Når mulighetene plutselig byr seg, gjelder det å tenke raskt – men også å huske hvem som egentlig styrer showet. Noen ganger kan litt tålmodighet og respekt for sjefen være forskjellen mellom paradis og kontorlandskap.
En selger, en administrasjonsmedarbeider og sjefen deres er på vei til lunsj da de finner en antikk oljelampe. De gnir på den, og en ånd dukker opp.
«Jeg gir dere én ønskedrøm hver,» sier ånden.
«Jeg først! Jeg først!» sier administrasjonsmedarbeideren. «Jeg vil være på Bahamas, kjøre speedbåt, helt bekymringsløs.»
Poff! Hun er borte.
«Jeg neste! Jeg neste!» sier selgeren. «Jeg vil være på Hawaii, slappe av på stranden med min egen massør, ubegrensede Pina Coladas og kjærligheten i mitt liv.»
Poff! Han er borte.
«Ok, din tur,» sier ånden til sjefen.
Sjefen svarer rolig: «Jeg vil ha de to tilbake på kontoret etter lunsj.»
Moralen er: Vis respekt – og la alltid sjefen få snakke først.
