Beuforts vindskala

Raymond Sebergsen

Tromsø

Beuforts vindskala

Dette er en internasjonal skala fra 0 - 13 utviklet av admiral sir Francis Beaufort på begynnelsen av 1800-tallet. Den ble mot slutten av 1800-tallet godkjent av den internasjonale meterologiske komite og brukes fortsatt.

Her er hele skalaen selv om vinder over laber bris etter min menig ikke er veldig relevant for paragliding i Tromsø.

Du vet jo hvor fort paraglideren din flyr, så spørsmålet handler jo litt om i hvor stor grad du synes det er gøy å stå i ro i lufta (evt.rygge bakover), eller om du ønsker å fly fremover.

Navn

m/s

knop

km/t

Virkning på land

Virkning på sjøen

Stille

0 - 0,2

0 - 1

0 - 1

Røyk stiger rett opp

Blikkstille

Flau vind

0,3 - 1,5

1 - 3

1 - 5

Vindretning sees på røyken

Antydning til krusninger på havflaten

Svak vind

1,6 - 3,3

4 - 6

6 - 11

Følbar, rører på bladene på trærne, løfter en vimpel

Små og korte, men tydelige bølger

Lett bris

3,4 - 5,4

7 - 10

12 - 19

Lauv og småkvister rører seg. Vinden strekker lette flagg og vimpler.

Småbølgene begynner å toppe seg, skum dannes

Laber bris

5,5 - 7,9

11 - 16

20 - 29

Vinden løfter støv og løse papirer, rører på kvister og smågreiner, strekker større flagg og vimpler.

Bølgene blir lengre, en del skumskavler

Frisk bris

8 - 10,7

17 - 21

30 - 38

Småtrær med løv begynner å svaie

Middelstore bølger dannes

Liten kuling

10,8 - 13,8

22 - 27

39 - 50

Store greiner svaier, telefontråder kviner. Det er vanskelig å bruke paraply. En merker motstand når en går.

Store bølger begynner å dannes

Stiv kuling

13,9 - 17,1

28 - 33

51 - 61

Hele trær rører på seg. Det er tungt å gå mot vinden

Sjøen hoper seg opp

Sterk kuling

17,2 - 20,7

34 - 40

62 - 74

Vinden brekker kvister av trærne. Tungt å gå mot vinden.

Middels høye bølger av større lengde

Liten storm

20,8 - 24,4

41 - 47

75 - 86

Hele store trær svaier, greiner brekker. Små bygningsskader, takstein kan blåse ned.

Høye bølger

Full storm

24,5 - 28,4

48 - 55

87 - 101

Sjelden inne i landet. Trær rives opp med rot, store bygningsskader.

Svært høye bølger

Sterk storm

28,5 - 32,6

56 - 63

102 - 120

Sjelden, men med store ødeleggelser.

 

Orkan

Over 32,6

Over 63

Over 120

Forekommer meget sjelden. Uvanlig store ødeleggelser.

 

Tekst og bilder på denne nettsiden er copyright-beskyttet (ref. Åndsverksloven og Bernkonversjonen (1886)), og kan ikke brukes uten å ha innhentet skriftlig tillatelse fra Raymond Sebergsen på forhånd.

Opprinnelig ble de enkelte vindstyrkene betegnet etter den mest hensiksmessige seilføring. For eksempel stor-, mers- og bramseilskuling. Men nå skjer inndelingen etter den målte vindhastighet angitt i Bf. F.eks. BF3 for lett bris eller BF4 for laber bris.

Til hver vindstyrke følger også en internasjonal standardbeskrivelse som gjør det mulig å angi vindstyrken i beaufort med en akseptert nøyaktighet.

I paragliding kaller vi flyging i vinder opp til og med svak vind for skliturer dersom det ikke er termikk (oppgående luftstrømmer) med i bildet. Lett bris til laber bris er ønskelig for oss som ønsker å fly heng på vind som presses opp når den møter f.eks. fjell.

Jeg bruker å si at hvis man kjenner at man kjenner motstand når man lener seg mot vinden, så er den rundt 7ms.Frisk bris føles derfor så kraftig at jeg ikke ønsker å starte paraglideren.

Men her kommer jo momentet med komprisjon på start inn i bildet. Det kan på flere av våre starter i Tromsø blåse frisk bris på start, men være laber eller lett bris i lufta. Men aldri ta sjansen på å starte i håp om at du står i en komprisjon dersom du ikke vet hva du gjør. Siden de fleste av våre starter er nært sjøen, er mitt inside tips å følge med på sjøen som ofte viser antydlinger til brytning i toppene når vinden er 5-6ms.

Min erfaring er også at vinden kjennes sterkere ut i kulda om vinteren enn hva den gjør når lufta er varmere på sommeren.