Fravær i arbeidslivet har alltid vært et tema med stor betydning for både arbeidsgivere og ansatte. Høyt fravær kan signalisere utfordringer som dårlig arbeidsmoral, manglende trivsel eller helseproblemer, mens lavt fravær viser pålitelighet, ansvarsfølelse og engasjement. Men i dag der arbeidslivet preges av fleksible løsninger som hjemmekontor og stedsuavhengige arbeidsplasser, kreves en mer nyansert tilnærming. Hvordan kan vi balansere ansvar, helse og moderne arbeidsformer?

Arbeidsmoral som grunnpilar

Arbeidsmoral handler om hvordan vi forholder oss til ansvar og tilstedeværelse i jobbsammenheng. For meg har dette alltid vært en grunnpilar. Jeg har vært bevisst på å planlegge for å minimere konsekvensene av fravær, både for kolleger og arbeidsgiver. Det betyr å bruke fridager eller avspaseringstimer til private gjøremål som lege- og tannlegebesøk, slik at arbeidstiden går til nettopp arbeid.

Når jeg har gått inn i et prosjekt som krever mye tid og energi, har jeg alltid sørget for at andre oppgaver er godt tilrettelagt, slik at de kan håndteres uten problemer, selv om jeg skulle være fraværende. Det handler ikke bare om å være til stede, men også om å sikre kontinuitet og stabilitet. Denne tilnærmingen bygger tillit og bidrar til et velfungerende arbeidsmiljø. Målet er alltid å jobbe på en måte som gjør meg uavhengig – når fraværet mitt knapt merkes, vet jeg at jeg har gjort en god jobb.

Likevel har jeg lært at sterk arbeidsmoral må balanseres med hensyn til egen helse. Å ignorere kroppens signaler kan gi alvorlige konsekvenser, noe jeg selv har fått erfare.

Personlige erfaringer: Når ansvarsfølelse møter virkeligheten

Et av eksemplene på hvordan jeg har håndtert fravær, er perioden etter en paragliderulykke hvor jeg knakk ryggen. Jeg var sykemeldt i tre uker, og de to første ukene lå jeg på sykehuset, helt ute av stand til å jobbe. Så snart jeg ble utskrevet, gjorde jeg alt jeg kunne for å komme tilbake i arbeid.

Mot legenes anbefaling startet jeg med 60 % arbeidskapasitet, tre uker etter ryggbruddet, men det ble for mye for raskt. Den påfølgende uken måtte jeg redusere til 40 %, før jeg gradvis kunne jobbe meg tilbake til full stilling.

Denne perioden var imidlertid ikke uten utfordringer. Komplikasjoner etter feilmedisinering førte til at jeg en dag måtte akuttinnlegges på sykehus. Jeg hadde ignorert symptomene, men takket være kollegaenes insistering oppsøkte jeg akuttmottaket, etter at fastlegen insisterte på at det ikke kunne være så alvorlig i all den tid jeg hadde kommet meg på jobb, og derfor ikke hadde akutt-time før dagen etter. Det viste seg å være et livsviktig valg – legene fortalte meg at jeg sannsynligvis ikke ville ha overlevd til dagen etter om jeg ikke hadde meldt meg på akuttmottaket. Likevel skrev jeg meg ut etter bare to dager og møtte på jobb som vanlig.

Disse erfaringene lærte meg teorien om hvor viktig det er å lytte til kroppen, men jeg må innrømme at jeg i praksis fortsatt har en tendens til å sette meg selv i andre rekke. Jeg har ofte prioritert arbeidsgivers interesser fremfor egen helse, selv når det kanskje ikke har vært til det beste for noen av partene. Denne selvinnsikten har gitt meg et viktig perspektiv: lojalitet og ansvarsfølelse er uvurderlige egenskaper, men de må balanseres med egenomsorg for at de skal være bærekraftige over tid.

Hjemmekontor: En ny dimensjon av fravær

På samme måte som jeg har måttet lære meg å balansere ansvarsfølelse og helse etter ulykken, har hjemmekontor revolusjonert hvordan vi jobber og håndterer fravær. Fleksibiliteten gir ansatte muligheten til å jobbe selv ved lettere sykdom, noe som reduserer behovet for sykemelding. Samtidig kan hjemmekontor introdusere nye utfordringer, som at grensen mellom jobb og fritid viskes ut.

For meg har hjemmekontor vært et nyttig verktøy og en mulighet jeg har satt pris på, selv om jeg sjelden har benyttet meg av det. Jeg opplever at jeg jobber bedre og mer fokusert når jeg er på kontoret, og selv under covid, da hjemmekontor ble normen for mange, dro jeg daglig til kontoret for å opprettholde struktur og effektivitet.

Likevel har det vært viktig for meg å ha muligheten til hjemmekontor. Selv om jeg sjelden har brukt den, ønsker jeg fortsatt å ha fleksibiliteten det gir. Det handler ikke bare om praktiske løsninger, men også om friheten til å tilpasse arbeidshverdagen etter behov. Å balansere fleksibilitet med ansvarsfølelse er noe jeg alltid har vært bevisst på, og for meg er det viktig å kunne velge den arbeidsformen som lar meg yte mitt beste – både for meg selv og for arbeidsplassen.

Det er samtidig viktig å innse at hjemmekontor ikke er en mulighet for alle. Mange yrker krever fysisk tilstedeværelse og kan ikke utføres fra et skrivebord hjemme. Helsearbeidere, lærere, håndverkere, butikkansatte og sjåfører er bare noen få eksempler på yrker hvor fleksibiliteten vi forbinder med hjemmekontor, rett og slett ikke er mulig. Disse yrkene spiller en uvurderlig rolle i samfunnet og minner oss om at arbeidshverdagen varierer enormt fra yrke til yrke.

For de som har muligheten til hjemmekontor, bør det brukes med omtanke og respekt for de som ikke har den samme fleksibiliteten. Det handler om å verdsette muligheten, men også om å være bevisst på at den ikke er universell.

Lav terskel for fravær: En utfordring for arbeidsplassen

I en tid med økt fleksibilitet har terskelen for fravær blitt lavere. Noen tar private ærender i arbeidstiden, mens andre unnlater å møte opp ved mindre plager. Dette kan oppleves som urettferdig for kolleger som alltid stiller opp, og det kan skape friksjon i arbeidsmiljøet.

Samtidig må vi huske at helseutfordringer og kapasitet varierer fra person til person. Arbeidsgivere må tilrettelegge for en kultur som balanserer tydelige forventninger med forståelse og støtte.

Ansvar, helse og balanse

Lavt fravær handler ikke bare om å møte opp, men om å planlegge, ta ansvar og bidra til et godt arbeidsmiljø. Det krever også at vi prioriterer egen helse, slik at vi kan prestere over tid. Hjemmekontor og fleksible løsninger gir nye muligheter, men også nye fallgruver. Det er vårt ansvar som arbeidstakere å bruke disse mulighetene klokt, og arbeidsgiveres ansvar å legge til rette for en sunn balanse.

En helhetlig tilnærming til fravær

Fravær er en del av arbeidslivet, men hvordan vi håndterer det, definerer oss som kolleger og arbeidstakere. Ved å reflektere over våre egne valg og hvordan de påvirker både oss selv og andre, kan vi bidra til et arbeidsmiljø der både helse og ansvar får den plassen de fortjener. Balansen mellom å stille opp og å ta vare på seg selv er nøkkelen til et bærekraftig og meningsfullt arbeidsliv – for oss alle.

Fokus på psykisk helse og forebygging

Når statistikk viser at psykiske lidelser er en av de største driverne bak økningen i sykefravær, er det viktigere enn noen gang å reflektere over hvordan vi kan skape et arbeidsliv som forebygger utbrenthet og fremmer trivsel. Arbeidsplassen er ikke bare et sted for produktivitet – det er også en arena for samhold, støtte og vekst.

For arbeidstakere handler det om å kjenne egne grenser, lytte til kroppen og prioritere hvile når det er nødvendig. For ledere innebærer det å skape en kultur hvor åpenhet rundt psykisk helse blir normalisert, og hvor fleksible løsninger som hjemmekontor og gradvis tilbakeføring kan brukes for å støtte ansatte på veien tilbake etter sykdom.

Forebygging av utbrenthet starter med bevissthet. Det krever at vi stiller oss selv spørsmål som: Hvordan kan vi bidra til et miljø som styrker både den enkeltes helse og arbeidsplassens bærekraft? Hvordan kan vi bygge en kultur der ansvarsfølelse og egenomsorg går hånd i hånd?

Dette er refleksjoner som ikke bare gagner den enkelte, men hele arbeidsmiljøet. Ved å investere i psykisk helse og balanse i arbeidslivet kan vi redusere fraværet, øke trivselen og skape en arbeidsplass hvor både ansatte og ledere kan prestere og trives i lengden.

For videre lesning om dette temaet anbefaler jeg artikkelen Hvordan forebygge utbrenthet i arbeidslivet, som utforsker konkrete tiltak og strategier for å ta vare på psykisk helse på arbeidsplassen.