eksempler Lover Rettsregler som er vedtatt av nasjonale eller lokale myndigheter. Regulere samfunnsforhold, beskytte rettigheter, og fremme rettferdighet. Grunnloven, straffeloven, arbeidsmiljøloven Forskrifter Detaljerte regler og bestemmelser som utarbeides av en offentlig myndighet. Gi praktisk gjennomføring av lovene og sørge for spesifikke tiltak og standarder. Byggforskrifter, forskrift om smittevern Regler Generelle retningslinjer som kan være både formelle og uformelle. Styre atferd innen spesifikke rammer, som i organisasjoner eller grupper. Skoleregler, interne retningslinjer for arbeidsplasser Kildekritikk
Kildekritikk er også relevant her. Lover og forskrifter er vedtatt av myndigheter og har høy troverdighet. Regler kan derimot være mer varierende i troverdighet, avhengig av kilden de kommer fra. Det er viktig å være kritisk til hvor og hvordan reglene blir formulert, spesielt i organisasjonskontekster.
Ulike Typer Tester
Kategori Definisjon Formål Eksempler Kliniske tester Studier som vurderer effekten og sikkerheten til legemidler eller behandlinger. Bekrefte effekt og sikkerhet før produkter godkjennes. Legemiddelstudier, behandling av sykdommer. Dermatologiske tester Tester som vurderer hudens reaksjon på produkter for å avdekke irritasjon eller allergi. Vurdere sikkerhet ved hudkontakt. Hudprodukter, kosmetikk. Laboratorietester Tester utført i et laboratorium for å analysere biologiske prøver. Diagnostisere sykdommer og tilstander. Blodprøver, urinprøver. Psykometriske tester Tester som vurderer kognitive evner, personlighet eller ferdigheter. Måle psykologiske egenskaper og evner. IQ-tester, personlighetstester. Funksjonelle tester Tester som vurderer kroppens funksjoner og ytelse. Evaluere helse og funksjonsevne. Stress tester, hjertefunksjonstester. Kildekritikk
Kildekritikk er viktig når man vurderer tester, spesielt kliniske tester og dermatologiske tester. Det er avgjørende å vurdere om studiene er utført i henhold til vitenskapelige metoder og om resultatene er publisert i anerkjente tidsskrifter.
Konklusjon
Ved å forstå og skille mellom de ulike begrepene i helse og forskning kan man gjøre bedre vurderinger av informasjon og forskning. Kildekritikk er en essensiell ferdighet i denne sammenhengen, da den bidrar til å sikre at vi baserer våre beslutninger på troverdig informasjon. I en tid der informasjon er lett tilgjengelig, er det viktigere enn noen gang å kunne vurdere kvaliteten på kildene vi benytter oss av.
