Vi elsker titler. De skal være korte, gjenkjennelige og passe i en LinkedIn-boks. Men hva hvis du ikke passer i én boks? Hva hvis du jobber med idéer, mennesker, teknologi og strategi – uten nødvendigvis å bygge noe helt nytt, men heller videreutvikle det som finnes, se helheten, gjøre det forståelig og brukbart?
Hva hvis du, som meg, har fått høre at du er en “potet”? Eller en “generalist”? Kanskje “jack of all trades”, med et lite sukk. Du kan litt av alt, og mye mer enn folk tror – men hva er du egentlig?
Og som om ikke det er nok, så hender det også at du blir sett på som en slags bedreviter – fordi du kan uttale deg om mange ulike temaer. Ikke fordi du nødvendigvis vet alt, men fordi du har lært deg å lytte, observere, stille spørsmål – og se sammenhenger på tvers av fagfelt. Du har kanskje ikke dybdekunnskapen på alle områder, men du har en helhetsforståelse som gjør at du forstår hvorfor noe henger sammen, og kan bidra i alt fra diskusjon til løsning.
For min del ble løsningen å lage et nytt ord. Et nytt begrep. En ny tittel som endelig fanget hvem jeg er og hva jeg gjør: Idématerialist.
Et ord jeg trengte – og som flere kan eie
Jeg har jobbet i skjæringspunktet mellom teknologi, mennesker og forretning i mange år. Jeg har ledet prosjekter, utviklet konsepter, bygget broer mellom avdelinger – og alltid vært drevet av ett spørsmål: Hvordan får vi dette til å fungere i praksis?
Da jeg jobbet som Product Manager, besto mye av jobben i å omsette gründerens idéer og visjoner til konkret handling. Og som Sales Engineer, når country manageren snakket om utfordringer i markedet, gjorde jeg research, formulerte budskap – og snudde det til en mulighet. En pitch vi faktisk kunne vinne med.
Men da jeg for første gang i livet ble arbeidsledig og måtte finne ut hva jeg egentlig ville jobbe med – og hvor jeg faktisk passet inn – ble det vanskelig. For hvordan skulle jeg få andre til å forstå meg, når jeg ikke en gang klarte å definere meg selv?
Til nå har jeg brukt tittelen Product Manager, fordi den favner så bredt. Noen ganger har jeg brukt produktutvikler, fordi jeg ofte videreutvikler tanker, konsepter, idéer og produkter. Men så sa en god venn av meg – en med doktorgrad, lærer, journalist, PR- og markedsføringsrådgiver og forfatter, at ingen av disse titlene egentlig passet på meg.
«Produktutvikler er du i alle fall ikke. Det blir for snevert – dessuten utvikler du jo ikke produkter fra bunnen av. Du gjør dem bedre, tydeligere, mer salgbare. Det er noe annet. Og det handler jo ikke bare om produkter heller – folk tenker ofte på noe fysisk, men du jobber jo med idéer og konsepter også.»
Han foreslo blant annet “produktvitaliserer”. Det var nærmere – men fortsatt ikke helt meg. Så jeg gikk i tenkeboksen. Og ut kom idématerialist. Ikke som et buzzord. Men som et speil – og en identitet.
Hva er en idématerialist?
Idématerialist (substantiv)
En person som gjør idéer virkelige, forståelige og verdifulle.
En idématerialist trenger ikke nødvendigvis være den som klekker ut revolusjonerende idéer, bygger noe fra bunnen eller gjennomfører det tekniske selv. Det handler ofte om noe annet – om å se muligheter, skape forståelse og sørge for at det fungerer i virkeligheten.
En idématerialist:
- Ser potensialet i en idé – og gjør den om til noe praktisk.
- Forstår både teknologien og menneskene den skal fungere for.
- Formidler komplekse konsepter så andre faktisk forstår dem.
- Får idéer til å fungere – ikke bare i teorien, men i virkeligheten.
Et konkret eksempel var et prosjekt der de sto fast – ikke fordi idéen var dårlig, men fordi den ikke traff riktig. Frykten for å gå ut med noe uferdig, og bli overkjørt av konkurrenter som allerede var i markedet, gjorde at prosjektet måtte holdes hemmelig – i stedet for å jobbe fritt og transparent med å realisere det. De kom derfor aldri i gang med en MVP. Det ble venting, justering og usikkerhet, i stedet for testing og læring.
Ved å endre hvordan løsningen ble presentert, og hvordan vi vinklet budskapet, klarte vi å snu både skeptikere og tidligere konkurrenter til samarbeidspartnere. Vi endret ikke selve produktet – bare hvordan det ble forstått. Og det var nok.
For en idématerialist er ikke problemer utfordringer noe som stopper deg – de er idéer som ennå ikke fungerer. Jeg pleier å illustrere hvor bredt dette kan gjelde, sånn her:
«Jeg har en idé om å lese e-post, men e-postserveren har krasjet. Så nå må det problemet materialiseres før idéen kan realiseres.«
Et annet eksempel kom ikke fra et prosjekt, men fra en kafé. Jeg var på en kafé og så at kunder som sto i kø, ble ignorert av betjeningen, som var opptatt med andre oppgaver. Etter noen minutter begynte folk å gå. Ikke fordi de var utålmodige – men fordi de ikke en gang følte seg sett. Et enkelt «Hei, jeg er straks med deg!» kunne ha endret alt.
Det er slike detaljer som gjør en forskjell – ikke bare i salg og service, men i alt vi bygger. Idématerialisten ser disse tingene. Ikke fordi vi nødvendigvis vet best, men fordi vi observerer, kobler og ser helheten – i alt fra teknologivalg til kroppsspråk bak en kafédisk.
Hva kjennetegner en idématerialist?
Vi finnes i mange former. Noen jobber med produktutvikling. Andre med strategi. Noen bygger egne bedrifter, mens andre jobber i skjæringspunktet mellom teknologi, kommunikasjon og brukeropplevelse. Men vi har ofte noen fellestrekk.
I mitt tilfelle ser jeg en tydelig rød tråd – og det er nettopp det ordet idématerialist fanger:
- Tverrfaglig forståelse
Jeg knytter sammen teknologi, marked, strategi og psykologi på en praktisk måte.
- Evne til å gjøre komplekst enkelt
Jeg har et gjennomgående fokus på forenkling, brukervennlighet og tilgjengelighet.
- Refleksjon og erfaring
Jeg bygger på egne erfaringer og formidler med troverdighet – ikke nødvendigvis teori.
- Formidlingsglede og tydelighet
Jeg liker å oversette idéer og konsepter til noe folk forstår og kan bruke.
- Perspektivendring som metode
Jeg vet at en liten endring i vinkling, tilnærming eller kommunikasjon ofte er det som skal til for å skape verdi.
Hvordan en idématerialist jobber
For meg handler det ikke om å velge én hatt. Jeg bærer flere – og bytter dem når situasjonen krever det. Idématerialisten jobber med idéer, men også med gjennomføring. Med teknologi, men også med mennesker. Med strategi, men også med detaljer. Med montasje, men også med salg. Med support, men også med markedsføring.
- Vi stiller de riktige spørsmålene tidlig.
- Vi ser produkt, marked og bruker i samme bilde.
- Vi avdekker hull før de blir problemer.
- Vi utfordrer uten å være vanskelige.
- Vi bygger eierskap og forståelse – på tvers av siloer.
Og med dagens teknologi er det faktisk lettere enn noen gang. Verktøyene vi har tilgjengelig lar oss prototype, teste, justere og formidle ideer raskere enn før. Det som tidligere krevde et helt team og lang tid, kan nå løses av én person med riktig innsikt, god struktur og et par åpne faner.
Men hvordan blir man egentlig en idématerialist? Det handler ikke om utdanning – men om et tankesett. En holdning som enten bygger på utdanningen din, eller på kompetansen du har tilegnet deg på andre måter.
Hvordan blir man en idématerialist?
Ingen blir idématerialist over natten. Det er ikke en tittel du får utdelt – det er noe du blir gjennom erfaring, nysgjerrighet og refleksjon. Det handler om nysgjerrighet, vilje til å lære – og evnen til å gjøre idéer praktiske, forståelige og verdifulle.
Du må være en som ser og lytter. Som tenker: Hvordan kan dette fungere i praksis? Du må tørre å være den som spør “hvorfor” og “hva om” – selv når det ikke finnes et klart svar.
En idématerialist:
- Observerer konstant, og lærer av alt – både folk, feil og fakta.
Du lærer om barneoppdragelse, selv om du ikke har barn. Om ledelse, selv om du ikke har en lederrolle. Du snapper opp dynamikker i møter, i køen på butikken, eller i en e-posttråd mellom kollegaer. Du legger merke til hva som funker – og hva som ikke gjør det – og du lagrer det. Du kobler. Reflekterer. Lager mentale notater du kanskje ikke en gang vet at du har – før de plutselig kommer til nytte i en helt annen sammenheng.
- Bygger erfaring på tvers av fagfelt, og kobler det sammen.
Du har kanskje ikke dybdekunnskap om alt, men du har et overblikk. Du ser hvordan ting henger sammen, og du vet når det er smart å spørre, samarbeide eller sette grenser. Du tenker tverrfaglig av natur – og bidrar til å bygge bro der andre holder seg til sine siloer.
- Ser utfordringer, ikke problemer.
En idématerialist ser ikke problemer – bare utfordringer. Idéer som er muligheter som venter på å bli forstått, utviklet og løst.)
Og viktigst av alt: Du må ha vilje til å gjøre idéer forståelige og virkelige – selv når ingen har bedt deg om det. For ofte er det nettopp det som trengs. Det er her E+1-tankegangen kommer inn – du gir litt mer enn forventet, ser litt dypere enn det som blir sagt, og skaper verdi før noen rekker å be om det.
Bruksområder og forslag til tittel
Er du en idématerialist selv, men fortsatt står med “potet” i CV-en? Kanskje dette kan være din nye introduksjon:
Tittel:
[Navn] – Idématerialist
Signatur:
Idématerialist | Fra idé til virkning
Min pitch:
Jeg er idématerialist. Jeg gjør idéer tydelige, gjennomførbare og verdifulle – med helhet, innsikt og et lite dryss E+1. Noen finner opp hjulet. Jeg sørger for at det ruller.
Fra potet til profesjon
Dette handler ikke bare om ord. Det handler om identitet – og om å ta eierskap til den unike rollen du spiller i en verden som ofte premierer spesialisering over helhet.
Når jeg sier idématerialist, sier jeg samtidig:
- Jeg vet hva jeg bringer til bordet.
- Jeg vet hvordan idéer, og
problemerutfordringer, blir til løsninger. - Og jeg vet hvordan man får ting til å fungere i virkeligheten – sammen med andre.
Så neste gang noen spør hva du er – og du kjenner at «rådgiver», «generalist» eller «potet» ikke treffer helt – prøv det nye ordet. Idématerialist.
Det er ikke bare en tittel. Det er en måte å tenke på. Og kanskje passer den deg også.
