BLOGG

  • Product Manager – Ansvar uten myndighet, men med stor innflytelse

    Product Manager – Ansvar uten myndighet, men med stor innflytelse

    ,

    ·

    I 2018 var jeg sliten. Ikke fordi jeg mistrivdes – tvert imot. Jeg hadde en rolle jeg likte, med mer beslutningskraft enn mange andre Product Managers. Men etter mange år i et selskap som levde i konstant startup-modus, med omstillinger og endrede prioriteringer, begynte det å tære. Hver gang vi nærmet oss et mål, endret retningen seg – som om noen var redd for at jeg skulle lykkes.

    Som en hybrid av PM, PO og prosjektleder hadde jeg ansvar for strategi, backlog og leveranser. Men hver gang vi bygget fart, ble ressursene flyttet, og vi måtte starte på nytt. Til slutt føltes det som å prøve å bestige to fjelltopper samtidig – i konstant bevegelse, men uten den fremdriften jeg ønsket og la til rette for.

    PM omtales ofte som “CEO of the product”, men forskjellen er tydelig: En CEO har beslutningsmakt. Som PM må du lede uten autoritet, påvirke uten å bestemme, og balansere mellom tekniske rammer, forretningsmål og brukernes behov – ofte med kryssende prioriteringer.

    Utfordringen oppstår når du har fått gjennomslag for en retning, men ledelsen flytter ressursene et annet sted. Dette skjer oftere enn man tror. Produktteamet jobber datadrevet og brukersentrert, mens ledelsen har fokus på økonomi, partnere og investorer. Når disse perspektivene ikke henger sammen, oppstår det friksjon – og frustrasjon.

    Men dette handler ikke bare om rollen som PM. Det handler om fokus. Når alt er viktig, blir ingenting viktig. Og når du prøver å nå to mål samtidig, risikerer du å bli stående midt imellom. Nettopp derfor er fokus en av de mest undervurderte – og avgjørende – lederferdighetene.

    Hva gjør en Product Manager?

    Kjernen i rollen som Product Manager er å balansere tekniske muligheter, forretningsmessige mål og brukerbehov for å utvikle produkter som både markedet ønsker og selskapet kan levere. PM fungerer som bindeleddet mellom teknologi, marked og forretning, og må derfor forstå hva som skal bygges, hvorfor det er viktig, og hvordan det passer inn i selskapets strategi.

    Men selv om disse grunnprinsippene gjelder i alle selskaper, kan rollen ha svært ulike ansvarsområder avhengig av selskapets størrelse, bransje og forretningsmodell. Siden tittelen potet ikke brukes i forretningslivet, er det mange som velger å kalle denne stillingen for product management. Her er noen av de vanligste variantene av Product Manager-rollen:

    Ulike typer Product Managers

    En teknisk Product Manager (TPM) har en sterk forståelse av teknologi og jobber tett med utviklere for å definere tekniske krav og spesifikasjoner. Dette er typisk i teknologiselskaper og SaaS-plattformer, der produktet krever dyp teknisk innsikt.

    I større selskaper og B2B-markeder finner vi ofte en strategisk Product Manager, som fokuserer mer på markedsanalyse, forretningsutvikling og posisjonering. Denne rollen krever en bred forståelse av bransjen og selskapets strategiske mål.

    For startups og digitale tjenester er en Growth Product Manager viktig. Denne rollen handler om å bruke data og eksperimentering for å øke vekst og brukerengasjement. Her jobbes det mye med A/B-testing, konverteringsoptimalisering og produktmetrikker som churn rate og Customer Lifetime Value.

    Når et produkt skal lanseres og selges, kommer en Go-To-Market Product Manager inn i bildet. Denne rollen har et sterkt fokus på kommersialisering, salgskanaler og distribusjon. Typisk ansvar her er prising, pakking og samarbeid med markedsføring og salgsteamet.

    Til slutt har vi Internal Product Manager, som jobber med interne systemer og prosesser. Dette ser vi ofte i større organisasjoner hvor det er behov for effektive digitale løsninger for ansatte og drift.

    Felles for alle disse rollene er at de har et stort ansvar, men begrenset myndighet. Dette skaper en unik utfordring: Hvordan få ting gjort når du ikke kan gi ordre?

    Mange hatter: Når PM også er PO og PM (ja, det blir forvirrende)

    I mange selskaper, spesielt mindre eller raskt voksende organisasjoner, fungerer en Product Manager også som Product Owner – og i noen tilfeller overlapper rollen med Project Manager. Dette skjer ofte fordi bedrifter ikke har ressurser eller struktur til å skille disse rollene helt. Dermed havner PM-en i en slags hybridrolle der de både utvikler strategi, håndterer backlog og følger opp prosjekter.

    Product Manager vs. Product Owner vs. Project Manager

    PM blir ofte forvekslet med Product Owner og Project Manager, men det er viktige forskjeller:

    En PM tenker hva og hvorfor, en PO tenker hvordan, og en Project Manager tenker når.

    RolleFokusområdeNøkkelspørsmål
    Product Manager (PM)Produktstrategi og langsiktig suksessHva skal vi bygge, og hvorfor?
    Product Owner (PO)Backlog-prioritering og utviklingHvordan skal vi bygge det?
    Project Manager (PM)Planlegging, ressurser og gjennomføringNår blir det levert, og hvem gjør hva?

    I praksis er grensene mellom disse rollene ofte flytende. I noen selskaper vil PM ha fullt strategisk fokus, mens andre steder må de også håndtere backlog, sprintplanlegging og prosjektleveranser.

    Fordelen: En PM med innsyn i både utvikling og prosjektstyring kan sikre bedre sammenheng mellom visjon og gjennomføring.

    Utfordringen: Det kan være krevende å kombinere strategisk tenkning med de kortsiktige leveransene som kreves for å holde hjulene i gang.

    I realiteten er ikke spørsmålet alltid hva som skiller disse rollene, men hvordan de utføres i praksis – og hvem som faktisk har tid til å gjøre hva.

    Gruppebilde fra et besøk hos Sumavision i Kina. Fire personer står foran resepsjonen, hvor Sumavision-logoen og kinesiske tegn er synlige på veggen bak dem. En digital skjerm i resepsjonsdisken viser en velkomstmelding med teksten "Welcome Mr. Tofteng and Mr. Sebergsen to visit Sumavision!". To kvinner og to menn poserer for bildet, alle iført forretningsantrekk. Blomsterdekorasjoner omgir resepsjonsområdet.
    Besøk hos Sumavision i Beijing – en av mange turer for å vurdere teknologi og potensielle samarbeidspartnere på hardware. Samtidig ledet jeg et produktutviklingsprosjekt i samarbeid med ZTE, og besøkte derfor både deres hovedkontor i Shenzhen og R&D-avdelingen i Sanya for å synkronisere utviklingen på et annet område vi jobbet med. / Foto: Privat, 2013

    Hva skiller en god Product Manager fra en middelmådig?

    Selv om Product Manager-rollen kan variere, er det noen ferdigheter og egenskaper som skiller de beste fra de som bare fyller rollen. En dyktig PM klarer å kombinere strategi, kommunikasjon og gjennomføring for å utvikle produkter som både brukerne ønsker, og som selskapet kan levere med suksess.

    For å lykkes i rollen kreves en unik blanding av forretningsforståelse, teknisk innsikt og evnen til å navigere mellom ulike interessenter.

    Strategisk forståelse og forretningssans

    For å utvikle en god produktstrategi må en PM forstå markedet, konkurransen og selskapets mål. Dette innebærer:

    • Markedskartlegging: Kjenne til trender, kundebehov og konkurrenter.
    • Forretningsmodeller: Forstå hvordan produktet skaper inntekter og hvordan det passer inn i selskapets strategi.
    • Målstyring: Sette klare OKRs/KPIs for å måle suksess.

    Brukerforståelse og behovskartlegging

    Et produkt uten brukere er verdiløst. En god PM bruker derfor mye tid på å forstå brukerens behov:

    • Brukerinnsikt: Samler data fra intervjuer, analyser og brukertester.
    • Empati: Forstår smertepunktene brukerne har og prioriterer riktig.
    • Customer Journey Mapping: Kartlegger brukeratferd og optimaliserer opplevelsen.

    Kommunikasjon og samhandling

    PM er en rolle der du må kunne snakke både med ingeniører, designere, ledelse og kunder.

    • Storytelling: Evnen til å formidle produktets verdi til ulike målgrupper.
    • Stakeholder management: Forhandle og balansere behov fra forskjellige team.
    • Presis kommunikasjon: Klare spesifikasjoner og tydelige prioriteringer.

    Teknisk forståelse (uten å være utvikler)

    Selv om en PM ikke trenger å kode, må de forstå teknologien bak produktet for å ta gode beslutninger.

    • Grunnleggende teknisk kunnskap: API-er, databaser, systemarkitektur.
    • Arbeidsmetoder: Kjennskap til agil utvikling, DevOps og CI/CD.
    • Samarbeid med utviklere: Forstå deres utfordringer og snakke deres språk.

    Prioritering og beslutningstaking

    Du vil alltid ha flere gode ideer enn ressurser, så evnen til å prioritere er avgjørende.

    • Rammeverk for prioritering: Bruke RICE eller MoSCoW.
    • Datadrevet beslutningstaking: Bruke analyser og brukerdata for å styre veien videre.
    • Balansere kortsiktige og langsiktige mål: Når skal du bygge, kjøpe eller kutte features?

    Prosess- og prosjektledelse

    En PM må holde hjulene i gang uten nødvendigvis å være en formell leder.

    • Scrum/Kanban: Kjenne til agile metoder og sprintplanlegging.
    • PRINCE2 eller lignende prosjektmetodikk: Drive produktutviklingsprosjekter effektivt.
    • MVP-tilnærming: Bygge det minste produktet som gir verdi og iterere videre.

    Dataanalyse og målstyring

    Hvis du ikke måler det, kan du ikke forbedre det.

    • Bruk av analyseverktøy: Google Analytics, Mixpanel, Amplitude.
    • A/B-testing: Teste hypoteser før store endringer.
    • Produktmetrikk: DAU/MAU (daglige/månedlige aktive brukere), churn rate, CLV (Customer Lifetime Value).

    Innovasjon og kreativ problemløsning

    En god PM stopper aldri opp, men finner alltid bedre måter å gjøre ting på.

    • Eksperimentering: Tørre å teste nye idéer, men vite når man skal pivotere.
    • Tverrfaglig tilnærming: Kombinere teknologi, markedsføring og brukerinnsikt for å skape unike løsninger.
    • Fail fast, learn faster: Ta feil raskt, lær av det, og kom videre.

    Den beste PM-en klarer å balansere brukerbehov, forretningsmål og tekniske begrensninger. Dette krever sterk kommunikasjonsevne, evnen til å bygge bro mellom team, datadrevne beslutninger og strategisk prioritering.

    Men kanskje viktigst av alt: En god PM tenker langsiktig, men er også pragmatisk. Det er ikke alltid de beste ideene vinner, men de ideene som kan realiseres innenfor selskapets virkelighet.

    pm shirt

    Min erfaring: Product Manager er som poteten – allsidig, nyttig og uunnværlig

    Da jeg først ble Product Manager, innså jeg raskt at rollen var like variert som jeg selv – og at læringskurven var bratt. Men akkurat som poteten, er PM-rollen en ressurs som kan tilpasses nesten hva som helst. Den formes av behovene i hver enkelt bedrift og bransje, og kan være alt fra en drivkraft i produktutvikling til en strategisk brobygger mellom kundeservice, salg og support. Noen steder er PM tett på teknologi, andre steder er fokuset marked og vekst – men uansett hvor man befinner seg, er én ting sikkert: En god PM må være fleksibel, tilpasningsdyktig og alltid klar for å bidra der det trengs.

    I mitt tilfelle havnet jeg i en startup med internasjonale kunder og begrensede ressurser. Produktet var selve nerven i selskapet – alt fra fakturatekst og telefonsvarer til funksjoner, universell utforming og brukeropplevelse måtte henge sammen. Mens konkurrentene hadde dedikerte PM-er for hardware og software, måtte jeg dekke alt.

    Denne erfaringen lærte meg én ting: PM-rollen er for de som trives med dynamikk, utfordringer og kontinuerlig læring. Den handler om å balansere strategi, eksekvering og kommunikasjon – og samtidig sørge for at produktet lykkes i en organisasjon hvor ingen egentlig bestemmer over det. Akkurat som poteten, er en PM robust, allsidig og en uunnværlig del av ethvert velfungerende system.

    PMs største utfordring: Ansvar uten myndighet

    Som Product Manager har du ofte en visjon for produktet, men du må overbevise andre for å få det gjennomført. Du har ingen direkte makt over utviklere, designere, markedsføring eller salg – men likevel er du ansvarlig for at produktet lykkes.

    Så hvordan kan du påvirke, prioritere og lede uten formell autoritet? Her er fem nøkkelstrategier som skiller de beste PM-ene fra de middelmådige.

    1. Bygg sterke relasjoner – allianser er din makt

    Siden en PM ikke har formell ledermakt, må du bygge din autoritet gjennom relasjoner og samarbeid. De beste PM-ene er de som klarer å få folk til å ville jobbe med dem, ikke de som prøver å tvinge gjennom beslutninger.

    For å lykkes med dette er det viktig å forstå hva ulike team og personer bryr seg om. En utvikler vil for eksempel ha klare spesifikasjoner og nok tid til å skrive god kode, mens en salgssjef er mer opptatt av funksjoner som hjelper dem å vinne nye kunder. Jo bedre du forstår hva som motiverer ulike team, jo lettere får du dem med deg på dine prioriteringer.

    Tilliten du bygger som PM gjør at folk lytter til deg – selv om du ikke er sjefen deres.

    2. Bruk data og innsikt – fakta er ditt sterkeste argument

    Når du ikke kan bruke autoritet, må du bruke fakta. Mange diskusjoner kan bli preget av subjektive meninger og interne prioriteringer, men hvis du har harde data, kan du styre samtalen i riktig retning.

    Brukerinnsikt, analyser og konkurransedata er dine viktigste verktøy. I stedet for å si «Vi bør bygge dette», kan du si «Basert på data ser vi at 35 % av brukerne forlater oss fordi de mangler denne funksjonen». Dette gjør det mye vanskeligere for andre å ignorere behovet.

    3. Fortell en sterk historie – få folk med på reisen

    Folk blir ikke motivert av en liste med oppgaver – de blir inspirert av en tydelig visjon. Som PM må du være en historieforteller som får teamet til å forstå hvorfor produktet eksisterer, og hva det kan utrette.

    En god produktvisjon handler ikke bare om funksjoner og tekniske spesifikasjoner, men om hvilket problem produktet løser. Hvis du kan formidle dette på en engasjerende måte, vil du oppleve at teamet blir mer investert i produktets suksess.

    4. Prioriter hardt – lær å si nei på riktig måte

    En av de viktigste ferdighetene til en PM er evnen til å si nei til de tingene som ikke gir verdi. Siden ressurser alltid er begrensede, må du være en ekspert på prioritering.

    Ved å bruke rammeverk som RICE (Reach, Impact, Confidence, Effort) eller MoSCoW (Must-have, Should-have, Could-have, Won’t-have) kan du ta mer objektive valg.

    Når du må si nei, bør du alltid forklare hvorfor. I stedet for å si «Dette skal vi ikke gjøre», kan du si «Basert på data prioriterer vi X først fordi det gir større verdi». På denne måten skaper du forståelse og aksept for beslutningen.

    5. Fjern friksjon – vær den som skaper klarhet

    Mange PM-er feiler fordi de skaper mer kaos enn orden. En god PM er en som gjør det lettere for alle andre å gjøre jobben sin. Dette kan innebære å forenkle komplekse problemer ved hjelp av tydelige roadmaps og visuelle forklaringer, eller å ta raske beslutninger når teamet står fast.

    En annen viktig oppgave er å eliminere unødvendig byråkrati. Jo færre møter og hindringer, jo lettere er det for teamet å levere.

    I South Park presenterer gnomene en forretningsplan som sier alt: 1. Stjel underbukser. 2. ??? 3. Profit. Den er absurd – og samtidig urovekkende gjenkjennelig. Mange organisasjoner hopper rett fra idé til resultat, uten eierskap til steget imellom. Som Product Manager var nettopp det mitt ansvar: å fylle inn punkt 2. Å oversette visjon til strategi, prioritere riktig og få det gjennomført. Men når punkt 2 ikke har ledelsens oppmerksomhet, blir jobben usynlig – og nesten umulig, selv når den er helt avgjørende.

    Ansvar og fokus – hvem eier egentlig produktets suksess?

    Man kan gjerne si at suksessen til produkter eller tjenester er ansvaret til en PM, men i bunn og grunn ligger det hos ledelsen. PM kan jobbe for en tydelig strategi, sikre at prioriteringer er riktige og tilrettelegge for at teamet lykkes – men hvis strategien stadig endres før den får festet seg i markedet, blir det som en evig runde med hviskeleken.

    Jeg har sett dette i praksis. I en tidligere rolle opplevde jeg hvordan strategi og fokus kunne skifte raskere enn markedet rakk å respondere. Det som var satsningsområdet ett kvartal, ble erstattet av noe nytt før forhandlere og kunder rakk å bygge tillit til produktet. Resultatet ble en organisasjon som alltid var på vei mot noe nytt, men sjelden fikk fullt utbytte av det som allerede var utviklet.

    Dette er ikke et uvanlig problem. Når ledelsen ser nye muligheter, er det fristende å justere kursen for å holde seg konkurransedyktig. Men uten forankring og kontinuitet kan det føre til at både team og partnere mister retning – og i stedet for å bygge videre på eksisterende styrker, ender de opp med å vente på den neste store tingen.

    For en PM blir det som å prøve å balansere på en line i sterk vind: Du kan jobbe så strategisk du vil, men hvis vinden stadig snur, handler jobben plutselig mer om å holde seg stående enn å komme seg fremover.

    Oppsummering: PMs største utfordring – ansvar uten myndighet

    Som Product Manager har du en visjon, men du må overbevise andre for å få den gjennomført. Du har ingen direkte makt over utviklere, designere, markedsføring eller salg – men likevel er du ansvarlig for at produktet lykkes.

    De beste PM-ene skaper innflytelse uten formell makt. De bygger sterke relasjoner, bruker data til å argumentere, forteller engasjerende historier, prioriterer knallhardt og fjerner friksjon.

    Så kanskje PM-rollen ikke er så misforstått likevel? Kanskje den bare er… umulig?

    Eller som jeg har erfart: En god PM går aldri tom for problemer å løse.

    Min erfaring: Når ansvar uten myndighet blir en fjelltur uten topp

    Jeg lærte dette på den harde måten. Som Product Manager i et selskap med globale videokonferanseløsninger erfarte jeg hvordan det er å ha stort ansvar, men begrenset myndighet – og samtidig stå i en organisasjon hvor fokus og prioriteringer endret seg ofte.

    Jeg tok initiativ, drev strategien fremover og jobbet hardt for at vi skulle treffe markedet. Og jeg lyktes – ikke alltid på tid, og ikke uten kostnad, men målene ble nådd. Ofte senere enn planlagt, og ofte på bekostning av andre viktige ting.

    Utfordringen var ikke at vi endret kurs én gang – men at det ble et mønster. Hver gang vi nærmet oss et mål, ble retningen justert, og jeg måtte snu, tilpasse, og starte på nytt. Etter hvert føltes det som en evig fjelltur uten topp. Du klatrer og klatrer, men får aldri stå på toppen og se utsikten. Og det tærer – for hvor lenge orker du å klatre, når målet stadig flyttes?

    Noen ganger føltes det som om vi prøvde å bestige to fjelltopper samtidig. Jeg sto i spagat med ett bein på hvert fjell – i konstant bevegelse, men uten fremdrift. Du beveger deg, men du kommer ingen vei.

    I dag ser jeg at jeg kunne vært tydeligere. Jeg skulle ønske jeg hadde den tryggheten jeg har nå – til å si: “Hvis vi skal ta inn dette, må vi kutte noe annet.” Den gang forsøkte jeg å løse det med mer innsats. Nå vet jeg at bærekraftig produktledelse også handler om motet til å si nei.

    Fokus handler ikke bare om å velge et mål – det handler også om å velge bort noe. Når alt er viktig, blir ingenting viktig. Dette er en lærdom jeg har tatt med meg videre, og en tematikk jeg vil dykke dypere inn i en kommende artikkel. For i produktledelse, som i livet ellers, er det ikke nok å vite hvor du skal – du må også ha mot til å la noe ligge igjen på veien.


  • Hvorfor det er en styrke å innrømme feil

    Hvorfor det er en styrke å innrømme feil

    ,

    ·

    Når du har levd en stund, skjønner du at uttrykket «det er menneskelig å feile» ikke bare er en frase, men en dyp sannhet. Alle gjør feil. Det er ikke et spørsmål om hvis, men når og hvordan du håndterer det. Likevel virker det som mange bruker mer energi på å unngå å innrømme feil enn på å faktisk lære av dem. De unnskylder seg, skylder på andre eller bortforklarer – i frykt for å miste autoritet, respekt eller ansikt. Men det ironiske er at dette ofte har motsatt effekt. For det er ikke perfeksjon som skaper tillit – det er evnen til å være ærlig, ta ansvar og rette opp i det som gikk galt. De tryggeste menneskene jeg kjenner, er ikke de som aldri gjør feil – men de som står støtt nok i seg selv til å si: «Jeg tok feil. La oss fikse det.»

    Hvorfor er det så vanskelig for noen å innrømme feil?

    • Kognitiv dissonans – Når vi blir konfrontert med informasjon som motsier våre overbevisninger, skaper det en indre spenning. Hjernen vår misliker denne følelsen og prøver å redusere den ved å bortforklare, rasjonalisere eller avvise ny informasjon i stedet for å revurdere ståstedet.
    • Usikkerhet og selvbilde – De som tviler på seg selv, frykter at én feil vil avsløre at de ikke er «gode nok.» Hvis selvbildet er bygget på å være dyktig og kompetent, kan det føles truende å innrømme feil – selv om ingen andre ser på det på den måten.
    • Ego og identitet – Noen har investert så mye i et bestemt narrativ om seg selv (f.eks. «Jeg er alltid den som har rett«) at det føles som om hele identiteten er i fare hvis de må innrømme feil. De forsvarer ikke bare et argument – de forsvarer seg selv.
    • Frykt for konsekvenser – I miljøer hvor feil blir straffet hardt, er det ikke rart at folk lærer å skjule dem i stedet for å ta ansvar. Hvis du har opplevd at en innrømmelse har ført til kritikk, irettesettelse eller tap av tillit, vil du instinktivt beskytte deg selv ved å benekte eller unngå temaet.

    Det paradoksale er at de tryggeste menneskene jeg kjenner ikke har noen problemer med å innrømme feil. Jo mer komfortabel du er med å si “jeg tok feil,” desto mer troverdig fremstår du. For folk merker forskjellen: De som lærer av feilene sine, blir klokere og mer presise – både i neste diskusjon, neste avgjørelse og neste utfordring.

    «Det er menneskelig å feile, men guddommelig å innrømme det.»

    Lytte for å forstå, ikke for å svare

    De fleste av oss har vært i en samtale hvor det plutselig går opp for oss: Den andre hører ikke egentlig etter – de bare venter høflig på sin tur til å snakke. Det føles ikke som en dialog, men som to parallelle monologer der poenget ikke er å forstå, men å finne hull i det du sier – eller kanskje bekrefte sitt eget verdensbilde.

    Men de klokeste menneskene jeg kjenner, har én ting til felles: De er ikke redde for å endre mening. De lytter aktivt, veier argumentene – og justerer synet sitt når det er grunnlag for det. Ikke fordi de er usikre, men fordi de er trygge nok til å innrømme at de ikke alltid har rett.

    Vil du bli bedre til å lytte? Prøv å stille deg selv disse tre spørsmålene neste gang du er i en diskusjon:

    • Hva hvis jeg tar feil?
    • Hva kan jeg lære av det den andre sier?
    • Er jeg mer opptatt av å ha rett enn å finne sannheten?

    De som våger å stille seg selv slike spørsmål, er ofte de som ender opp med de beste svarene.

    Les mer om hvorfor ekte lytting handler om ydmykhet.

    Når ansvaret er ditt, selv om problemet ikke er det

    Når noe går galt og kunden ringer frustrert, hjelper det ikke å skylde på kolleger. Kunden ser ikke interne roller – de ser bedriften. Å ta ansvar, selv når feilen ikke er din, er ekte kundeservice.

    Les mer om dette i artikkelen: Når ansvaret er ditt, selv om problemet ikke er det.

    Skyld vs. ansvar – Hva skiller de beste fra resten?

    Det er lett å si: “Dette var ikke min feil.” Men det som virkelig skiller de beste fra resten, er evnen til å si: “Dette skal jeg ta tak i.” De som lykkes, er ofte de som har feilet mer enn andre – men som har lært av det. De tar ansvar, analyserer hva som gikk galt, og justerer kursen.

    Mange av de mest suksessrike har feilet offentlig – og lært av det. Steve Jobs ble sparket fra sitt eget selskap. J.K. Rowling fikk avslag fra tolv forlag. Oprah ble kalt for «for følelsesladet» på TV.

    De hadde ett fellestrekk: De brukte feilene som læring – ikke som hinder. Det handler om growth mindset, et begrep fra psykologen Carol Dweck, som skiller mellom de som beskytter selvtilliten sin, og de som utvikler seg gjennom motgang.

    Alle feilet, men i stedet for å stoppe opp, valgte de å lære og gå videre – nettopp fordi de hadde et growth mindset, en teori utviklet av psykologen Carol Dweck som skiller mellom to tankesett:

    • Fixed mindset: De som tror at evner og intelligens er fastsatt, ser feil som bevis på at de ikke er gode nok. De unngår utfordringer for å beskytte selvtilliten sin.
    • Growth mindset: De som ser feil som en del av læringsprosessen, bruker motgang til å utvikle seg. De er ikke redd for å feile, fordi de vet at det er slik de blir bedre.

    De som lykkes, er ikke nødvendigvis smartere enn andre. Men de er villige til å justere kursen, lære av feilene og prøve igjen. Det er forskjellen på å gi opp og å vokse.

    Når du innrømmer feil, bygger du tillit

    De som tar eierskap til feilene sine, bygger tillit. Ikke gjennom perfeksjon, men gjennom ærlighet og evnen til å justere kursen. Tenk på forskjellen mellom en leder som skylder på andre – og en som sier:

    «Jeg tok feil. Beklager – la oss se på det sammen.»

    Det er sånne setninger som skaper respekt.

    Les gjerne artikkelen om hvorfor ærlighet er en styrke – ikke en svakhet.

    Å bygge en kultur der det er lov å feile

    I et arbeidsmiljø der ingen tør å innrømme feil, skjer to ting:

    1. Folk skjuler feil i stedet for å rette dem.
    2. Innovasjon stopper opp, fordi ingen tør å prøve noe nytt.

    Den beste kulturen er ikke en hvor folk aldri gjør feil, men en hvor feil blir håndtert på en produktiv måte. En leder som skylder på ansatte, fortjener ikke lojalitet. En medarbeider som frykter å innrømme feil, vil heller prøve å skjule dem enn å rette dem opp.

    Konklusjon: Feil er en mulighet, ikke en trussel

    Neste gang du står i en diskusjon eller en situasjon der du mistenker at du kanskje har tatt feil, stopp opp et øyeblikk. I stedet for å forsvare deg, still deg selv spørsmålet: Kan jeg ha misset noe?

    Hvis svaret er ja – vær den som tør å si det høyt. Det er ikke svakhet. Det er styrke.

    Det er slik du vokser. Det er slik du bygger tillit. Det er slik du viser karakter.

    Jeg skulle ønske jeg innså dette i 2018. Da jeg var frustrert over at ledelsen ikke skjønte hvor viktig det var med balanse mellom ansvar og myndighet, innså jeg ikke at jeg egentlig kjempet mot noe som lå i selve kjernen av PM-rollen. Jeg mente at jeg trengte mer makt for å lykkes – men i virkeligheten trengte jeg bedre forståelse for hva rollen innebar. Dette skulle jeg først virkelig forstå senere, da jeg dykket dypere inn i rollen som Product manager.

    Mer om dette i neste artikkel, som jeg har valgt å kalle: Product Manager – ansvar uten myndighet.


  • Verdens meteorologidag: Hvorfor været er viktigere enn du tror

    Verdens meteorologidag: Hvorfor været er viktigere enn du tror

    ·

    Været er noe vi snakker om overalt – enten for å bryte isen i en samtale, eller for å finne ut hva vi skal ta på oss. Men det handler om mer enn bare småprat og sol eller regn. Været påvirker alt fra matproduksjon til sikkerheten i samfunnet, og nettopp derfor har vi prøvd å forstå det siden tidenes morgen. I dag har vi heldigvis avanserte modeller, satellitter og superdatamaskiner som hjelper oss med å forutsi hva som er i vente. Og hvert år, den 23. mars, markerer vi Verdens meteorologidag – en påminnelse om hvor viktig dette faktisk er. Dagen ble innført til ære for opprettelsen av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) i 1950 – en FN-organisasjon som spiller en viktig rolle i det globale samarbeidet om vær, klima og vann.

    For de fleste er værmeldingen bare en kjapp sjekk før de velger antrekk. For oss som flyr paraglider, handler den om langt mer enn sol eller regn – det handler om sikkerhet, planlegging av dagen og evnen til å lese naturens signaler. Været kan være forskjellen på en drømmedag i lufta, en brå nødlanding – eller om det i det hele tatt blir fjelltur eller kafé. Derfor er jeg nok litt mer enn gjennomsnittlig interessert i akkurat dette.

    Opphavet til Verdens meteorologidag

    Dagen ble etablert i 1961 av WMO for å sette fokus på meteorologiens betydning for samfunnet. Å forstå vær og klima er avgjørende for å kunne forutsi orkaner, flom, tørke og andre naturkatastrofer.

    Verdens meteorologidag skal minne oss på hvor viktig vær- og klimavitenskap er for livene våre, og hvordan moderne teknologi forbedrer prognoser og beredskap. Hvert år har dagen et nytt tema, ofte knyttet til ekstremvær, klimaendringer eller bærekraftig utvikling.

    Men vær handler ikke bare om paraplyer og solbriller – det påvirker samfunn, miljø og økonomi, og vår evne til å tolke det har vært avgjørende for menneskeheten i årtusener.

    Gamle værtegn – naturens egne meteorologer

    Lenge før satellitter, radar og superdatamaskiner stolte mennesker på naturens egne signaler for å forutsi været. Mange av disse værtegnene har vist seg å være pålitelige selv i dag:

    Til og med i Bibelen beskrives værtegn. I Matteus 16:2-3 snakker Jesus til fariseerne og saddukeerne om deres evne til å tolke været, men deres manglende evne til å forstå tidens tegn. Han sier:

    «Når det er kveld, sier dere: ‘Det blir fint vær, for himmelen er rød.’ Og om morgenen: ‘I dag blir det uvær, for himmelen er rød og mørk.’ Været kan dere tyde, men tidens tegn kan dere ikke tyde!»

    I dag har vi flere gamle ordtak som bygger på samme prinsipp som Bibelens værtegn:

    • «Aften rød gjør morgen bløt.» En rød himmel om kvelden betyr ofte at høytrykk trekker bort, og at et lavtrykk med fuktig luft nærmer seg, noe som kan føre til regn neste morgen.
    • «Når sola går ned i en sekk, er neste dag vekk.» Hvis solen forsvinner bak et tett skylag ved solnedgang, er det ofte et tegn på at neste dag blir overskyet.
    • «Morgen rød gjør aften søt.» En rød soloppgang varsler dårlig vær, men fordi været beveger seg østover, kan kvelden bli fin når systemet har passert.
    verdensmeterologidag
    Jesus sa dette til fariseerne og saddukeerne, som krevde et tegn fra himmelen for å tro på ham. Han påpekte at de var flinke til å lese værtegn, men ikke like flinke til å forstå de større endringene rundt seg.

    Dyr reagerer ofte på værforandringer før vi merker dem

    • Maur bygger voller rundt hullene sine før regn
      Maur bygger voller rundt hullene sine før regn – et værtegn jeg har observert gjentatte ganger på mine paragliderturer i Hellas. Hver gang de bygger en beskyttende kant rundt inngangen til jordgangene sine, kommer regnet innen 24 timer. Når nedbøren treffer, kollapser vollen og hindrer vann i å trenge inn i tuene. Denne atferden ser ut til å være en instinktiv tilpasning for å beskytte kolonien, og så langt har det vist seg å være et 100 % pålitelig tegn på kommende regn.
    • Måkene holder seg på land når det er uvær i vente
      Fugler er svært følsomme for endringer i lufttrykket, og når storm nærmer seg, trekker de seg inn mot land for å unngå sterk vind over havet.
    • Kyr legger seg ned før regn
      En klassisk observasjon blant bønder. Dette skyldes at fuktig luft kan gjøre gresset fuktigere, og dyrene foretrekker å ligge tørt.
    • Fisk hopper mer før uvær
      Mange fiskere har observert at fisken blir mer aktiv når lavtrykk nærmer seg – sannsynligvis fordi trykkforandringer påvirker vannets oksygennivå.

    Vind og lufttrykk – naturens signaler

    • Sterk lukt i luften? Regn er på vei
      Når luftfuktigheten øker, frigjøres dufter mer intenst. Mange har merket at jorda lukter sterkere rett før regn.
    • Stille før stormen
      Et gammelt uttrykk som ofte stemmer – kraftige stormer innledes ofte av en periode med nesten urovekkende stillhet, fordi kald luft presser varmere luft oppover og skaper et midlertidig vakuum.
    • Vinden snur mot klokka? Værskifte på vei.
      I Norge følger vinden et mønster: Høytrykk gir vind med klokka, lavtrykk mot klokka. Når vinden dreier mer mot sørvest eller øst, kan det bety at et lavtrykk er på vei inn, ofte med regn og ruskevær. Dette prinsippet har vært kjent lenge. I Lukas 12:54-56 sier Jesus: «Når dere ser en sky stige opp i vest, sier dere straks: ‘Det kommer regn,’ og det gjør det. Og når dere merker at det blåser fra sør, sier dere: ‘Det blir varmt,’ og det blir det.»

    Mange av væretegnene vi bruker i dag har altså røtter langt tilbake i tid – og overraskende nok holder de fortsatt stand, selv i en verden full av teknologi. De bygger på meteorologiske prinsipper, observert gjennom generasjoner. Naturen gir tidlige varsler: vind som snur, dyr som endrer atferd, eller en himmel som sier sitt. Ofte stemmer disse tegnene bedre enn vi tror – og gir innsikt verken apper eller modeller alltid får med seg.

    Fra bondevett til superdatamaskiner – utviklingen av meteorologi

    Meteorologi har gått fra å være en kombinasjon av observasjoner og folketro til å bli en høyt utviklet vitenskap. Før vi hadde teknologi, stolte folk på naturens signaler: rød himmel, maur som bygger voller, og måker som holder seg på land. Det fungerte overraskende bra – og noen av disse tegnene er fortsatt pålitelige.

    Så kom de første måleinstrumentene. Termometeret gjorde det mulig å måle temperatur, barometeret avslørte lufttrykkets hemmeligheter, og telegrafen på 1800-tallet gjorde det mulig å samle værdata fra ulike steder i sanntid. Meteorologene begynte å tegne værkart, analysere fronter og varsle uvær – men fortsatt med mye gjetning.

    Den store revolusjonen kom etter andre verdenskrig, da radar og satellitter ga oss muligheten til å se været fra oven og spore stormer i sanntid. På 1960-tallet tok superdatamaskiner over beregningene – og værmeldingene ble raskere og mer presise.

    I dag baseres værvarsling på numeriske modeller, som er avanserte simuleringer av atmosfæren. Disse modellene bruker:

    • Data fra over 10 000 værstasjoner, ballonger, fly, skip og satellitter.
    • Superdatamaskiner som utfører billioner av beregninger per sekund.
    • Kunstig intelligens (KI) for å analysere enorme mengder data raskere og forbedre prognosene.

    Likevel er vær fortsatt kaotisk. Sommerfugl-effekten gjør at små endringer kan gi store utslag, og langtidsvarsler blir aldri helt presise. Kanskje blir kvantedatamaskiner løsningen – men inntil videre er det fortsatt lurt å kaste et blikk på himmelen (og maurene) før du planlegger dagen.meldinger sjeldnere helt feil, men heller litt unøyaktige jo lenger frem i tid de går.

    Fun fact: Visste du at norske Yr er verdenskjent – i alle fall innen paraglidermiljøet? Etter å ha snakket med piloter fra ulike land og verdensdeler, har jeg oppdaget at de fleste foretrekker Yr fordi det er en av de mest presise værmeldingstjenestene som finnes. Så ja, Norge har kanskje ikke verdens mest forutsigbare klima, men vi har i det minste en værmeldingstjeneste i verdensklasse!

    Statistikk som (kanskje) lyver – måler vi egentlig riktig?

    Vi er alle enige om at klimaendringene skjer, og at temperaturen globalt har steget. Spørsmålet er ikke om, men hvordan vi måler – og om vi bruker de riktige dataene for å få et nøyaktig bilde. For hva skjer hvis målemetodene våre introduserer feilkilder som forsterker trendene?

    Flyplassmålere – en varm feilkilde

    Historisk har mange værstasjoner vært plassert på flyplasser. Hvorfor? Fordi flyplasser har åpne områder uten forstyrrende bygninger og trær. Problemet er at rullebaner og store asfaltflater absorberer varme og skaper høyere temperaturer enn omgivelsene. En måling på en flyplass vil derfor kunne være varmere enn en måling bare noen kilometer unna i åpent terreng. Likevel brukes disse dataene til å dokumentere temperaturøkning over tid – selv om en del av økningen skyldes endringer i omgivelsene, ikke klimaet i seg selv.

    Urban varmeøyer – byer blir varmere, men hvorfor?

    Byer har vokst enormt de siste 50–100 årene, og med det har temperaturen i byene også økt. Dette skyldes ikke bare klimaendringer, men også det vi kaller urban varmeøye-effekt:

    • Asfalt, betong og bygninger holder bedre på varmen enn skog og jorder.
    • Eksos og menneskelig aktivitet øker temperaturen lokalt.
    • Mindre vegetasjon gjør at natten ikke kjøler ned like effektivt som før.

    Et godt eksempel er Oslo, der en av hovedmålestasjonene er plassert midt i byen. Sammenligner vi målingene fra den med målinger fra omliggende områder, ser vi at byen er betydelig varmere – ikke nødvendigvis fordi klimaet har endret seg dramatisk, men fordi byen har vokst rundt målestasjonen.

    Når vi ser på temperaturøkning over tid, må vi tørre å spørre oss: Er vi konsekvente i hvor og hvordan vi måler? Hvis vi sammenligner gamle målinger fra åpne landskap med nye målinger fra asfalterte byer, får vi en skjevhet som kan forsterke temperaturøkningen i statistikken.

    Dette betyr ikke at global oppvarming ikke skjer – det ser vi blant annet i årringer på gamle trær, smeltende isbreer og endringer i økosystemer. Men det betyr at vi må være bevisste på hvilke måledata vi bruker som grunnlag for store konklusjoner. Når det snakkes om rekordvarme, er det verdt å stille spørsmålet: Skyldes dette klimaendringer alene, eller er stedet vi måler på også blitt en del av forklaringen?

    Avslutningsvis

    Fremtiden for værvarsling handler om stadig bedre modellering, høyere oppløsning i værkart, raskere prosessering av data og mer presise langtidsvarsler. Kvantedatamaskiner kan en dag gi oss mer nøyaktige prognoser, og med stadig smartere AI kan vi kanskje få personlige værvarsler skreddersydd til akkurat der vi er – med imponerende presisjon.

    Men uansett hvor avansert teknologien blir, vil naturen alltid ha det siste ordet. Meteorologer ser gjerne det store bildet, men vi som flyr trenger å vite hvordan forholdene er akkurat der vi er, akkurat nå, og i nær fremtid. Vi navigerer ofte etter mikrometeorologi – de små, men avgjørende værendringene som kan bety forskjellen mellom en perfekt flytur og en uforutsett nødlanding.

    I likhet med de fleste paragliderpiloter er jeg nok godt over gjennomsnittet opptatt av været, og det har ført til noen interessante øyeblikk. Som da jeg i møte med en meteorolog klarte å imponere henne med min innsikt i nettopp disse små, men kritiske værforholdene vi piloter må tolke for å fly trygt. Det er en påminnelse om at selv med all verdens teknologi er erfaringsbasert kunnskap fortsatt uvurderlig.

    For kanskje er det fortsatt lurt å ikke bare stole på modeller og apper, men også kaste et blikk på himmelen, kjenne på vinden – og sjekke hva maurene driver med.


  • Håp på det beste, men planlegg for det verste

    Håp på det beste, men planlegg for det verste

    ·

    I det siste har jeg hørt uttrykket «håp på det beste, men planlegg for det verste» flere ganger i forskjeliige sammenhenger, enten det være seg på TV eller i hverdagen, og tar det som et hint om at jeg burde skrive noen ord om akkurat dette. For håp kan være en fin ting i mange sammenhenger, men når det gjelder IT-beredskap, sikkerhet, dokumentasjon og strategier, er det en svært usikker metode. I IT-verdenen er det ikke rom for å bare håpe – her gjelder det å dokumentere, planlegge og forberede seg. Jo bedre du gjør det, jo mindre avhengig blir du av flaks når ting går galt.

    Dette prinsippet gjelder også i privatøkonomi og hverdagsplanlegging. Å håpe at økonomien alltid går rundt uten uforutsette utgifter er en risikosport. En budsjettkonto fungerer som en økonomisk beredskapsplan – akkurat som en god IT-strategi sikrer virksomheten mot kriser.

    IT-beredskap: Sikrer systemene dine før krisen inntreffer

    IT-beredskap handler om å være forberedt på det uforutsette – enten det er en server som plutselig dør, en ansatt som klikker på en phishing-lenke, eller noe som setter hele datasenteret ut av spill. Men må ha en plan før katastrofen inntreffer, slik at man kan handle raskt og effektivt når det skjer.

    • Håp: At systemene fungerer feilfritt, at ingen trykker på «Delete all» ved et uhell, og at alle vet hva de skal gjøre i en krisesituasjon.
    • Plan: Ha en beredskapsplan, regelmessige sikkerhetskopier, og en disaster recovery-strategi som sikrer rask gjenoppretting.

    Et eksempel kan være et ransomware-angrep. Hvis IT-avdelingen har en plan for å raskt gjenopprette systemer fra offline sikkerhetskopier, slipper man å betale løsepenger. Les mer om dette i min tidligere artikkel om IT-beredskap her.

    Dokumentasjon og prosedyrer redder dagen

    For at beredskapsplanen skal fungere i praksis, må den være godt dokumentert og lett tilgjengelig.

    • Håp: At systemet aldri krasjer, og at folk husker hva de skal gjøre når noe går galt.
    • Plan: Sørge for oppdaterte driftshåndbøker, beredskapsplaner, møtereferater og klare prosedyrer for håndtering av nedetid, datatap eller sikkerhetsbrudd.

    Hvis for eksempel serveren går ned fredag ettermiddag. Finnes det en tydelig prosedyre med kontaktlister, ansvarsfordeling og en definert krisehåndteringsprosess, kan problemet løses raskt. Les mer om prosedyrer her.

    Sikkerhet: Anta at angrepet vil skje

    Det er ikke et spørsmål om hvis, men når et sikkerhetsbrudd inntreffer. NSM advarer om at sabotasjeforsøk i Norge er sannsynlig i 2025, og understreker at norske virksomheter må iverksette forebyggende tiltak nå. Vi kan ikke påvirke trusselbildet, men vi kan redusere sårbarhetene og konsekvensene.

    • Plan: Implementere Zero Trust-sikkerhet, begrense tilgang til sensitive data, oppdatere programvare, og trene ansatte i cybersikkerhet. Jevnlige sikkerhetsgjennomganger, prosedyrer for passordhåndtering, og strenge rutiner for tilgangskontroll.

    Hvis for eksempel en ansatt blir lurt av en phishing-mail og du har etablert prosedyre for håndtering av sikkerhetsbrudd, kan IT gripe inn raskt og begrense skaden. Uten dette er man redusert til å håpe på det beste – og vente på neste datainnbrudd.

    NSM advarer om at dette arbeidet går for sakte. Norske virksomheter må ikke fortsette å vente på et angrep før de tar grep – forebyggende sikkerhetstiltak er ikke et valg, men en nødvendighet.

    Dokumentasjon: Fordi hukommelse er upålitelig

    Mange klarer seg fint uten dokumentasjon – så lenge alle nøkkelpersonene er til stede. Problemet oppstår den dagen de ikke er det. Hva skjer hvis den eneste som kjenner systemoppsettet plutselig slutter? Eller hvis noen blir syk midt i en kritisk hendelse?

    Dokumentasjon er ikke noe du setter av tid til «hvis du får tid» – det er en usynlig investering, på samme måte som en forsikring. Du merker ikke hvor verdifull den er før du virkelig trenger den.

    • Håp: At IT-teamet husker alle konfigurasjoner, passord og installasjoner.
    • Plan: Oppdaterte driftshåndbøker, nettverkskart, installasjonslogger og kontinuitetsplaner som sikrer at hvem som helst kan ta over dersom en nøkkelperson forsvinner.

    La oss si at serveren krasjer midt på natta, og den eneste som vet hvordan den settes opp igjen, sluttet for to måneder siden. Hadde dokumentasjonen vært på plass, kunne problemet blitt løst raskt.

    Dette gjelder ikke bare internt – hva hvis dokumentasjonen din ligger hos en ekstern leverandør?
    Har du ikke kopi av konfigurasjoner og installasjonsrapporter, risikerer du å bli låst til en leverandør bare fordi det er den eneste som vet hvordan systemet fungerer. Enda verre – hva om krisen oppstår utenfor arbeidstid, og leverandøren ikke er tilgjengelig? Da kan du bare vente til neste dag for å få hjelp, mens systemene ligger nede og kundene blir frustrerte.

    Du kan for eksempel trenge en enkel omstart av en skjult server eller en «boks», men siden leverandøren har holdt dokumentasjonen tilbake, må du vente på ekstern hjelp – og betale en høy faktura for noe som kunne vært løst på fem minutter.

    Møtereferater: Når minnene svikter, men papir husker

    Har du noen gang vært i et møte der alle var enige om noe – bare for at ingen husker hva det var en uke senere?

    Møtereferater er et verktøy for tydelig kommunikasjon, oppfølging og beslutningstaking, og fungerer som en historisk oversikt over hva som ble diskutert, hvem som har ansvar for hva, og hvilke beslutninger som ble tatt. Uten et møtereferat blir viktige detaljer lett glemt, misforståelser oppstår, og oppgaver faller mellom stolene.

    • Håp: At alle husker hva som ble sagt og hvem som skulle gjøre hva.
    • Plan: Strukturert møtereferat som tydelig dokumenterer beslutninger, ansvar og frister.

    Tenk deg at IT-teamet planlegger en større oppgradering. Uten et godt referat kan det oppstå misforståelser, ting blir glemt, og prosjektet sklir ut. Med et klart møtereferat vet alle hva som skal gjøres, når og av hvem.

    Fordelene med møtereferater er mange:

    • Effektivitet: Redusert tid brukt på å repetere tidligere diskusjoner.
    • Klarhet: Unngår misforståelser og klargjør hva som er blitt avtalt.
    • Ansvar: Hver deltaker vet hvem som har ansvaret for oppgaver.
    • Minne: Gir en historisk oversikt over diskusjoner og beslutninger.
    • Kultur: Bidrar til en kultur for åpenhet og ansvarlighet i teamet.

    Les artikkelen om møtereferat her, og følg med i bloggen – i slutten av april kommer jeg med en oppfølger om hvordan du kan la teknologien hjelpe deg med møtereferat.

    Strategier: Forberedelse slår panikk

    En IT-strategi er som en evakueringsplan for virksomheten. Du vet kanskje ikke når du trenger den, og håper du aldri kommer til å trenge den, men du vil være glad for at den finnes det er behov for den.

    • Håp: At IT-infrastrukturen er robust nok til å tåle alt.
    • Plan: En langsiktig IT-strategi med fokus på sikkerhet, redundans og skalerbarhet.

    Hvis en bedrift vokser raskt, men har ikke planlagt for økt belastning på IT-systemene kan det føre til kaos, nedetid og frustrerte kunder. En solid vekststrategi kunne forhindret dette. Dette var jeg inne på i artikkelen om voksesmerter fra i fjor.

    Prosedyrer: Når systemet skal fungere uten hokus pokus

    Gode prosedyrer gjør at systemer og prosesser fungerer konsekvent, uavhengig av hvem som sitter bak spakene.

    • Håp: At folk gjør ting riktig av seg selv.
    • Plan: Standardiserte prosedyrer for alt fra IT-drift til sikkerhetshåndtering og kriseberedskap.

    Når en ny IT-medarbeider begynner, trenger de klare retningslinjer for hvordan systemene vedlikeholdes. Hvis prosedyrene er godt dokumentert, kan de jobbe effektivt fra dag én, i stedet for å finne ut av ting ved å «prøve og feile».

    Konklusjon: Håp er ikke en strategi

    I IT-verdenen er håp noe du kan ha for ferieplanene dine – men ikke for beredskap, sikkerhet, dokumentasjon eller strategi.

    Tenk på det slik: Privat tar du grep for å være forberedt på det uforutsette. Du har kanskje en budsjettkonto for uforutsette utgifter. Du ville heller ikke droppet forsikringen på bilen eller huset, fordi du forstår konsekvensene av å stå uten når krisen inntreffer.

    Men på jobb glemmer mange disse grunnleggende prinsippene. De stoler på at ting bare fungerer, at sikkerhetsrutiner er «noen andres ansvar», eller at systemene aldri vil feile. For de fleste er det ikke et spørsmål om hvis, men når.

    • IT-beredskap sikrer at du er klar for det uforutsette
    • Sikkerhetstiltak beskytter mot menneskelige og tekniske feil
    • Dokumentasjon og møtereferater sørger for at ingen må stole på hukommelsen
    • Prosedyrer og strategier gir forutsigbarhet og effektivitet

    Men hva skjer hvis serveren krasjer, bedriften rammes av et cyberangrep, eller den eneste som vet hvordan systemet fungerer plutselig slutter? Håper du på det beste, eller har du en plan?