22. februar 1980: 212 mennesker er om bord på boligplattformen Alexander L. Kielland i Nordsjøen. Alt virker normalt – helt til en sveisesøm ryker. Plattformen begynner å krenge på bare sekunder, panikken sprer seg, folk kaster seg i det iskalde vannet. Noen rekker ikke frem til livbåtene, og 123 mennesker mister livet.
På 14 minutter går plattformen fra stabil til totalforlis. Familier mister sine kjære. Liv ender i kaos og frykt – alt på grunn av en feil som var kjent, men aldri tatt på alvor.
I ettertid avdekkes det som ikke burde skjedd: Sveiseskader og konstruksjonsfeil var rapportert i forkant, men ingen gjennomførte tiltakene som kunne forhindret katastrofen. Sprekken som endte i 123 tapte liv, kunne vært unngått.
Leksjonen som kom for sent
Ulykken med Alexander L. Kielland ble et vendepunkt for sikkerheten i norsk oljeindustri. Etter katastrofen kom strengere krav til sveiseinspeksjoner, materialkvalitet, evakueringsrutiner og beredskap. I dag er norsk oljeindustri en av de sikreste i verden, mye takket være disse lærdommene.
Dette fenomenet går igjen på mange områder:
- Titanic lærte oss at livbåter ikke kan være en ettertanke.
- Flyulykker fører kontinuerlig til bedre reguleringer, strengere sjekklister og bedre pilottrening.
- Store branner formet moderne byggestandarder og rømningsveier.
Hver gang en feil får fatale konsekvenser, lærer vi noe nytt. Men ofte kommer denne lærdommen i kjølvannet av en tragedie.
Når HMS blir en propp i systemet
For hver stor ulykke innføres nye krav og rutiner. Men noen ganger går pendelen så langt at vi nesten drukner i formaliteter:
- Arbeid stoppes fordi en refleksvest mangler – i dagslys.
- Verktøy sjekkes tre ganger før bruk, men brukes aldri fordi prosedyrene blir for tidkrevende.
- Papirmølla vokser, mens den faktiske sikkerheten står på stedet hvil.
Sikkerhet kan ikke forhandles bort, men vi må stille oss spørsmålet: Når går vi fra nødvendig sikring til overdrevent kontrollregime?
Hva skjedde med sunn fornuft?
I paragliding er hovedregelen at mangler du luftvett, så får du ikke fly. Du kan ha all verdens kunnskap, men mangler du dømmekraft i lufta, settes du på bakken. Tenk om en lignende holdning fantes i HMS? At man kunne bevise både kunnskap og vurderingsevne – og dermed slippe overdreven papirvelde i situasjoner der sikkerheten allerede er ivaretatt.
For er det egentlig logisk at en erfaren elektriker ikke kan bytte en enkel lyspære på jobb uten å fylle ut fem skjemaer? Hvis sikkerhet skal fungere, må den også gi mening.
Feilene du bør gjøre (for å lære)
Vi lærer av feil – særlig de vi ikke kunne forutse. De kan gi oss ny innsikt og føre til bedre løsninger. Her er noen feil du bør tillate deg (eller andre) å gjøre for å vokse:
- Tro du har rett – og oppdage at du tar feil
Det er smertefullt å innrømme feil, men det er også kilden til reell vekst. Mange geniale løsninger startet som feilslagne forsøk. Tenk bare på Post-it-lappen, som opprinnelig skulle vært et supersterkt lim. - Ta en snarvei – og lære hvorfor det var en dårlig idé
Snarveier kan se fristende ut, men ofte straffer det seg i etterkant. Denne typen feil gir deg uvurderlig innsikt i hvorfor man ikke bør kutte hjørner i prosesser. - Feilprioritere – og kjenne konsekvensene
Har du brukt tid på feil ting? Da har du sikkert lært hva som faktisk gir verdi, og hva som bare ser bra ut på papiret. Evnen til å justere kursen er nøkkelen til å lykkes over tid. - Overbeskytte barna – og innse at det slår tilbake
Det er naturlig å ville skjerme barna mot alle farer, men uten egne erfaringer lærer de aldri å stå på egne bein. Akkurat som når man lærer å sykle, må man få kjenne litt på bakken for å mestre balansen. - Droppe backup – og aldri gjøre feilen igjen
Først når harddisken krasjer forstår du virkelig verdien av backup. Det samme gjelder i arbeidslivet: Har du en reserveplan hvis prosjektet mislykkes? Sunn planlegging sparer deg for store problemer senere.
Feilene du aldri bør gjøre
Noen feil er så alvorlige at de kan koste liv, helse eller store verdier. Disse feilene må vi for enhver pris unngå:
- Ignorere varsellampene
Store kriser oppstår ofte fordi advarsler ble oversett. Enten det er ingeniører som advarer om teknisk svikt, eller økonomer som roper om overopphetede markeder, koster ignorering dyrt. - Spare penger på kritiske områder
Det kan virke fristende å kutte kostnader, men hvis du sparer på kvalitet i grunnleggende sikkerhet eller vedlikehold, risikerer du mye høyere kostnader i fremtiden – både økonomisk og menneskelig. - Stole blindt på at systemet fungerer
Alt fungerer – helt til det ikke gjør det. Enten det er markedet som «alltid går opp» eller IT-systemer som aldri krasjer, før eller siden kommer dagen med feil. Uten jevnlige tester og stresstester er du sårbar. - Glemme at livet er uforutsigbart
Som paraglidere vet: været kan skifte brått. Du bør alltid ha en plan B eller en reservefallskjerm – i overført betydning gjelder dette også i arbeidslivet. Tenk alltid på hva du gjør dersom planen ikke holder.
Konklusjon
Alle gjør feil – men ikke alle feil gir samme læringsverdi. De beste feilene gir oss ny innsikt, bedre ferdigheter og en mer robust tilnærming til utfordringer. De verste feilene skjer når vi allerede vet bedre, men velger å ignorere varsellamper eller ta kostbare snarveier.
Livet handler ikke om å unngå alle feil, men å sørge for at feilene vi faktisk gjør, er de vi kan lære noe av. Spørsmålet er ikke om du kommer til å gjøre feil – det er hvilke feil du velger å gjøre.
Når du fokuserer på riktig sikkerhet, sunn fornuft og evnen til å lære av erfaringer, står du sterkere i møte med enhver utfordring – enten den er liten eller livstruende.
