Jeg har en teori om at det er lett å stjele en idé, og til og med lykkes på overflaten. Men å realisere den med samme kraft og suksess som idéhaveren, er ofte umulig. Derfor er jeg heller ikke redd for å dele idéene mine. For bak enhver god idé ligger det mye mer enn det man ser på overflaten.
En idé er egentlig bare toppen av isfjellet. Under overflaten ligger strategien, detaljene, intensjonen, timingen, følelsene man ønsker å trigge, og de små praktiske grepene som kan virke usynlige, men som er helt avgjørende for å lykkes. Den kunnskapen, intuisjonen og erfaringen som sitter i hodet til den som har tenkt det ut, får man ikke med seg bare ved å høre en enkel forklaring.
Det er litt som når en kokk deler en oppskrift. Du kan følge stegene til punkt og prikke. Men uten å forstå teknikken, råvarenes kvaliteter, temperaturen og rytmen i prosessen, vil resultatet aldri bli helt det samme.
På samme måte kan noen høre meg forklare en genial tjeneste som kan revolusjonere markedet. Jeg kan beskrive hvordan løsningen kan bygges, lanseres, og hvilke brukertriggere som skal sørge for at folk faktisk bruker den.
Jeg kunne til og med forklart at vi skal bruke AI. Men uten å utdype hvordan AI-en skal brukes, eller hvilke mekanismer som er avgjørende for suksess, blir det som å få en oppskrift uten å vite når du skal skru ned varmen, eller hvor lenge det skal kokes. Havet av muligheter gjør at det er lett å bomme på det viktigste.
Idéen kan kopieres på papiret. Men uten å forstå helheten, og hvorfor de små, nesten usynlige detaljene er avgjørende, blir resultatet sjelden like vellykket.
Når andre tar over en idé
Opp gjennom årene har jeg flere ganger opplevd at andre har fått ansvaret for å drive videre på en idé som ble foreslått i et møte. Jeg har også selv kjent på den kjipe følelsen av å ikke få være med videre på utviklingen av en idé jeg selv hadde skapt, og jeg har sett det skje med andre også. Noen ganger har det gått bra. Men veldig ofte har det ikke bare vært demotiverende for den som kom med ideen – det har også ødelagt sjansen for å lykkes.
For idéer er levende prosesser. De krever oppfølging, justeringer og videreføring av den opprinnelige tankegangen. Når den som ser helheten ikke får være med videre, øker risikoen dramatisk for at sluttresultatet blir halvhjertet, feilslått.
Tenk deg for eksempel at en ansatt på sentralbordet foreslår at selskapet bør satse på influenser markedsføring. Markedsavdelingen synes forslaget høres spennende ut, men setter i gang en kampanje sammen med en influenser, uten å involvere eller rådføre seg videre med idéhaveren. Det de ikke visste, var at personen som kom med idéen kanskje hadde fulgt en helt spesiell influenser over tid, visste nøyaktig hvem som traff målgruppen, og hadde innsikt som kunne vært avgjørende for at kampanjen skulle lykkes. I stedet blir det bare «en kampanje», uten det lille ekstra som kunne gjort hele forskjellen.
Et illustrerende eksempel:
Tenk deg at du utvikler et produkt spesielt rettet mot kinesiske turister. Du legger nøye arbeid i alle elementene, inkludert prisen – 88 kroner. Det er ikke tilfeldig. I kinesisk kultur forbindes tallet 8 med lykke, rikdom og suksess, og tallet 88 forsterker dette ytterligere: dobbel lykke.
En konkurrent snapper opp ideen og lanserer et tilsvarende produkt, men setter prisen til 70 kroner for å være billigere. På papiret kan det virke smart. I praksis bommer de fullstendig. De mister den kulturelle triggeren som gjorde produktet attraktivt i utgangspunktet.
Og det er nettopp dette som er kjernen: Idéer kan stjeles på overflaten, men sjelden i dybden.
Et annet eksempel:
Det er mange som tror at teknologi eller produkter alene skaper suksess. Men ofte er det brukeropplevelsen som avgjør. Vi ser det overalt – selskaper som kopierer hverandres produkter, men som likevel lykkes fordi de gjør ting litt enklere, litt mer forståelig eller litt mer tilgjengelig for brukerne.
Jeg har nevnt det før, og sier det igjen: Vi har én strømledning i Norge, men rundt hundre strømleverandører. Hvorfor? Fordi det finnes et marked for det. Og fordi noen har sett muligheten til å gjøre ting bedre, mer brukervennlig eller mer transparent enn konkurrentene.
Det viser at selv når selve produktet eller infrastrukturen er den samme, kan måten man presenterer, forenkler eller tilrettelegger på være det som skiller suksess fra fiasko.
Den ekte verdien ligger ikke bare i hva du gjør, men i hvorfor og hvordan du gjør det.
Derfor deler jeg idéene mine likevel
Selv om jeg vet at idéer kan stjeles, velger jeg å dele dem. Jeg tror på at den virkelige verdien ligger i evnen til å realisere idéene, ikke i å vokte dem i frykt for at noen skal kopiere.
Jeg vet én ting sikkert:
- Idéer kan stjeles på overflaten, men sjelden i dybden.
- Gjennomføringsevnen og forståelsen bak idéen er ofte den viktigste suksessfaktoren.
- Motivasjonen til idéskaperen påvirkes direkte av hvordan idéen håndteres.
- Involvering av opphavspersonen øker sjansen for at sluttresultatet faktisk blir bra.
Ingen kan kopiere en idé akkurat slik jeg hadde tenkt den, uten også å kopiere erfaringene, tankegangen og intuisjonen som lå bak. Så neste gang du sitter med en god idé, ikke vær redd for å dele den. Det er ikke idéen alene som forandrer verden. Det er du.
Men selv om frykten for idéstjeling som regel er større enn faren i praksis, kan det likevel være lurt å ta noen enkle grep for å beskytte seg – spesielt når idéene begynner å ta form. Og det trenger verken være dyrt eller komplisert.
I neste artikkel viser jeg deg et enkelt og gratis triks du kan bruke for å dokumentere idéene dine på fem minutter. Les videre: «Send det til deg selv – et lite triks for å beskytte store idéer.«
