Vind er luft i bevegelse, og oppstår i utgangspunktet som følge av temperaturforskjeller som i sin tur skaper forskjellige lufttrykk. Lufta er ikke egenrådig, men deler gjerne litt av seg og utligner trykkforskjellen mellom et høytrykk og et lavtrykk ved flytte luft fra høytrykket til lavtrykket. Og jo større trykkforskjell det er, jo mer vind ender vi opp med. Den velkjente solgangsbrisen vi opplever i Tromsø er forøvrig en følge av slike trykkforskjeller.

Nå som vi vet hvordan vind oppstår er det vel på tide å komplisere det bitte litt ved å introdusere den såkalte corioliseffekten. Hadde jorda ikke rotert, ville lufta beveget seg i en rett linje fra høytrykk til lavtrykk. Men slik er det ikke. Jorda roterer jo, og vinden følger derfor sirkulære baner inn mot lavtrykket. Vinden bøyer av mot høyre her nord og mot venstre på den sørlige halvkule som følge av jordrotasjonen. Det er altså ikke vinden som endrer retning, men bakken.

Dette var det en vis mann med navn Coriolis som fant ut en gang på 1830-tallet.

Og det er forresten corioliseffekten som er årsaken til myten om at vannet renner ned sluken i vasken mot klokka i Australia og med klokka her nord. Dette er en sannhet med modifikasjoner. For at det skulle bli slik har man regnet ut at vasken måtte ha vært rund og ha en diameter på minst 10 meter og sluken måtte vært tilsvarende veldig liten. En slik vask har jeg ikke sett... og hvis det var vasken, ja da skulle jeg likt å se flatskjermen i DET huset :)