I en tid hvor arbeidshverdagen stadig endrer seg, er én ting klart: Ansatte vektlegger balansen mellom jobb og privatliv mer enn noen gang. Fleksibilitet og forståelse for individuelle behov handler ikke lenger bare om trivsel, men også helt avgjørende for motivasjon, lojalitet og langsiktig engasjement.
Både Deloittes Global Human Capital Trends-rapporter og forskning på job demands–resources-modellen (Bakker & Demerouti) bekrefter dette: Når kravene øker uten at ressursene følger med, øker risikoen for stress og utbrenthet. Når balansen er sunn, derimot, blomstrer både produktivitet, trivsel og innovasjon.
Arbeidsliv i endring – og eksempler på nye løsninger
Under pandemien så vi hvordan fleksibilitet kunne bli et spørsmål om overlevelse.
Et ferskt eksempel er en bedrift som, for å møte økonomiske utfordringer i forbindelse med pandemien, gikk fra femdagers til firedagers arbeidsuke. Nedgangen på 20 % i lønnskostnader berget ikke bare virksomheten, og da de igjen kunne tilby 100 % lønn, beholdt de den korte uken, og produksjonen gikk i været.
Dette viser at når arbeidsgivere tør å tenke nytt rundt balansen mellom arbeid og fritid, kan resultatene bli bedre enn forventet.
VIKTIG!
Balanse mellom jobb og fritid er ikke det samme som å balansere mellom jobb og fritid…
Arbeidsmoral må balanseres med egen helse
Jeg har alltid hatt høy arbeidsmoral, og i mange år gjorde jeg det til en vane å bruke fridager og avspasering til private ærend, slik at jeg kunne være mest mulig effektiv i arbeidstiden. Jeg planla fravær nøye for at arbeidet skulle flyte videre, og stilte alltid opp med sterk ansvarsfølelse og lojalitet – både overfor kolleger og arbeidsgiver.
Jeg tok aldri plass eller gjorde noe stort nummer ut av egen innsats. Jeg bare sørget for at ting fungerte. Men i ettertid har jeg sett at det å ikke synliggjøre egen arbeidsmoral også kan slå feil vei. For god arbeidsmoral blir sjelden lagt merke til. Når ting flyter, tenker få over hvem som sørger for det. Og når man plutselig står uten jobb, er det lett å bli glemt.
Jeg har måttet lære at god arbeidsmoral ikke betyr å presse seg selv, og at det også betyr å ta plass og gjøre seg synlig. Det er ikke skryt å fortelle hva du gjør – det er informasjon. Det handler også om å vite når man må stoppe opp. Å sette grenser. Å si nei, ikke av latskap, men av klokskap.
Lojalitet handler ikke om å stille opp til enhver tid. Det handler om å holde ut over tid.
Sterk arbeidsmoral uten egenomsorg er som å kjøre en bil uten å sjekke oljen. Det går fint, helt til det ikke gjør det. Og da hjelper det lite hvor mange mil man rakk å kjøre før motoren røk. Balanse handler derfor ikke om å velge mellom å være pliktoppfyllende eller å ta vare på seg selv. Det handler om å forstå at det ene forutsetter det andre.
Hjemmekontor – en velsignelse og en fallgruve
Hjemmekontor har revolusjonert hvordan vi tenker om tilstedeværelse på jobb. Fordelene er mange:
- Redusert smitterisiko
- Økt fleksibilitet
- Mulighet for bedre balanse mellom jobb og privatliv
Men samtidig kommer nye utfordringer:
- Uklare grenser mellom arbeid og fritid
- Lavere terskel for å kjenne seg «for syk» til å jobbe
- Mindre sosial kontakt med kollegaer
For meg personlig har hjemmekontor vært en viktig mulighet, selv om jeg har valgt å bruke den lite. Jeg jobber bedre på kontoret, med struktur og fellesskap rundt meg – men det å ha fleksibiliteten har i seg selv vært verdifullt.
Samtidig er det viktig å huske at hjemmekontor ikke er en universell mulighet. Mange yrker krever fysisk tilstedeværelse. Å verdsette fleksibilitet betyr også å anerkjenne dem som ikke har de samme alternativene.
Lav terskel for fravær: En ny utfordring
Med økt fleksibilitet kommer også nye utfordringer: Når grensene mellom arbeid og fritid viskes ut, kan det bli lettere å la private ærender snike seg inn i arbeidstiden – eller å bli hjemme for milde plager.
Dette kan skape:
- Frustrasjon blant ansatte som alltid stiller opp
- Urettferdighetsfølelse internt
- Lavere samlet produktivitet
Løsningen: Fleksibilitet må balanseres med ansvarsfølelse – begge veier.
Forebygging av utbrenthet starter med balanse
Forskning viser at psykiske lidelser nå er blant de viktigste årsakene til sykefravær.
Å investere i forebygging er derfor ikke lenger et «fint tillegg» – det er en nødvendighet.
Dette innebærer:
- Å kjenne egne grenser og lytte til kroppen
- Å skape en åpen kultur rundt psykisk helse
- Å tilby fleksible løsninger for ansatte som trenger en gradvis tilbakeføring etter sykdom
- Å normalisere viktigheten av pauser, hvile og balanse
Ved å prioritere dette kan vi skape arbeidsplasser som ikke bare leverer resultater, men også tar vare på menneskene som skaper dem.
Les gjerne min tidligere artikkel om å forebygge utbrenthet.
Avsluttende tanker
Balanse mellom jobb og fritid er ikke et luksusgode. Det er selve fundamentet for et bærekraftig, produktivt og menneskelig arbeidsliv. Ved å ta ansvar både for oss selv og hverandre, kan vi skape arbeidsplasser hvor både mennesker og virksomheter vokser – sammen.
Vil du dele dine tanker?
Hvordan har du opplevd endringene i balansen mellom jobb og fritid de siste årene? Legg gjerne igjen en kommentar – vi lærer best sammen.
