Da en ung markedsfører møtte sitt altfor tidlige endelikt, fikk han vite at han hadde et valg når det gjaldt hvor han skulle tilbringe evigheten: Himmelen eller Helvete. Han fikk lov til å besøke begge steder før han tok en endelig avgjørelse.
«Jeg vil se Himmelen først,» sa han, og en engel førte ham inn portene og ga ham en privat omvisning.
Inne var det fredelig og rolig, og alle menneskene satt og spilte harpe og spiste druer. Det så fint ut, men markedsføreren var ikke klar for å forplikte seg til en så søvndyssende evighet riktig ennå.
«Kan jeg se Helvete nå?» spurte han. Engelen pekte mot heisen, og han ble sendt ned i kjelleren, hvor han ble møtt av en av Satans lojale medarbeidere.
De neste tretti minuttene fikk han en guidet tur gjennom det som så ut til å være de beste nattklubbene han noensinne hadde sett. Folk festet høylytt og hadde det, unnskyld uttrykket, djevelsk gøy.
Da omvisningen var over, ble han sendt opp igjen, hvor engelen spurte om han hadde tatt en endelig beslutning.
«Ja, det har jeg,» svarte han. «Så fint som Himmelen er og alt det der, må jeg innrømme at Helvete føltes mer som mitt sted. Jeg har bestemt meg for å tilbringe evigheten der.»
Han ble sendt tilbake til Helvete, hvor han umiddelbart ble kastet inn i en mørk hule, lenket til en vegg og utsatt for tortur. «Da jeg var her på omvisning,» ropte han i smerte og frustrasjon, «så jeg barer, fester og alt mulig gøy! Hva skjedde?!»
Djevelen svarte: «Åh, det der? Det var bare markedsføringspresentasjonen.»
