«Vi hadde ikke dårlig vær nordpå før vi fikk radioen og fikk høre hvor jævla bra vær de hadde sørpå», sa de i Den Fordømte Nordlendingen av Arthur Arntzen. Det var selvsagt en spøk, men også en dyp observasjon. For før værmeldinger og krisemeldinger ble en del av hverdagen, tok folk været som det kom. Nå analyserer vi det, gir uvær navn og bekymrer oss over værfenomener som skjer langt fra oss.
Det samme kan sies om hvordan vi opplever verden i dag. Det føles som om verden stadig blir verre; Kriger bryter ut overalt, klimaet er i krise, og telefonen varsler oss kontinuerlig om katastrofer. Men er det virkelig så ille, eller har vi bare blitt så opplyste at vi nå kan bekymre oss for alt som skjer, overalt?
Krig er dessverre ikke noe nytt
Gjennom historien har vi alltid slåss om land, ressurser eller ideologi. Tenk på Napoleonskrigene, korstogene eller verdenskrigene. Konflikter har alltid vært der, men ifølge Our World in Data har vi faktisk sett en nedgang i dødelige konflikter siden midten av 1900-tallet, takket være internasjonalt samarbeid og bedre diplomati.
Forskjellen i dag er at vi ser alt. Gjennom teknologi og sosiale medier blir vi kontinuerlig oppdatert på kriger og konflikter, selv de som skjer langt unna. På 1800-tallet kunne en konflikt være ukjent for alle utenfor regionen. I dag kan du følge med live på TikTok.
For arbeidslivet er dette relevant fordi den konstante strømmen av nyheter kan påvirke oss mer enn vi tror. Som en av de andre leietagerne på kontorhotellet Skullerud Park, der jeg hadde kontor noen år, en gang fortalte meg, sluttet han å lese nyheter om morgenen. I stedet satte han av én eller to faste dager i uken til å oppdatere seg. Resultatet var at han følte seg i bedre humør og opplevde økte salgstall. Dette er fordi hjernen vår jobber i underbevisstheten, og negative nyheter kan legge et mentalt bakteppe som farger resten av dagen. En selger i godt humør selger bedre enn en i dårlig humør.
Er klimaendringer et nytt problem eller en gammel historie?
Klimaendringer både føles og beskrives som et moderne problem, men naturen har alltid vært i endring. Vi har hatt Den lille istiden, tørkeperioder og andre klimaendringer som har formet historien. Forskjellen i dag er at vi har teknologi som lar oss overvåke alt fra CO2-utslipp til smeltende isbreer. Vi vet mer, og vi ser mer.
Personlig mener jeg at den største trusselen mot klimaet på jorda er oss mennesker. Vi blir stadig flere som skal mettes, huses og forbruker stadig mer, noe som uunngåelig påvirker klimaet i negativ retning. Færre mennesker, bedre klima – en spissformulering, selvsagt, men ment for å illustrere poenget. Det er likevel ingen tvil om at global oppvarming akselereres av menneskelig aktivitet, noe NASA bekrefter. McKinsey anslår at klimaendringer vil påvirke en rekke sektorer i arbeidslivet, fra landbruk til forsikring. Dette understreker hvor viktig det er for bedrifter å tenke bærekraftig og utvikle strategier som møter fremtidens utfordringer.
Men også her handler det om hvordan vi forholder oss til informasjonen. Fokuserer vi for mye kun på katastrofene, eller bruker vi kunnskapen til å finne konkrete løsninger?
Dessverre er det ofte pengene som styrer verden, ikke politikken. Tenk på en TV-produsent som skaper kjøpepress fordi de har lansert en ny modell med 1 millimeter tynnere ramme. Mange bytter ut en fullt fungerende TV bare for å ha det siste. Hva hvis presset lå på produsentene i stedet? Hva hvis de kun fikk slippe nye modeller dersom de kunne vise til en vesentlig forbedring i funksjonalitet, holdbarhet eller bærekraft?
Det må da være lettere å endre holdningen til én produsent enn til millioner av forbrukere. Likevel er fokuset ofte på forbrukerne – der det er vanskeligst å skape endring. Kanskje vi bør begynne å følge pengestrømmene for å finne årsaken til miljøproblemene, i stedet for bare å følge CO2-målingene.
Informasjonssamfunnet: Når alt skjer, hele tiden
På 1800-tallet kunne en person leve et helt liv uten å høre om en krig i Asia eller en tørke i Afrika. I dag får vi alt servert i sanntid – og det er både en velsignelse og en forbannelse. Pew Research Center rapporterer at 64 % av voksne føler seg overveldet av informasjonsmengden de må forholde seg til daglig. Dette gjelder ikke bare nyheter, men også informasjon på jobb: e-poster, varsler, rapporter og møter.
Dette fører til det psykologer kaller beslutningstretthet, som er en tilstand der hjernen blir så overveldet av inntrykk at vi tar dårligere valg. Her kan vi lære av Arntzens observasjon om dårlig vær: Informasjonens kraft ligger ikke bare i hva vi vet, men i hvordan vi velger å forholde oss til det.
Hva kan vi lære av dette?
Verden er kanskje ikke blitt verre, men vi har aldri vært mer opplyste. Informasjon er en styrke, men også en utfordring. Hvordan vi håndterer denne overfloden – både hjemme og på jobb – kan ha stor betydning for vår mentale helse, vårt humør og vår evne til å ta gode beslutninger.
Forskning viser at hjernen har godt av å begrense inntaket av informasjon. En studie publisert i Cyberpsychology, Behavior, and Social Networking fant at en digital detox kan redusere stress og angst, samt forbedre generell velvære (Les mer her). En systematisk litteraturgjennomgang i Mobile Media & Communication viser også at digitale detox-intervensjoner kan forbedre helse, sosiale relasjoner, selvkontroll og ytelse (Les mer her).
Som han jeg møtte på kontorhotellet oppdaget, kan det å skape struktur rundt informasjonsforbruket gjøre en enorm forskjell. Ved å vente med å oppdatere seg på nyhetsbildet til etter arbeidstid, frigjorde han både fokus og energi til å prestere bedre. Inspirert av dette bestemte jeg meg for å prøve det samme. Jeg kuttet nyhetene i et par uker og merket en merkbar forskjell på både humør og fokus.
Men her er saken: Det føltes litt som å holde en grein på en busk – straks jeg slapp taket, spratt den tilbake til sin opprinnelige posisjon. Etter bare to uker var det lett å falle tilbake til gamle vaner. Kanskje var det for kort tid til å etablere en rutine, eller kanskje jeg bare burde ha holdt litt lenger ut.
Selvfølgelig, det kan hende man mangler de siste oppdateringene til small-talken ved kaffemaskinen. Men kanskje det er en anledning til å snakke om noe annet? Favorittboka di, helgeplaner, eller hvorfor kaffemaskinen alltid går i stykker når du trenger den som mest.
Poenget er at vi selv kan velge hva vi lar påvirke oss, og hvordan vi bruker informasjonen rundt oss. Forskning og personlig erfaring viser at små endringer, som å begrense nyhetsoppdateringer eller fokusere på det som virkelig er relevant, kan bidra til både bedre humør og bedre resultater – enten du er på jobb eller hjemme.
Så kanskje det er på tide å spørre oss selv: Hva slags informasjon velger vi å slippe inn – og hvordan lar vi den forme oss? Kanskje den viktigste nyheten er den du ikke leser i dag.
Kilder og referanser
- Arthur Arntzen, Den fordømte nordlendingen.
- Roser, M., Nagdy, M., & Ritchie, H. (2018). Our World in Data: «War and Peace».
- NASA. (2023). «Climate Change: Evidence and Causes».
- Pew Research Center. (2023). «Americans and Information Overload».
- McKinsey & Company. (2020). «Climate risk and response: Physical hazards and socioeconomic impacts».